Tirsdag er møtedag! (og bolledag)

Tirsdager er møtedag, tverrfaglig møte. Sykepleiere, lege(r), førskolelærer, fysioterapaut(er), ergo, sosionom, av og til avdeligs sykepleier, mamma og pappa deltar på møtet. De første ukene og månedene var det veldig mange som deltok, problemstillingene var store og mange. Etterhvert har antallet mennesker sakte men sikkert blitt mindre. Problema blei mindre og færre. Situasjonen stabiliserte seg, og begynte og snu.

Listen over hva som snakkes om er kort, for tida, Daniel viser fremgang, og vi jobber videre mot samme mål. Han trener hodekontroll, han trener rygg og nakke, snu seg fra side til side, følge leiker med blikket og det å feste blikket. Vi skal også jobbe for at Daniel ikke skal miste lysten på å være nysgjerring og ha ønsker, så om han feks hører lyder ute i gangen og viser at han er nysgjerrig, skal vi ta det på alvor.

Spørsmålet om Daniel ser og hvor mye han ser dukker stadig opp. Denne uken skal vi prøve å finne litt mer ut av dette. At han ser, vet jeg, men hvor godt og om han skjønner hva han ser kan ikke legene si for sikkert. Vi er jo veldig flink til å bruke lyd, og det skaper jo smil, latter og forventninger. Spørsmålet er om han får de forventningene når vi bare viser han hva vi skal gjør på, eller at jeg lister meg bort, om han skjønner at det er mamma som kom, ved å se på meg.

Medisinlisten blir kortere og kortere, i dag var intet untak. I dag fjernet vi den lille Ibux dosen som var igjen, den har vi sakte men sikkert trappet ned. Vi fjernet også en medisin som heter Circadin (Melatonin). Melatonin er et naturlig hormon som produseres i hjernen og som blant annet regulerer døgnsrytmen vår. Den gir dessuten en søvdyssende effekt. Siden Daniel har ei stor hjerneskade, kan vi ikke vite om den naturlige produksjonen av Melatonin er intakt. Daniel hadde store problemer med døgnsrytma si de første månedene. Han har hatt perioder der han var våken 24/7, og hadde det slettes ikke godt. Han blei etter hvert satt på tre ulike medisiner for å hjelpe han å sove. Den sterkeste, Vival, blei fjernet for ei stund siden, uten at vi merket noe av det. Døgnsrytma hans har vært veldig bra i lang tid nå. Han sovner dessuten ofte før han får Circadin, og det tyder på at han ikke trenger den søvndyssende effekten den gir. Jeg håper vi kan puste lettet ut om noen dager, det er alltid like spennende om han vil reagere negativt på disse medisinendringene. Vi vil jo at han skal stå på minst mulig medisiner, men også at han skal ha det best mulig.



Holdt nesten på å glemme å fortelle at tirsdager også er bolledag. Bollene er beryktede, og om man skal besøke barneavdelingen, er det mange som velger å komme på bolledagen. Vi kommer til å savne bollene når vi får flytte hjem med Daniel. Kanskje må vi ha tisdager som bolldag hjemme og?