torsdag 6. februar 2014

PTØ - oppholdet januar 2014

Vi har igjen hatt tre fine uker på Ptø senteret i Hamar! For en helt vi har ♥ Han våkner med et smil, og legger seg med et smil! Til tross for intense og lange dager, er humøret på topp. Og treningsgleden er STOR! Jeg kan ikke skryte nok av han og de andre barna!

Vi har et liv som det er vanskelig for folk flest å sette seg inn i. Å dra på et senter og bo der i tre uker i strekk, flere ganger i året. Det er selvsagt litt spesielt. Men det er også veldig godt. Godt å få fokusere bare på Daniel, få bukt med litt av den dårlige samvittigheten. Vi har fått gjort så mye dette oppholdet, jobbet med mye som jeg som mor aldri rekker i den normale hverdagen. Som jeg skulle ønske jeg rakk. Av og til føler jeg som at jeg setter Daniel til side, fordi jeg må jobbe. Han fortjener egentlig mer enn det. Men vi har aldri vært så avhengig av den lønnen som vi er nå. Den økonomiske situasjonen etter ulykken til Daniel, er ingen dans på roser. Utgiftene etter ulykken er store.

Derfor er jeg glad vi har rett på disse ukene med trening, hvor vi foreldre får opplæringspenger av NAV. Daniel er avhengig av denne treningen for fremgang, den kommer ikke av seg selv. Og vi vil jo at han skal nå så langt som mulig. Bare det at han feks kan bevege seg litt i sengen, gjør livet litt enklere. Derfor må Daniel feks trene på og snu seg på den andre siden. Tenk om han hadde klart det selv om natten når han ligger vondt!


Daniel trener på og rulle seg over på magen, og over på ryggen igjen.


Trenger litt motivasjon ;)

Daniel trener også på det å klare å sitte selv. Målet vårt er noen få sekunder,alene. Vi jubler om han klarer å sitte slik i 5 sekunder! Balansen må trenes opp.


Sitte inntil veggen med armskinner på.


Her river han også tårn mens han sitter slik. Flink ;) Han lener hendene på sandposer, ønsker meg slike til å ha her hjemme!


Hendene blir fort veldig spastiske (som dere godt ser på bilda),spesielt når han prøver å gjøre noe med de!


En annen måte og sitte på, i skredderstilling, med armene fremfor seg. På slutten av treningsoppholdet satt han alene slik i nesten opptil et minutt!!

Han trener også mye på å snu hodet til venstre og høyre, og bare det og ha hodet midtstilt. Både liggende, sittende og på magen.
Det å klare og ligge avslappet på ei matte, med beina strake og armene avslappet ned langs siden, med hodet midtstilt er ei utfordring for Daniel pga spasmene. Så vi trener på dette også.
Mageleie, på skråpute for å kunne klare å løfte hodet opp, eller bare på magen på matte for å trene seg å ligge avslappet på mage. Mageleie har vært et problem helst siden sutten av sykehusoppholdet hans. Spasmene i hoftene er store, og vil helst skyte rompe og hofte opp.


Ikke favorittstillingen!

En annen ting vi har fokusert på under dette oppholdet er at han skal lære seg en teknikk på å slippe det han har i hendene. Å holde fast i noe, går som regel greit, spasmene hans er jo slik at han ofte knyter hendene, men det å slippe er vanskelig. Bare det å klare å bevege fingrene litt viljesyrt hadde vært en stor fremgang for Daniel.


På slutten av treingsøkten har de alltid "Art and Craft". Daniel likte ikke dette i begynnelsen, men nå synes han det er veldig gøy! Han jobber ofte med ei arm på "håndaket" og ei arm ledig.

Å være borte fra pappa og storebror, er ikke like gøy! Gjennsynsgleden er stor når de endelig kommer på senteret!!


Endelig kom storebror og pappa!!

Vi prøver å finne på litt når vi er i Hamar, spesielt den uke storebror er på besøk! Det ble aketurer, kino, grilling ute og sansehuset dette oppholdet her.


♥ Brødre ♥


Kjekt på "det grønne rommet" på Snoozelensenteret! Daniel er veeeldig glad for at pappa er tilbake igjen!


Denne skulle vi hatt hjemme ;)Hadde vi bodd i et slott ;)


Grillkveld ute i kulden :) Veldig koselig! Akkurat slikt vi liker!


Tester ut kjelken :)

Om det er noen som har spørsmål ang PTØ trening kan dere sende meg en mail: karina-mag@hotmail.com

Mange klemmer fra Karina og Daniel ♥



1 kommentar:

  1. ÅH såå FLINK DU er Karina!!!! Flink med Daniel, Storebror og som familie. Flink til nyte, ta var på og kose dere. Jeg misunner deg evnen til å være aktiv. Daniel er heldig som har DEG som mamma <3 Stå på Daniel , en virkelig kjempe :)

    SvarSlett