Det falt noen tårer i går..

for hvordan det skulle ha vært, men ikke blei. For armene jeg skulle hatt rundt halsen min, vekta di i favnen min, da klokken bikket midntatt, og et nytt år startet. År 2011.

I stedenfor så låg du i ei sjukehusseng på et rom du ikke kjenner, heilt utslått etter en slitsom dag. Siste dagen i år 2010 blei ingen god dag for deg. Feber, spasmer og gråt. Og det er dessverre ikke noen uvanlig dag for deg. De siste tre mnd av år 2010 har vært brutale. Nesten ikke levelige. Men du kjempet og vant over døden, koma, abstinenser, og du har kjempet deg gjennom krefter vi ikke ante kunne finnes i en sånn liten kropp, kjempet deg gjennom infeksjoner, våkedøgn, operasjon, undersøkelser, blodprøver, trening, smerter og forvirring. Vet du hvor du er, eller hvem du er?

Vi heva glassa for deg i går Daniel, vi skålte for deg. Jeg, pappa og storebror ♥ Vi elsker deg og savner deg ♥ Vi håper at du sakte men sikkert kommer tilbake til oss. Og vi skal gjøre ALT for at det skjer. Godt nyttår lillebror, dette er ditt år ♥