Sightseeing Oslo onsdag 18 juli!

Siden storebror aldri hadde vært i Oslo, la vi opp for en heldag der han skulle få se "det viktigste"! Desverre ble han sjuk da vi kjørte hjem fra venninna mi tirsdagskvelden, og vi såg for oss en heldag på et hotellrom. Pappa sprang på apoteket onsdags morgen for og høre om Sebastian kunne ta Imodium, og kom hjem med Gem. Gem er ikke akkurat Imodium ;) Og han nektet selvsagt og drikke det. Heldigvis stabiliserte magen seg såpass etterhvert, at vi likevel turte og bevege oss ut på gatene.

Siden vi ikke hadde så mange timene på oss, var operataket, slottet, Aker brygge og regjeringskvartalet dagens mål.

Plaza ligger like i nærheten av Operataket, så tok oss bare noen få minutter og gå dit. Og det var jo greit første mål, med tanke på forma til Sebastian.


Operaen i Oslo, et fantastisk byggverk!


Storebror utforsker taket :)


Bildebevis på at jeg også var med ;)


Guttane har oppdaget et kunstverk ute i sjøen.


Tørr vi og gå opp her da?

Vi hadde en ubehagelig opplevelse på vei oppover mot toppen. Ei dame i en elektrisk rullestol hadde ikke sett advarselen om høydeforskjeller, og kom susende oppover. Vi slapp og ringe nødnummeret, men det var nok like før. Daniel ble fryktelig redd, og jeg skal innrømme hjerte slo ganske heftig ei lita stund. Det kunne gått virkelig gale, så ho var utrolig heldig. Også håper jeg mannen hennes tok godt vare på henne etterpå og fulgte råda mine om og ta henne med til legen ;)


Oppe på toppen :) Flott utsikt!

Etter operataket, ruslet vi oppover gågaten mot slottet. Vi var veldig heldige med været, og koset oss skikkelig alle fire.


Her har vi nettopp spist lunsj på MAX. Sebastian er spent på hvordan slottet ser ut!


Sebastian med slottet i bakgrunnen :)


Her bor kongen og dronningen, Daniel!


Ruslet oss en tur i slottsparken også :)


Guttane mine ♥


Ut på tur, aldri sur :)

Daniel elsker og være på tur, han elsker og være sammen med oss, og elsker at det skjer litt rundt han. Og blir han engstelig for noe, så er jo fanget til mamma og pappa like ved.

Etter slottet gikk vi på Ben & Jerry isbar. Nam! :) Jeg hadde aldri smakt is fra de før, men den falt virkelig i smak :) Så var planen og finne regjeringskvartalet. Og her er det snakk om bønder i byen altså;) Hvor og hvordan osv.. Uansett så rotet vi oss bort, og plutselig var vi ved Aker brygge :) Sebastian begynte og bli temlig sliten etter all gåinga. Så vi hvilte oss på en benk ei stund. Vi hadde god underholdnign av "Gullmannen".


Daniel gav "Gullmannen" litt penger, og han ble fornøyd! :)

Etter en hvil, var Sebastian sånn passe klar for den lange gåturen hjem. Magnus viser vei mot regjeringsbygget (trodde vi), og vi rotet oss nok bort, enda en gang. Etter at vi hadde gitt opp, og skulle prøve og finne veine til hotellet igjen, sto vi plutselig utenfor Regjeringen. Sebastian syntes selvsagt det var litt spennende, og kikket mellom sprekkene på inngjerdingen, for og se om han fikk sett noe. Det nærmet seg ettårs dagen for terrorangrepet, og han, og vi, har hatt mange tanker om det som skjedde, så det var godt og ha vært der.

Så var det strake veien tilbake på hotellet for og slappe av! Jeg hadde avtalt med en barndomsvenn av Magnus, som bor i Oslo, at han skulle overraske han med et besøk, så det var hyggelig. Og Magnus ble veldig overrasket ;)


Daniel og Mikke, en barndomsvenn av Magnus!

Da vi la oss for kvelden, var vi alle enige om at det hadde vært en veldig fin dag, vi var alle ganske så sliten og klare for nye eventyr dagen etter ;)

Akkurat nå!

Besøk av Eric, de ser på Knerten :)

Tannfeen har vært på besøk!

ENDELIG!

17 juli mistet Daniel sin første tann. Det var hans høyre fortann, nede, som fikk æren av og være først. Daniel var bare såååå overrasket og fornøyd :) Og vi andre like så! ♥ Vi hadde jo tenkt at vi kom til og få et lite varsku, som at det ville blø litt, eller at tanna ville henge litt ekstra, men neida. Plutselig var den bare borte. Heldigvis fant storebror den på Daniel sitt bord på rullestolen. Mye kjekkere det, enn at han hadde svelgt den, spesielt med tanke på hvor mye vi hadde pratet om Tannfeen de siste ukene ;)


En tålmodig tannfe venter på at hun skal få tanna til Daniel!

Vi hadde gått av Kiel-båten den dagen, sjekket inn på Plaza hotell i Oslo og sust avgårde til Nesodden for og besøke mi kjære venninne, samboer og en liten, nyfødt krabat ♥ Så det var der den store begivenheten fant plass! Og alle ♥ gledet seg :)

Vi trodde jo alle at Daniel ikke kunne bli noe søtere enn det han allerede var, men det kunne han da altså bli!


Sukk hjerte, men brist ikke ♥


Her har vi kommet tilbake til hotellet, og fått lagt tanna i vann! Så er det bare og vente i spenning! Skal tro om vi får sove??


Når vi våkner dagen etter er tanna borte, men der ligger masse penger!


Ikke vet jeg hvor mye Tannfeen bruker og legge igjen, men Daniel fikk endel ;)

Daniel er i hvertfall storfornøyd! Og bare til og spise opp, der han sitter og gliser, med ei tann mindre ♥ Nå venter vi egentlig bare på at han mister venstre fortann nede og! ;) Og det begynner og går opp for meg at den lille Kjempen vår snart nærmer seg fem og et halvt år ♥

Ha ei god natt alle sammen :) I morgen er det barnehage igjen for Daniel, og jobb for pappa Magnus, etter 4 uker med ferie. Jeg og storebror er ikke helt ferdig med våra ferie enda! :) Men sommeren har gått aaalt for fort!! Godt vi har mange gode minner og bilder, så vi kan mimre!

Klem Karina og Daniel ♥

Ny hodestøtte på rullestolene :)

I dag fikk vi skiftet ut hodestøtten på X:panda rullestolene til Daniel. Et skritt i riktig retning! Hodestøttene er en av de tinga som har komt til oss i løpet av den siste uken! Og Daniel satt veldig fint med denne nye hodestøtten, og han har større mulighet for og se hva som skjer på siden for han. Jeg likte denne veldig mye bedre enn den han hadde :)


Daniel har litt han vil ha sagt når jeg driver og knipser i vei ♥


Mye mindre hodestøtte, og han får sett hva som skjer til siden :)Han skulle nok helst likt og sett hva som skjer bak han også ;)


Før!


Nå! Søtnosen ♥


Forskjellen!


Tror ikke dere verdens beste nabojente kom på døra med "nybakte rester" da!! Magnus hadde allerede tatt sin muffins! Han sa bare: "Tuller du??" Så var den borte.. hihi :)) Veeldig gode! Tusen takk Elisabeth ♥ ♥ Tror vi får ansette deg som kokk her hjemme når du blir 16 år ;)

I Ålesund er det fint vær og varmt. Magnus har gått ut for og male litt hus (Satser på og bli ferdig med det i disse dager), og Daniel har seg en liten hvil. Jeg skal henge ut litt klær på tørk, har endel klesvask og ta igjen etter ferien :) Ha en fin dag alle sammen!!

Klem Karina og Daniel ♥

Nytt favoritt hjelpemiddel, og alle fire med en fugl på hodet.

Det har ramlet inn med hjelpemiddel den siste uken. Først kom den pakken som jeg la ut bilde av i forige uke, etter det har det komt to store lass, og vi venter fremdeles på et til, da bilen ikke var stor nok (!!) i dag ;)

Og jeg har allerede begynt og leke med tanken om at vi må bygge på.. igjen.. hehe ;)

Mange av hjelpemidlene skal inn på sanserommet. Vi fikk etter litt "om og men", vedtak på alle de sanse - og posjoneringshjelpemidlene vi søkte om. Takket være en av våre supre ergoterapeuter si utfyllende prioriteringsliste. Godt gjort! For det er nemlig ikke noen selvølge at du får godkjent både boblerør og feks huske samtidig. Selv om det er hjelpemider som stimulerer på helt ulik måte.

Daniel er skeptisk til alle nye hjelpemiddel, til og med badet vårt, kan han ikke fordra. Det går fint om han får være i armene våre når vi er der inne, men dusjing blir en lite hyggelig opplevelse. Og da har vi ikke begynt og bruke stellebenken som står der inne engang. De benkene hater han virkelig. Men med tid og stunder blir det nok bra. Vi får ta en ting om gangen, det er mye nytt som skjer for tiden, for ei hjerne med ei katastrofalt stor skade!

I dag kom et av de hjelpemidlene vi har gledet oss til skulle komme, nemlig Protac SenSit fra Amajo. Og det er nok hele familien sitt favoritt hjelpemiddel allerede. Alle har koset seg i den i dag. Virkelig fantastisk god og sitte i. Daniel er jo en liten gutt, og stolen er stor, men han satt likevel veldig godt i den, etter og ha testet den litt ut.

SenSit stolen har sansestimulerende og beroligende effekt. "Punktvise trykk fra de fleksible plastkulene stimulerer både berøringssansen og muskelleddsansen. Sanseinntrykkene sender impulser til sentralnervesystemet, noe som virker beroligende og gir en bedre kroppsoppfattelse og følelse av økt velvære."
Fra brosjyren.

Den anbfales til barn og voksne med konsentrasjonsproblem, ADHD, autisme, spasmer osv. I tillegg er den enkel og posjonere Daniel i, da den er såpass stabil og har kuler som er fleksible. Leiring er perfekt i en slik stol ;)

Daniel elsker musikk og lydbøker, derfor er det ekstra fint at kulestolen har musikkvibrasjon. Jeg skal love han fikk store øyner da musikken kom ut fra stolen han satt i, og at han kunne "føle" musikken i kroppen. Jeg var spent på reaksjonen hans, og han var litt vanskelig og tyde. For det var tydelig at dette var noe han aldri hadde opplevd før. Men "furtelippa" da jeg sa at det var siste sangen, var ikke og misforstå.


SenSit stolen med puff. Stolen er koblet til musikkanlegget som står ved siden av, som gjør at stolen vibrerer til musikken, stemmen og lyden kommer ut fra stolen.



En fornøyd liten gutt ♥ Og ja, dere ser riktig! Søteste munnen som mangler ei tann ♥


Daniel også kan synge :)


Og slik såg han ut da jeg sa det var siste sangen!


Storebror syntes også den var veldig god og sitte i!


Stjernehimmelen som Magnus har ordnet til på sanserommet. Finner dere noen stjernebide?

I dag har hele familien hatt besøk av en liten fugl på hodet også. Vi syntes egentlig det var veldig morsomt alle sammen ;)


Daniel storkosa seg ;) Og vi andre lo godt vi også :)


Pip! Pip!


Jammen fløy den ikke på Daniel sitt hode også :)


Og på mitt... Daniel følger ivrig med ;)


Storebror skjønner at han har noe på hodet!


Er vel ikke noe tvil i at Daniel har samme humor som vi andre i familien!

Jeg ønsker alle våre lesere ei riktig god natt!

Klem Karina og Daniel ♥

Color Magic!

Søndag 15 juli, kl 0800 (gjesp..) tok jeg og Daniel flyet til Oslo. Jeg hadde aldri flydd alene med Daniel før, så Gardermoen var første mål. Vi sjekket inn bagasjen, og fikk ha med rullestolen helt til flyet. "Bagasjemannen" måtte holde Daniel når jeg demonterte rullestolen, Daniel ble så sjokka at han ikke rakk og reagere før han var trygt i armene mine igjen. Daniel satt på fanget mitt hele flyturen. Jeg fant ut at det ikke var like enkelt og sette på meg og Daniel sikkerhetsbeltet med bare ei hånd, men det gikk på et vis. Turen gikk fint. Heldigvis var det ikke turbulens, jeg blir så utrolig kvalm av det.

Vi fikk rullestolen opp til flyet da vi kom til Oslo. Noen holdt Daniel mens jeg satt sammen rullestolen. Så var han trygt på plass i rullestolen igjen, og jeg kunne konstantere at amene mine fortsatt var der ;)Det er tungt og holde Daniel pga spasmene hans. Selv om det gikk ganske så bra, blir det lenge til neste gang vi flyr alene ;)

Jeg hadde forberedt meg på og måtte vente på Magnus og Sebastian på Gardermoen. Men de kom før enn jeg forventet. De hadde jo tross alt 5 timer kjøring bak seg ;) Godt og være samlet igjen alle fire ♥ Alle ♥ gledet seg. Det var da over ei uke siden vi hadde sett hverandre.

Bilen til Daniel ble pakket med utstyret Daniel trengte, før de dro til Sverige. Ståstativ, klær, ortoser av ulike slag, sprøyter, slangesett, knapper, reiseseng, dyner, puter, mat som kunne sondes uten og måtte moses først, osv..

Første mål var nådd, og vi var klare for nesten ei uke på farten :)

Andre mål var Color Line og 2-dagers Cruise med Kiel- båten :)

Vi klarte og glemme fotoapperatet i bilen, men heldigvis hadde vi med oss Daniel sin iPad, så vi fikk tatt litt bilder likevel! Her er pappa og Daniel veldig klar for båttur :)

To klovner underholdt og laget ballongdyr før vi fikk gå ombord på båten. Siden vi hadde med Daniel var vi en av de første som fikk gå ombord! DET er noe storebror liker ;)

Da er vi ombord, og vi tar oss et lite pust i bakken :)

Sebastian koser seg med ei fanta med isbiter og pynt :)

Guttene har savnet hverandre ♥

♥Søskenkjærlighet ♥

Vi prøver ut en Tapasresturant til lunsj :)

(Bilda er tatt og legt inn fra iPad`en, så jeg fikk ikke redigert de)

Båten var kjempe flott. Med supert badeanlegg for Sebastian og flott handlegate. Buffeen var også bra :)Båten var handicapvennlig, men et minus var lugaren.
Vi bodde på en firestjernes lugar, og trengte virkelig plassen. Det var TRANGT! Vi fikk gjort litt om på sengene, slik Sebastian sov i ei seng som vi dro ned fra taket rett over senga til meg og Magnus. Da fikk vi litt bedre plass til reiseseng og bagasje.

Daniel elsker og være på tur. Han sover mye bedre når vi er ute og farter, og humøret er upåklagelig (som alltid). Det var den første, lange ferieturen etter ulykken, og vi er nok alle enige i at det gav mersmak! Mye jobb er det om vi er hjemme eller på tur. Det var veldig godt og komme seg ut av huset, bort fra alt arbeidet som venter.


Da er vi tilbake til Oslo etter en veldig kjekk tur :)


Bilen med litt av pikkpakket :) Storebror er klar for nye eventyr ;)


By, by Color Magic!!

Et livstegn fra oss!

Beklager den dårlige oppdateringen her på bloggen! Det har ikke blitt tid til blogging etter vi gikk ut i ferie. Vi har hatt flotte dager,og opplevd mye. Kommer mer om det i løpet av få dager, muligens allerede i dag ;)

Og kanskje kommer det litt om hva som befinner seg inni de pakkene her også, i dag :)


Pakke på døra i dag tidlig! :)

Og en oppdatering på hvordan det ser ut hos oss må det jo også komme! ;)


En sniktitt på treningsrommet til Daniel! Her trives vi!

Jeg håper våre trofaste lesere fortsatt følger oss videre! Og at dere har hatt en flott sommer, tross det dårlige været!

Klem Karina Og Daniel!

Blir det skole for Stine Machlar neste år?

Har du noen gang følt behovet for og gå ut i skogen, og bare rope og skrike så høyt du kan?

‎Stine har (ENDA) ikke fått de BPA ressursene hun trenger for og fullføre siste året på journalist utdannelsen. Hverken kommunen eller NAV finner ei løsning, de vil heller at Stine skal bli uføretrygda og ha et dagtilbud på verna bedrift(!!!) Og jeg kjenner jeg får bare lyst til og gå ut i skogen og rope! Det skal for pokker ikke være mulig at folk som har så inderlig lyst til og gjøre noe meningsfult med livet sitt, skal tvinges til og leve på uføretrygd og ikke få seg ei utdanning!
Stine gikk ut med det beste resultatet man kan få på kunnskaps eksamen og et veldig godt resultat på mappe eksamen dette semesteret. Vi var mange som fikk med oss et jublende hurra på profilen hennes, og som gledet seg sammen med henne. Men vi viste at det var med en bismak. For slik det ser ut nå får ikke Stine fullført utdannelsen sin. Flere enn jeg som blir forbanna over systemet eller?

Over at det ikke finnes ei løsning, så Stine får de manglende timene, slik hun får fullført en utdannelse, slik hun får tjent sine egne penger, levd det livet hun så lenge har drømt om. Følt at hun bidrar på lik linje med meg og deg. Mulighetene er så mange, hele verden står for hennes føtter, hun kan gjøre det samme som jeg og du. Men trenger assistanse.


(Bildet er lånt med tillatelse fra Stine.)

Hvor er hjelpen når man trenger det? Det har jeg spurt meg selv mange ganger. Man leser jo om gladhistorier i avisa, hvor man går ut med et gitt problem og det blir fikset ganske kjapt. Hvorfor skjer ikke det for Stine? Hvorfor kan ingen som kan gjøre en forskjell, ta ansvar, og gjør et eksempel ut av denne saken, la det bli en fanesak, for alle funksjonshemmede som har et assistansebehov!?

Man vet virkelig ikke hvor lite problem man har, før man kommer i en livssituasjon hvor man krever mer av kommunen, samfunnet og systemet, enn hva Ola Normann gjør. Og spesielt vanskelig blir det når behova er store.


(Bildet er lånt med tillatelse fra Stine.)

Jeg har fulgt Stine lenge nå,og i flere måneder på facebooksiden "La Stine få et fullverdig liv" og har hele tiden tenkt at det må finnes ei løsning. Men jeg sitter her fremdeles og tenker; Det MÅ jo finnes ei løsning!!?? Det MÅ jo det!!??

Selvsagt finnes der løsninger. Kommunen kan gi Stine de timene hun trenger, slik hun får gjennomført studiet. Men som mange andre kommuner, har de vansker med og innrømme at det er blitt gjort en feil, at de burde tenkt seg om en gang ekstra før de anbefalte henne og heller bli uføretrygdet. Det blir ei prinsipp sak, og kanskje litt personlig for saksbehandleren? De fleste av oss som er i systemet vet at hvilken saksbehandler en møter, er avgjørende for resultatet på søknaden.

Og mens vi alle håper at kommunen tar til fornuft, lever Stine i usikkerhet. Det siste året på skolen vil koste henne 234 576 kroner i assistentutgifter. Dette er selvsagt penger hun ikke har. Men og jobbe på vernet bedrift er jo ikke særlig forlokkende det heller.

Dette er siste nytt fra facebooksiden:

Hei igjen alle sammen!
Noen av dere lurer kanskje på hvordan situasjonen ser ut fremover.
I snitt mangler Stine 27 timer assistanse pr uke for å dagene til å gå rundt med jobb og studier (i tillegg til å leve et normalt liv). Det er altså disse ukentlige 27 timene som videre blir et større overforbruk, som igjen fører til en regning som til slutt dumper ned i Stines postkasse.

For førstkommende studiesemester ser det ut til at driftskontoen kan dekke overforbruket så fremt Stine kommer i mål med å spare inn overforbruket på 65,5 timer. Dessverre er det liten vits i å starte på det neste utdanningsåret med mindre det kan være mulig for å fullføre begge semesterne, og det er vårhalvåret som ser ut til å bli en voldsom utfordring.
27 timer pr uke tilsvarer 108 timer pr måned, og for vårsemesteret på nesten 6 måneder vil det si at 648 timer tilsvarende 234 576 kroner (pris pr time er 362,-).

234 576,-!
Dette er altså hva det kommer til å koste Stine å fullføre hennes siste år av journalistutdannelsen. Hvordan i alle dager skal hun klare dette? Det føles utrolig nytteløst når alt er prøvd og problemet fortsatt er like stort..
Hun må snart ta en avgjørelse om hun skal gi seg i gang med et studieår til eller ikke, og i mangel av gode idéer søker vi igjen til dere. Er det noen tanker, tips og råd om hva Stine kan gjøre for å hjelpe på den vanskelige avgjørelsen? Alt er av interesse, og intet råd er for lite!

Jeg må også få legge til at det har vært en enorm giverglede til støttekontoen. Det må ikke være noen tvil om at hver krone kommer til å bli et kjært bidrag til Stines utdannelse. Del gjerne dokumentet som heter "Støttekonto for Stine"! (Du finner det i menyen øverst under "Filer").
Skrevet av Inger-Helene Hamborg

16 juni skrev Stine denne artikkelen i Dagsavsien: Jeg er en tigger.
Kjære saksbehandler ble postet i Dagsavisen noen dager seinere.

Stine er sterk, hun har stå på vilje, hun fremmer et viktig budskap i artiklene sine, hun er engasjert, både i sitt eget og andre sitt liv. Men hun er også fortvila, sint og redd for hvilket liv hun har i vente. Jeg håper noen følger denne oppfordringen;

"Er det noen tanker, tips og råd om hva Stine kan gjøre for å hjelpe på den vanskelige avgjørelsen? Alt er av interesse, og intet råd er for lite!"

Sommerferie!

Fredag like før midnatt, la Magnus siste planke med gulv. Og vi kan sukke lettet ut. Den største jobben er gjort, siden april har vi jobbet døgnet rundt, nå er det bare småting som står igjen. Det blir "kosearbeid" i forhold til det vi har gjort til nå. Listing av gulv og tak, sette inn dører, og småtteri.


Rett fra jobb til legging av gulv på det ene rommet som står igjen.


Fredags kveld :)


En titt på kjøkkenet, ny spisestue har kommet på plass, dere ser fondveggen bak, og den nye peisovnen vår ♥

Lørdag listet han et vindu på treningsrommet, hengte opp liftgardina, hentet sovesofaen til Daniel på Bohus, bestilte TV-benk til han, vi løftet ned Sebastian sin TV-benk midlertidig, Magnus fikk på plass TV, vi bar ned Innowalk, ståstativ og rullestol, og fikk på plass et midlertidig leikeskap også. Vi pakket inn i bilen, og så for Sebastian og Magnus til Sverige.

I dag har jeg og Daniel vært mye på treningsrommet, og han har spist alle måltid på kjøkkenet. Og det har vært rart og ikke ha all den jobben hengende over meg. Å ikke måtte bytte til malerklær når Daniel tar seg en 30 minutters kvil, eller når han endelig har roet seg for natten. Å ikke ha dårlig samvittighet for alt jeg skulle ha gjort. Kassene med ting kommer på plass etter hvert. Det får vi ta når det er tid.

Daniel har slitt mye med pollenallergi denne våren/sommeren. Det kom tilbake for fult nå for noen dager siden. Zyrtec og allergi gjør han trøtt og sliten. Nattesøvnen blir dårlig. Polyppene som burde ha blitt fjernet for over ett år siden, er nok så stor som de aldri har vært før. Det høres og ser slik ut i hvertfall, det er svært spasmetriggende. I dag har det regnet, og det passet meg helt perfekt. Renser opp luften, og det blir minimalt med pollen ;) Vi har koset oss i sofaen med en gang muligheten har dukket opp. Vi har sittet under teppet og sett på regnet som falt ned. Brukt iPaden, pratet med pappa i telefonen, savnet pappa, og brukt TV som avledning for savnet. Daniel er ikke fornøyd over at Magnus og Sebastian er i Sverige.

Vi har alle tatt sommerferie nå. Magnus og Sebastian blir i Sverige med familien til søndag. Jeg og Daniel koser oss hjemme. Jeg får hjelp av to assistenter neste uke, og derfor måtte treningsrommet være klart for bruk, før Magnus dro. Planen om å ha to sommervikarer alle fire ukene Daniel har ferie, gikk ikke opp. Heldigvis fikk vi en assistent, som har vært på opplæring på barnehagen og her hjemme de to siste ukene.

Daniel går fra 5 dager med fysio/ergo i uken, til 2 dager i uken, denne sommeren. Alt for lite for en svært spastisk gutt som fortsatt trener intensivt. Det blir med andre ord ekstra mye jobb på oss foreldre.

Vi har heldigvis lagt litt planer for sommeren, og vi gleder oss masse til vi får besøk fra Sverige. Et vennepar av oss tar med seg barna, og blir her hos oss noen dager. Det blir kjempe kjekt, og vi håper på at Ålesund og Sunnmøre viser seg fra sitt beste.

Selv om det har vært mye jobbing i huset de siste ukene, og det har blitt lite tid til annet, så har vi funnet på litt sammen som familie. Forrige helg fikk Magnus prøvd seg på en tur med Permobilen.


Godt med litt frisk luft mellom slaga hjemme.


Greit med permobil opp denne bakken her ;) Det er en grunn til at Vitoen ble levert med 4hulstrekker uten at vi måtte sloss eller betale for det selv.


Daniel trives bedre og bedre i permobilen.


Tester ut skogsti kjøring.


Skal tro om brua tåler vekten?

Det gjorde den, heldigvis ;)

Det blir forhåpentligvi tid til litt mer blogging fremover, siden vi har gått inn i feriemodus her hjemme. Og det kommer nok oppdaterte bilder av hvordan det ser ut her hjemme. Det blir veldig bra, når alt er på plass.

Nå nærmer klokken seg 0100, Daniel skal da ha medisin, bli snudd, og forhåpentligvis sove uavbrutt til i morgen tidlig. Sov godt!

Klem fra Karina og Daniel!