lørdag 12. mars 2011

Ingen er så nydelig som du!

"Ingen er så nydelig som du
Ingen er så vakker
Når du viser hvem du er
*åånei*
Ingen øyne skinner slik som dine øyne gjør
Ingen er så nydelig som du!"
-Tor Endresen-



Daniel sjarmerer alle på barneavdelingen. Med sitt sprudlende humør og vinnende vesen, er ikke dette så rart. Han er like vakker innvendig som utvendig, og sprer masse glede til de som er innom. Vi ler masse sammen med Daniel, og vi er glad for at han fremdelse synes det er gøy å snakke om promp og bæsj, at han er kjempe ivrig når vi leiter etter han.."Daniiiiel!! Hvor er du????", at han ler spontant når vi sier noe vi vet han ville ledd av før ulykken, at han nyter oppmerksomheten han får og at ingenting er bedre enn att mamma, pappa og storebror er der sammen med han.

Det var ei periode jeg trodde Daniel aldri kom til å bli seg selv lik. Også utseende messig. Han var sterkt preget av stresse han var igjennom. I ansiktet kunne vi bare lese smerte og angst. Håret falt av. Store, redde øyner. Pupillene var enorme, og vi kunne ikke lengre se de nydelige øynene hans. Rundt munnen hadde han dype furer pga smerte og spasmer. Bildene fra den tiden er hjerteskjærende, og for vonde å vise frem. Og vi forberedet oss til å ha med en veldig annerledes Daniel hjem. En Daniel som gråt stort sett hele dagen, som sto i bue i senga fordi han var spastisk, og som ikke sov om natten. En Daniel som jevnlig fikk doser med enten Morfin, Dormicum eller Vival/Stesolid for å kanskje kunne roe seg noen minutter. En Daniel vi ikke kjente igjen, verken innvendig eller utvendig.

Daniel har blitt mer og mer seg selv lik etter nyttår. Håret er tilbake, og må til og med klippes i nærmeste fremtid, pupillene er fortsatt større enn mine og dine i mørket vil jeg tro, men de er mindre enn de var, og i sollys ser vi de knapt. Og kanskje vil de normalisere seg sakte men sikkert? Det er jo tross alt bare litt over 5 måneder siden ulykken. Øynene hans ser vi i hvertfall nå, og det er godt! Ansiktet er Daniels. Ingen smerte eller angst. Oftere smil enn tårer, slik som det skal være.

Og 1 mai tar vi med oss en nydelig gutt hjem, en gutt med masse godt humør og alltid et smil på lur, en gutt som kan ligge i senga si uten å stå i bue, en gutt som ikke er avhengig av Morfin, Dormicum eller Vival for å finne roen, en gutt som sover heile natten (bank i bordet), og en gutt som faktisk kan forsove seg sammen med mamma og pappa :O En gutt som er motagelig for trening og stimuli, og som skal nå langt med god hjelp av oss og støttespillere fra kommune og etter hvert også barnehage.

5 kommentarer:

  1. Jeg visste at dette måtte bli Daniels år.Et godt år for han og dere ♥ Er så inderlig godt å høre at han er smilende og blid.Det varmer virkelig karina etter alt dere har vært gjennom. Som du skrev tidligere så har jo mange og meg inkludert lurt på hvordan dere klarer å stå oppreist etter noe sånt. Og det er nok sant som du ser, man har ikke noe valg.Og det er vel noe alle foreldre måtte ha gjort i samme situasjon.Selv om det virker helt surrealistisk.Det blir godt for dere alle å få Daniel hjem, selv om det blir en annerledes hverdag, så så slipper dere sykehuset hver dag. Et nydelig og spesielt bilde du har tatt av Daniel :) Han er gullego ♥
    Om alt går etter planen her med jacop så blir han operert om en uke, så da blir jeg på sykehuset.kansje jeg ser deg der, men han blir nok mest sannsynlig lagt på kirurgisk avdeling.

    Vi snakkes snart snuppa ♥

    Og krysser finger og tær for at mirakelgutten fortsetter å smile og le av promp og bæsj og andre morsomme ting.Herlig herlig rett og slett :)

    SvarSlett
  2. Et fantastisk hærlig og positivt innlegg.
    Denne gangen triller tårene av glede <3

    SvarSlett
  3. Det er bare så utrolig godt at han er så mye bedre!
    Det er en helt fantastisk gutt dere har, Karina! Og sjarmør, ja det er sant at han er! :)
    Stor klem!

    SvarSlett
  4. No har eg lest gjennom heile bloggen, og tårene renn... For ein fin gut dokke har! Tross alt, så er eg så glad for at han er hos dokke! Kan ikkje sei anna enn at eg beundrer dokke som familie. Og såklart gjer dokke alt for han! Ein inderleg god klem til deg :)
    Mvh. Ingebjørg

    SvarSlett
  5. May: Dette er Daniel sitt år ♥ Send meg ei melding når dere er på sjukehuset da :)
    Bente: ♥ Jeg håper det blir mange flere gledestårer! Takk ♥
    Rannveig: Tørr ikke å tenke på hvordan det kunne ha vært. Og at han smiler og ler betyr så utrolig mye, når alt annet er så vanskelig!
    Ingebjørg: Tusen takk ♥ Daniel gjør det lett for oss å ville kjempe for og sammen med han ♥

    SvarSlett