fredag 9. september 2011

Takk til alle som har støtte meg!

Det betyr alt!

Etter å ha tatt en tlf til "team oppvekst" i Ålesund kommune, begynte ballen og rulle. Vi har nå blitt lovet flere timer med ekstraresurser i barnehagen. Ressursene skal følge Daniel. Dette skal jeg selvsagt ha skriftlig fra kommunen. Elles så bekreftet vel bare denne samtalen at samarbeide innad i kommunen så og si er ikke eksisterende. De som gir Daniel enkeltvedtak, vet ikke hvilke vedtak Daniel får på privat avlastning, eller hvor mange ekstraressurser som faktisk blir dekt opp i bhg. Den røde tråden mangler med andre ord.

Men vedtaket på 38 uker står fortsatt, kommunen sier fylkesmannen har gitt de pålegg til og bruke 38 ukers vedtak på Daniel. Selv om Daniel går i barnehagen. Fylkesmannen går dermed uttenfor anbefalingene som utdanningsdirektoratet skriver i "Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning" under punkt 2.6.3: Tidsperioden for hjelp.
Et barnehageår er av en annen lengde enn opplæringsåret. Opplæringsåret er definert
som 38 uker. Barnehageåret strekker seg derimot over flere uker, jf. vedtektene
for den enkelte barnehage. Det må derfor tas høyde for dette i vedtaket, uansett om
vedtaket fattes i uketimer eller årstimer. Det er ikke de ansattes avtale om arbeidstid som styrer ressursene til barnet, men barnets behov og barnets faktiske oppholdstid i barnehagen. Enkeltvedtaket skal som hovedregel utformes på grunnlag av
et kalenderår og ikke på grunnlag av opplæringsårets lengde.


Klagen på eneltvedlegget er nå sendt over til fylkesmannen, så jeg venter i spenning på hva han sier om denne saken. Hovedregelen sier at enkeltvedtaket skal utformes på grunnlag av et kalenderår og ikke på grunnlag av opplæringsårets lengde. Det viser seg at Daniel kommer utenfor den hovedregelen, hvorfor er det vel bare fylkesmannen som kan svare på nå.

Vi har alle, gang på gang i den siste tida vært vitner til de store kommunale forskjellene rundt omkring i landet. Vi får smertelig erfare dette, både på godt og vondt. Vi har fått vedtak på BPA, noe som viser seg og være vanskelig i så alt for mange kommuner, men når det gjelder den økonomiske hjelpen og måten de setter enkeltvedtak på, er vi langt i fra fornøyd. Og livet til Daniel som 100% hjelpetrengende har såvidt begynt. Hva har vi i vente?

3 kommentarer:

  1. Kjære Karina, folk som støtter deg har du mange av :-)

    Bare så fortvilende at vi ikke kan gjøre noe med de mange problemene som dere møter. Så bra å høre at det nå ser ut til at dere får noe av det Daniel har krav på i forbindelse med 1:1 i barnehagen. Vi kan jo ikke annet enn å håpe at Fylkesmannen også tar til fornuft og skjønner hvor ulogisk det er å ikke følge anbefalingene til utdanningsdirektoratet. Som jeg gjentok tidligere (kommentar under her) så kan en jo lure på hva han mener Daniel skal ta seg til de ukene han ikke får hjelp!?

    Jeg har to friske barn, og har ikke mulighet til å forstå hvilken hverdag dere har nå, men jeg skjønner da noe - og jeg skjønner at Daniel trenger hjelp hele tida. 100% invalid er jo 100% det! Ikke 50% eller 70% eller 95%! Kjære fylkesmann - dette skjønner vel du også?

    Krysser fingrene for dere, og følger spent med på hva som skjer videre. Det blir vel både tårer og latter. Ønsker dere ingenting annet enn det aller beste, både Daniel, Sebastian og dere foreldre fortjener det.

    Go'klem

    SvarSlett
  2. Hei Karina, jeg følger deg og støtter deg i kampen!!

    Vi har slitt med samme kommune som deg i 4 år, og jeg kunne skrevet en lang avhandling om hvordan systemene /kommunikasjonen på rådhuset ikke fungerer!! Og du skal ikke ta det de sier på Fag og forvaltning for gitt, de vrir og vrenger på alt som blir skrevet og velger selv å følge veiledere til lovverket når det passer dem.

    I år vet jeg vi er mange foreldre til barn med nedsatt funksjonevne på førskoletrinnet som har klaget til fylkesmannen, og det med opplæringsårets lengde har vært et av temaene som går igjen i klagene i tillegg til kutt i antall timer som ALLE barna har fått i vedtaket i forhold til tilrådningen fra PPT. Jeg er derfor temlig sikker på at fylkesmannen må si noe om lengden på året. Kommunen har IKKE fått noe pålegg fra fylkesmannen om å bruke 38 uker, men de bruker et gammelt vedtak og gjemmer seg bak det.

    Lykke til videre! Våre veier vil muligens krysses før eller senere, barna våre er like gamle. Dere har dog flere utfordringer i hverdagen enn oss som bare har en Downs diagnose å foholde oss til, den er peanuts i forhold til det dere går gjennom! (ta gjerne kontakt om du trenger det, du er IKKE alene om å kjempe mot kommunen!)

    Mvh J

    SvarSlett
  3. Kjære Karina. Vondt å lese at du må kjempe på denne måten. Det burde gått en egen gang i ting slik at en som foreldre slipper å få den ekstra påkjenningen det er og tar for å søke om diverse inntanser, penger og hjelp.

    Dere virker så ressurssterke, så jeg tror nok at dere vil vinne denne og kampene som kommer.

    Vi er nok av folk som støtter dere!! =)

    SvarSlett