mandag 16. januar 2012

Avslag, avslag, avslag..

De sier vel at en ulykke kommer sjeldent alene? Her er det avslaga som kommer som perler på ei snor..

I dag tidlig ringte de fra kommunen. Da vi søkte om omsorgslønn sommeren 2011 fikk vi en avtale på 40 timer i måneden ut år 2011. Fra år 2012 ville de redusere til 30 timer i måneden. I begrunnelsen for det skriver de:

"Daniel har nylig flyttet hjem etter flere måneder på sjukehus og familien er nå i en fase der mye skal på plass for å kunne ha mest mulig normal hverdag. Vi har forståelse for at det i en periode fremover vil være ekstra belastende i forhold til å etablere gode rutiner vedrørende banrehagestart og arbeidsforholdene i hjemmet. I denne perioden vil foresatte være mye involvert i opplæringen av personalet og Daniel vil være kortere perioder i barnehagen før rutiner og trygghet er innarbeidet. Det vil derfor i en start/etableringsfase ytes noe mer omsorgslønn."

Da vi skreiv under tenkte vi at vi selvsagt må vurdere dette fortløpende, men at vi skulle gå ned i omsorgslønn virket noe merkelig. Spesielt med tanke på at Daniel blir eldre, det er forventet at han skulle klart mere selv nå, om han ikke hadde hatt denne hjerneskaden, arbeidstyngden blir ikke akkurat mindre, vi starter opp med alternativ kommunikasjon, noe som er ekstremt tidskrevende og krever mye av oss foreldre, og opplæringen av assistenter er konstant.

I en eventyrverden hadde nokk assistentene til Daniel blitt her resten av livet. Men slik er det ikke i virkeligheten, desverre. Assistenter kommer og går, og nye assistenter må læres opp. I en eventyrverden hadde vi nokk fått et hav av assistenter som søkte på stillingene våre også, men jeg må nokk skuffe igjen. Virkeligheten er desverre ikke slik. Vi har per dags dato ingen ansatt i fast stilling på ettermiddag/kveld og helg her i hjemmet. Dvs det er vi som gjør alt arbeidet. Daniel er på barnehagen i 5 timer og 40 minutter, og det er fortsatt vi som må ta over når assistent må til lege, er sjuk osv.

Fordi virkeligheten er langt fra den hun forespeilte oss, i denne begrunnelsen for hvorfor vi får mindre timer, sendte vi inn en ny søknad. Sammen med denne nye søknaden, der vi prøvde og realitetsorientere Ålesund kommune, sendte vi også med et eget ark med forandringer/tileggsinformasjon som skal suppleres tidligere søknad om omsorgslønn, datert 22 juni 211. Der beskriver vi bla hvordan spasmene spiller inn på leggesituasjon og nattesøvnen for både Daniel og oss, hvordan vi jobber med Alternativ og Supplerende kommunikasjon, og om det forventa avslaget på pleiepenger fra 16 januar av.

I dag kunne de fortelle oss at vi hadde fått avslag på den nye søknaden om omsorgslønn. Overrasket? Egentlig ikke, ingen ting overrasker når det gjelder kommunen lengre. Men skuffa? Ja! Forbanna? En smule ;)

Pleiepengene faller bort, og nå får vi bare 30 timer i omsorgslønn i måneden. 30 timer, der timesatsen er 126,56 kr timen. Minus 36% skatt= 2500 kr utbetalt. Ikke noe man kan redusere stillinga si med akkurat..

Jeg har vel ikke akkurat tenkt og la dette avslaget forbigå i stillhet...


Omsorgslønn eller ei, Daniel er fortsatt like blid ♥

11 kommentarer:

  1. skriv inn til avisa da vel ....

    foresten go morgen til deg og guttene dine

    monikaklemma

    SvarSlett
  2. Jeg blir helt oppgitt,dette skulle dere sluppet å bruke tid og krefter på.

    SvarSlett
  3. huff.helt sykt=(=( men ikke overaskende når de gjelder komunen=/ ikke gi dere!
    mange klemmer

    SvarSlett
  4. Jeg kjenner jeg blir helt matt. Er det mulig! At de ikke klarer å se lengre enn den byråkratiske nesen sin er nesten til å le av. Man blir jo så oppgitt! Stå på krava! Ikke la de herje med dere! *STYRKEKLEM*

    SvarSlett
  5. dette er helt utrolig!! går det virkelig ann??? her ble gutten deres skadet for livet i en barnehage som kommunen driver også skal de nekte dere penger slik at dere får hjelpt gutten deres!! det er jo skammelig!! syns dere er utrolig flinke, så stå på og ikke gi dere!! klem!

    SvarSlett
  6. Helle Christiansen17. januar 2012 kl. 14:11

    Flott og sterk blogg her, en sterk mor!!! En flott, kjekk, glad,smil Daniel dere har. Flott og positiv familie, bloggen gir virkelig en vekketanke hos meg. Daniel er veldig heldig å ha dere, som prøver å gjøre hverdager son vanlig ( det er selvfølgelig tøft, mat, trening, leggingstid, osv. Jeg sier ikke at det er en lett liv/daglig dag dere er i etter ulykket).
    Fant den blogg etter dere har vært på Sunnmørsposten i høsten, den blogg blir lest ofteste.

    Det er DOG KJEDELIG at dere fikk avslag, avslag og avslag, det gjør meg også sint. STÅ PÅ og fortsetter å mase på NAV, dessverre er det nå, at de må spare og spare på alt. Jeg krysser mine fingre og tæer at en skjønn dag blir ja fra NAV. Jeg forstår så godt at dere vil så gjerne være ute og bidra for samfundet, men samfundet burde også bidra til de foreldre, som har et pleietrengende barn. Jeg vil kjempegjerne komme og hjelpe dere, men det er Daniel som bestemmer om hvem han vil være sammen, ikke de 100 diverse folk. STÅ PÅ!!! Lykke til påbyggingen:)

    SvarSlett
  7. Nå må kommunen atter en gang skjerpe seg. At det ikke går an å bruke sunn fornuft og littegranne folkevett. Tenk om de kunne lest bloggen din og fått et innblikk i hvordan hverdagen egentlig er. De ser seg helt blind på tørre paragrafer. Skjerp dere Ålesunds saksbehandlere, det er ikke deres private lomme denne omsorgen blir betalt fra !!

    Kjære Karina og Magnus, håper dette løser seg, og igjen; håper dere har krefter til å stå på krava!

    Klemmer i hauevis fra fast leser Katrine

    SvarSlett
  8. Hei Karina! Jeg vet ikke om du så "Brevet til Jens" på tv2 i fjor høst? Uansett, jeg er Stine fra den. Har fulgt med på bloggen din en stund, og er jo selv ganske ny som BPA-arbeidsleder, så kjenner meg igjen i det du beskriver omkring rekruttering og slikt.. Nå bor jeg riktignok i Oslo, men for meg hjalp det veldig på søkerprosessen når jeg la ut stillingsannonsen på Finn.no. Fikk over 50 søkere på en måned. Det koster en del å annonsere der, men det dekkes jo av driftskontoen. Jeg vil absolutt anbefale dere å prøve det – en mindre ting som lager hodepine. Lykke til og stå på! Hilsen Stine :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Klart jeg såg "Brevet til Jens"! Falt noen tårer gjorde jeg og. Jeg håper det åpnet øynene til mange.
      Tusen takk for tips! Har ei venninne på sørlandet som har gjort det samme, og hun fikk som deg, veldig mange søkere, så vi bør nokk vurdere den måten i fremtiden. Nå fikk vi faktisk inn en søker denne uken her, og skal ha intervju allerede i morgen, så vi krysser fingrene for at dette er den rette! Jeg er glad for at du fikk s¨å mange søkere på stillingene, Stine. Håper det funker bra hos deg! Du fortjener det beste!

      Slett
    2. La foresten igjen en kommentar på bloggen din nå, men er veldig usikker på om du fikk den?

      Slett
  9. Tusen takk for alle kommentarer. En blir frustrert når en må bruke så mye energi og krefter på sånt. Og vi er jo slettes ikke alene om å ha det slik. Akkurat nå har det bare hopet seg opp med avslag og problem som vi må gjøre noe med. Men hvor skal jeg begynne?

    SvarSlett