Forsiden på VG i dag: "Daniel (3) ankom barnehagen frisk og glad. Familien fikk hjem en 100 prosent invalid sønn."
Mandag fikk vi besøk av Synnøve Åsebø og fotograf Øyvind Nordahl Næss fra VG. Vi hadde vært i kontakt med de ei stund, men nå følte vi tiden var inne for å dele historien om hva som skjedde med Daniel, og hvordan det går med han. Ulykken ble dekket av flere medier, men ingen har skrevet noe om hvordan det gikk med Danielen våra, får nå...
Desverre er ikke Daniel det eneste barnet som har vært utsatt for ei alvorlig ulykke i barnehagen. Men ingen har oversikt over hvor mange barn som skader seg eller omkommer i norske barnehager. Norske barnehager har ikke raporteringsplikt når barn skader seg i barnehagen. Samtidig som VG forteller om Daniel og oss, kjører de også ei nyhetssak om dette. Både barneombudet og Kristtin Halvorsen, som er kunnskapsminister, har uttalt seg.
Dere finner også en film om Daniels kamp for livet på VG+.
Løp og kjøp ;)
Jeg synes det er veldig bra at det blir en oppfølging av nyhetssaker, slik at folk får vite konsekvensene av ulykker. Jeg har ikke lest VG.
SvarSlettHei.
SvarSlettJeg leste om dere i dag... flott og sterk artikkel. Jeg får frysningen. Dere har to herlige gutter og håper utviklingen går fremover og at dere får den hjelpen dere trenger! :)
Hei
SvarSlettHar ikke lest VG idag, men ble oppmerksom på bloggen gjennom facebook og har følgt med ei stund. Sterkt å lese kva dere har vært igjennom.
Dere er utrulig flotte foreldre til 2 flotte gutter. Håper utviklingen til Daniel fortsetter framover og eg ønsker dere lykke til videre.
Som sagt på FB. det er itrolig bra at dette blir satt fokus på. Desverre må det slike alvorlige ulykker til, og mennesker som dere- som er så sterke, må stå frem å fortelle sin historie.
SvarSlettDet er skremmende å tenke på at dette ikke allerede er en lovpålagt opplysningsplikt, på lik linje med arbeidsmiljølovens.
Veldig bra artikkel. Hatten av for hele familien.
KLEM
Hei Karina! Las vg og syns det er kjempeflott at det blir satt fokus på! Dokke er helt utrulige og tenker så mye på dere hele tiden! Får like mye klump i halsen ennå....
SvarSlettKlem fra meg!
Såg videoen av dere på Vg og tårene triller. FOR en fantastisk familie dåkke e!! Og dåkke he to nydelige gutta. Vil så gjerne klemme dåkke alle sammen, så her kjem en kjempeklem fra mej!!! <3 Ønska dåkke alt d beste framover! Klem Marianne
SvarSlettHei Karina.
SvarSlettLeste om dere på vg-nett i dag.
Har selv en sønn som var med i en ulykke i september i fjor. Han var med på en utflykt i regi av komunen vi bor i. Han lå også i kunstig koma rundt 2 uker. Vi har vært en del månder på sykehus og rehabilitering. Det er tøffe tak dere har vært igjenom. Og dere har sikkert noen utfordringer igjen nå som dere er hjemme også, med det å venne seg til den nye hverdagen. Lykke til videre og mange gode tanker til deg og dine.
Tusen takk for alle kommentarer! ♥ Dette er ei sak som engasjerer de fleste, og det var på tide at det blei satt søkelyset på temaet. Det er ikke nokk ikke det siste vi hører om denne saken!
SvarSlettRikke: Tusen takk for kommentaren! Den varmer! Send meg gjerne en mail, jeg vil gjerne komme i kontakt med andre med lignende historier og erfaringer!
Så bilde av Daniel utenpå Vg , måtte kjøpe avisa for å lese om dere. Har fulgt bloggen noen mnd, innom daglig. Synes dere er urolig sterke som vil dele deres hverdag med oss lesere :) Lykke til med framtiden , håper å få følge dere lenge :) stor klem , du og din familie er herlig :)
SvarSlettVille bare si tusen takk for at du og familien deler historien om fantastiske Daniel! Rørende lesning.
SvarSlettJobber selv som barne- og ungdomsarb. for barn med ulike grader av hjerneskade så vet godt hvor mye arbeid som ligger bak hvert minste fremskritt. Dere har all grunn til å være umåtelig stolte av Daniel og ikke minst den flotte storebroren!
Ønsker dere en god sommer!
Hilsen fra Sørlandet:-)
Kjære dere.
SvarSlettJeg har nettopp lest og sett reportasjen i VG. Fantastisk sterkt og flott av dere å klare å dele deres historie. Jeg føler virkelig med dere. Jeg vet dere må ha en ubeskrivelig smerte. At dagene går litt opp og ned i en helt ny hverdag. Tankene, følelsene og bildene av alt det uvirkelig virkelige dere har opplevd til nå, minnene deres om hvordan Daniel nettopp var når han var "seg selv", og uvissheten om fremtiden til deres kjære nydelige lille sønn, er vanskelige for dere. Samtidig så er gleden over alle fremskritt tilstede. Ja, den er enormt stor. En gave hver gang det skjer et fremskritt. En glede i sorgen. Verdens største glede.
Jeg kjenner meg igjen. Jeg fikk en telefon i november 2010, første søndag i advent. Vår sønn var utsatt for en bilulykke. Jeg visste ikke at det gikk ann å få en sånn smerte, fysisk og psykisk.. Være så redd...i hele meg. Plutselig var det jeg som sa de samme ordene som jeg hadde hørt andre si på TV eller lest om i avisene..Legene kunne ikke si om han overlevde. Jeg så han første gang etter ulykken når han lå i koma. I respirator. Heldigvis fikk vi fort vite alt ville gå bra. Ingen indre brudd eller blødninger. Legene tok dessverre feil i noen dager.. Han hadde mange små og flere store skader flere steder i hjernen og brudd i kraniet. Vi må være tålmodige, skyndte oss langsomt sa de på rehabeliteringen. Det tar tid, som dere helt sikkert vet og har blitt fortalt. Hjernen er fantastisk. Det som er skadet kan plutselig finne nye veier. Med skadene vår sønn fikk skulle han ikke vært den og der han er idag, 8 måneder etter ulykken. Det gikk fort fremover. Fortere enn forventet. Vi har enda en lang vei å gå. Den veien går vi med "glede". Jeg ser og vet dere dessverre har en tyngre vei. Men så lenge det er små fremskritt noen steder på reisen er veien lettere. Sønnen vår er en solskinnshistorie, sa de på rehabeliteringen. Og solskinnshistorier er det mange av. Og jeg håper og tror av hele mitt hjertet at Daniel også er en av dem. Jeg ønsker dere all styrke og positive tanker og ber for at skjønne sterke Daniel og dere alle sammen skal få det bra! Jeg håper av hele mitt hjeret dere får all den beste hjelp til dere selv og til Daniel som mulig. Varme klemmer Bente, mamma til tre barn.
Heisann :)
SvarSlettHørte om dere fra en kollega på sykeheimen der jg jobber.. Har aldri selv interissert mg for blogger, men det var litt spennende å høre om dere.. Har selv en sønn på snart to år og jg satte mg tvert inn i deres situasjon.. D som skilte dg ifra andre mødre, var din takknemmelighet og ydmykhet.. På tross av hvordan denne ulykken skjedde.. Ingen bitterhet og negative tanker om barnehagen og de ansatte der.. Vet ikke om jg hadde klart å reagere likedan!! Du er en stor inspirasjon til alle foreldre.. Håper virkelig at fremtiden vil bringe dere masse fremgang og positivitet.. Bestemte mg for å følge med en blogg for første gang i mitt liv, å vi står å heier på Kjempen Daniel på sidelinja og håper det beste for han og sin familie..
Stoor klem fra Nina m fam.
Hei!
SvarSlettJeg satt og leste VG i går, og tårene trillet. Det er kjempetøft gjort av dere. Jeg blir så sjarmert av dere alle (og spesielt Daniel:D)
Stå på videre!
- Anneli
Hei !
SvarSlettHar akkurat lest artikkelen på vg nett og sett filmen. Tårene presset på helt fra starten, men rant nedover kinnene når storebror fortalte om Daniels første smil og babling igjen etter den tragiske og forferdelige ulykken! Storebror virket så stolt og så full av kjærlighet for sin lillebror at det rørte meg langt inn i hjertet.
Jeg husker altfor godt ulykken i oktober i fjor, og har tenkt mye på dere og lurt på hvordan det gikk med lille Daniel. Det er vondt å se hvor plutselig og brått livet kan snu. Likevel er jeg glad for å høre at det går fremover, og at vendepunktet ved nyttår har gitt så mange positive fremskritt :)
Jeg er helt rørt over å se den innsatsen, kjærligheten og omsorgen som kommer frem dere imellom, det er som om jeg kan føle de sterke båndene mellom dere!
Ønsker dere en god sommer!
Klemmer fra Ida
All ære til dere - stå på.
SvarSlettÅ lese denne bloggen setter alt i perspektiv. Har selv to små gutter som jeg elsker over alt på denne jord. Jeg kan overhodet ikke forstå hvordan dere har det, jeg bare vet at tårene renner når jeg leser det du skriver. Jeg gråter for Daniel for alt han ikke får oppleve, for dere som familie som må gå igjennom det dere gjør hver dag nå. Men, så er det gledestårer der også - for det flotte smilet til kjempen deres og den framgangen han har hatt så langt, for den helt fantstiske storebroren han har, og for dere foreldre for det motet og den pågangsviljen dere har. Helt fantastisk.
Det er en tankevekker også - tenker på de gangene jeg har vært litt ekstra streng med guttene, kanskje kjeftet fordi jeg har hatt en dårlig dag. Noe så egoistisk.
Takk for at du deler dine tanker med oss, det betyr masse for mange.
Klemmer
Hei!
SvarSlettJeg fikk aldri gleden over å bli kjent med deg på jobb, men din historie har rørt ved hjertet mitt!
Det er en stund siden jeg leste og gråt meg gjennom bloggen din - og ord blir så fattige. Jeg er full av beundring for deres pågangsmot og positive livssyn! Jeg håper at kjempen Daniel fortsetter fremgangen og at dere som familie fortsetter å holde sammen, støtte og trøste hverandre og glede dere over hverdagen! Jeg har iallefall fått meg en tankevekker, alle disse uviktige tingene som blir til hverdagsutfordringer og alle de små ting man tar som en selvfølge - og ikke gleder seg over! Skulle så gjerne hjulpet dere på et eller annet vis, men kan vel ikke gjøre annet enn å sende dere alle fire varme tanker!
Ann-Karin
Hei,
SvarSlettble så lei meg av å lese noen av innleggene som var skrevet på vg sin side i forbindelse med artikkelen om dere. "Ulykker skjer", "de i barnehagen kan ikke se alt" "Ulykker skjer, sånn er livet" osv.... det hele ble ganske usaklig etterhvert synes jeg. Selvfølgelig skjer ulykker, men her er det snakk om en ulykke som i beste fall skulle vært ungått, og i verste fall skulle vært mye mer begrenset i omfang om de som passet på hadde gjort nettopp det, passet på. Det utfallet som dere lever med nå skulle ikke vært et alternativ. Realiteten er dessverre at slik ble det, og jeg tar hatten av for dere alle fire. Jeg kjenner dere ikke, men det som fremkommer av det du skriver, og de bildene du legger inn her sier nok det meste. Daniel kunne ikke hatt bedre storebror, pappa og mamma. Fine er dere alle sammen. Stå på, jeg heier på Daniel :-)