fredag 8. juli 2011

De første skritta...♥

Onsdag tok Daniel sine første skritt, helt av seg selv. Vi hadde besøk av søskenbarnet mitt og barna, og skulle "gå" bort for til bilen for å si adjø, jeg holdt Daniel under armene, med føttene hans oppå føttene mine et lite stykke, så satt jeg føttene hans på marken, og Daniel tok noen skritt heilt av seg selv. Så tok han ei pause, før han tok noen skritt til! Han tydelig løftet beina høyt, og tok ett og ett skritt fremover.


Daniel på beina for akkurat ett år siden.

Daniel går!! Daniel går!! Daniel går!! Mirakelenes tid er ikke over, han overrasker stadig. At han skulle begyne å ta skritt, hadde vi ingen forventninger om. Selvsagt hadde vi et håp, men det forventes ingen store fremskritt av Daniel nå lengre.

Å gå, er uten tvil et stort fremskritt. Selv om han må ha støtte for å gå, er det å bevege beina sine, slik som Daniel gjorde i forgårs, et kjempe stort fremskritt. Etter oppstarten av INNOWALK, har det å hjelpe han til gåbevegelse vært mye enklere. Han samarbeider bedre. Vi håpet jo at Innowalk maskina skulle lage nye baner i hodet til Daniel, og nå, under tre måneder etter han begynte å bruke den hver dag, gir treningen resultat.

Desverre har Daniel ingen balanse, og armene samarbeider ikke nokk til at han kan bruke de til å støtte seg med.. enda vel og merke! ;) Og om dette ikke skulle komme, så er det selvsagt likevel fantastsk bra at han kan gå litt selv, med hjelp av oss.

Og det å vite at treningen gir resultat, at INNOWALK har banet vei nye baner, at hjernen hans husker det og gå, for det er jo ikke nylæring, han har jo kunnet det før, klart det før. Så får vi trene masse fremover, slik det blir lettere og lettere for han å ta skritt. Også får vi få masse besøk av barn, som virkelig gir Daniel motivasjon til å ville! Det viktigste av alt! ♥


Linnea hjelper Daniel med å spille på pianoet. Daniel er storfornøyd! ♥


Såpebobler er magisk ♥ Linnea er tremenningen til Daniel, mamman hennes passet Daniel da jeg var i permisjon uten lønn og tok ekstravakter, så Daniel har leiket masse med henne. Og hun gav han tydelig motivasjon til å klare noe han ikke har gjørt siden 4 oktober 2010 ♥

11 kommentarer:

  1. Jeg leser og gråter:-D Jeg vet hvor utrolig stort det er når slike ting skjer! Jeg er så glad på Daniel sine vegne, og på deres vegne:)

    Lykke til videre,
    stooooor klem fra A&H♥

    SvarSlett
  2. fantastisk glede karina!!!=) ditta va herli lesing, håpe inderli d fortsette slik! daniel e en fantastisk gutt- på alle måta <3

    SvarSlett
  3. Så fantastisk! Det er helt utrolig:D

    SvarSlett
  4. Så fantastisk! Syntes denne bloggen er utrolig fin og rørende. Jeg heier på Daniel. :)

    Linda

    SvarSlett
  5. Gratulerer så mye! Dette var helt fantastisk lesning! Ble så rørt og glad! Jeg har fulgt bloggen din en lang stund, men har ikke kommentert før nå. Har liksom ikke helt visst hva jeg skulle skrive, ord blir liksom ikke godt nok. Jeg er helt målløs av beundring for hva Daniel får til, og ikke minst for et pågangsmot dere alle viser! Jeg heier på dere alle! :)

    SvarSlett
  6. Sufs, tårene trillet da jeg leste det på Facebook, nå måtte jeg gråte en skvett igjen gitt. Rene gledestårer <3

    FANTASTISK ! Flinke sterke Daniel :)


    Vet dere noe mere om når dere evt skulle inn på Riksen?

    SvarSlett
  7. Elisabeth Bentsen9. juli 2011 kl. 10:03

    Jeg heier også på Daniel.Så fantastisk å lese!Den tøffe og nydelige kjempen deres overassker stadig.
    Stå på Daniel,du er en helt!

    SvarSlett
  8. Dette var utrolig godt å lese! Jeg blir utrolig glad på deres og Daniel sine veiene :D Fortsett å stå på, dette er en super fremgang!

    SvarSlett
  9. Veldig koslig å få kommentarer ♥ Tusen takk ♥
    Jeg hadde nokk haka mi ned på knærna, da det gikk opp for meg hva som skjedde! FANTASTISK ja! Og god reklame for INNOWALK og intensiv habilitering ;) Kjempen vår er en virkelig kjempe, et mirakel og verdens sterkeste lille gutt :)

    SvarSlett
  10. Jeg har vært fast leser av denne bloggen lenge, men har aldri kommentert.
    Jeg blir bare mer og mer fascinert av hvordan dere takler denne situasjonen som dere har kommet opp i. Dere virker som en flott familie, og jeg er sikker på at dere kommer til å oppleve mange slike framskritt i tiden framover. Jeg krysser fingrene!

    Jeg vil bare spørre om en ting, så får du svare hvis du føler for det.
    - Hva tenker dere om barnehagen etter ulykken? Tenker dere at noen var skyld i det som hendte? Jeg mener, når noe så grusomt skjer, vil vel kanskje en naturlig reaksjon være å "sette skylden" på noen. Jeg mener ikke at det er galt, nei, tvert imot. Jeg har bare vært nysgjerrig på det, ettersom jeg jobber i barnehage selv. Jeg tør ikke engang å tenke på om noe lignende skulle skje i barnehagen der jeg jobber.

    Jeg ønsker dere lykke, lykke til framover. Jeg har stor tro på dere!

    -Anneli

    SvarSlett