Torsdag kom Mona Skjong og fotograf Vetle Farstad, fra Sunnmørsposten, hjem til oss. Resultatet kan du lese i dagens avis. I tillegg til å fortelle historien vår, nevner hun også våra kamp om å få de timene Daniel trenger med en til en i barnehagen, og hvilke økonomiske utfordringer som møter oss, med tanke på den store påbygningen vi må ha, for at Daniel skal kunne bo hjemme. En tenker jo at kommunen, eller forsikringen i barnehagen, der hvor ulykken skjedde, dekker dette. Men det gjør det desverre ikke.
Sunnmørsposten har også pratet med styrer i Vegsund barnehage. I VG sa han at de ikke hadde gjort noen endringer i rutinene, men i Sunnmørsposten kommer det frem at de har fjernet hoppestrikka. Dette er selvsagt den største forandringen i rutinene de kunne ha gjort.
Å ha hoppestrikk i barnehager er risikosport, spesielt om barna får leike med det uten tilsyn. Barn på 3 år er for små til at de skjønner konsekvensene av det de gjør. De klarer heller ikke å bruke hoppestrikken til den leiken som er meningen, i stedenfor leker de hund, snurrer det rundt seg, tar det med oppi leikeapparat osv. At det var hund Daniel leiket i leikeapparatet er godt mulig. Rett før ulykken, brukte nemlig noen andre barn strikket til hundelek på bakkenivå. Men barnet som var hund da, hadde strikket rundt magen. Hos Daniel var det snurret to ganger rundt halsen. Og festet i lekeapparatet. Så gikk han for å skli...
Hei Karina,
SvarSlettda jeg leste at dere skulle få bygge på huset tok jeg det for gitt at det var dekket av forsikringen. Er det virkelig fakta at dere må betale det selv??? Jeg blir helt matt i kroppen her jeg sitter. Det er bare så feil, så utrolig urettferdig og feil...
Jeg har skrevet det i tidligere innlegg og må gjenta meg selv her - hoppestrikk hører ikke hjemme i barnehagen, og du nevner alle grunnene til hvorfor det ikke hører hjemme der i innlegget ditt i dag. Hårene reiser seg bare tanken på det som skjedde med Daniel, det skulle ikke ha skjedd. Jeg er av den oppfatningen at barn skal være under tilsyn hele tida mens de er i barnehage - det skal ikke være mange minuttene mellom hver gang det foretas sjekk av hvor hvert enkelt barn befinner seg.
Gleder meg til å lese om Daniels kamp, selv om jeg vet at det blir nok et stykke tøff lesing. Bra at Daniel selv er så flink og at han har slik en tøff og ståpå-familie som han har. Heldige Daniel, og heldige dere :-)
Go'klem
Hei sterke, modige Karina! Jeg kjenner deg ikke, men jeg har grått mange gang til bloggen din. Både triste tårer for alt det vonde du beskriver, men også glade tårer, når du forteller om Daniels framgang. Etter ulykken skjedde, tenkte jeg mye på hvordan det gikk med den lille gutten, som er på alder med min egen sønn. Etter at jeg kom over bloggen, har jeg lest den jevnlig, og jeg synes du er modig som forteller så ærlig om livet etter ulykken, og sterk som kjemper for at Daniel skal kunne få det best mulig, uten å gi opp når du møter motstand. Vil bare sende deg en stor klem, og håper at Daniel fortsetter å gjøre framskritt.
SvarSlett