3 måneder siden ulykken. Mamma liker slettes ikke denne datoen.
Jeg er ikke sint, i hvertfall ikke i dag. Bare sår, sår for at vi holdt på å miste noe av det kjæreste vi har, sår for deg Daniel, for alt DU mister, alt DU ikke får oppleve, alt vi mister som familie, sår av savn. Sår fordi vi må forholde oss til så mange vanskelige, men nå, viktige spørsmål. Vi fikk igjen en påminnelse om noen slike vanskelige spørsmål i dag. Mamma og pappa må gå i tenkeboksen, hva er best for deg Daniel? og hva er det beste for oss som familie? Hadde vi bare vist hva som ventet oss.
Hjertet mitt blør for dere vennen ♥
SvarSlettDu er så sterk Karina som klarer å sette ord på følelsene som må velte frem hos deg!!
SvarSlettDU er en super mamma som virkelig står på for kjempen Daniel:) Det er kanskje litt terapi i å få ting ned på "papiret"........
Heldig Daniel som har nettopp deg til mamma<3
Tenker på deg, Daniel og familien din heile tida. Håper virkelig det blir mange oppturer i dette nye året. <3
SvarSletttakk for at jeg får lov å lese dine tanker og om din hverdag Karina. Dere har enda en lang vei å gå, dere vil enda få utfordringer, og det vil bli felt mange tårer,men også gledestårene..
SvarSlett