første gang du beveget armen din selv (eller var det spasmer??), første gang vi tror du sammarbeidet pittelitt da vi guidet deg under morgenstell, første gang vi forsto at synet ditt var der, men hvor mye ser du?.. det er vel her vi faller av lasset.
Men i natt har du sovet hjemme for første gang etter ulykken, det er virkelig en milepæl. Vi bestemte oss allerede forrige helg at vi ville det. Det er vondt å kjøre deg tilbake til sjukehuset etter du har vært hjemme. Spesielt de dagene som er riktig gode. Men også de dagene der vi er så sliten at vi er kvalme. Vi vil jo at du skal være hjemme hos oss, det er her du hører til ♥ Jeg skulle ønske at det var uendelig med energi i meg, at jeg holdt ut time etter time med gråt, uten å føle en viss lettelse når jeg går ut av den sjukehusdøra, og vet at jeg slipper å høre gråten din før etter ei natt med søvn. For det er ikke noen god følelse.
Sleeping beauty ♥
Natta gikk over all forventning. Mamma og pappa var veldig spente. Storebror og. Like spente som da vi tok deg med hjem for aller, aller første gang, 5 dager gammel. Og vi var glade, for at alle endelig var samlet igjen, om det så bare var for helgen.
Men vi hadde nokk håpet på noen bedre dager sammen i helga, Daniel. Men noe plager deg, og da blir ting ekstra triste, og kroppen din sammarbeider ikke. Vi håper det ikke er starten på en ny nedtur. Det blir tungt, etter så mange fine dager sammen med deg. Ja, faktisk heile året har vært mer eller mindre bra! Spørsmålet om vi orker en runde til, dukker stadig opp. Vi går heile tida på tå hev. Leter hele tiden etter tegn som tyder på at noe er på gang. Og vi blir utmattet bare ved tanken på at vi enda en gang må gjennom helvettesuker. Vi vil ikke! Du fortjener så mye bedre.
Jeg håper dere får ha kjempen deres hjemme i tiden fremmover, med gode og fine dager fylt av latter og go'lyder og stadige framsteg. Jeg sender gode tanker og håper at dere har styrke til å komme dere gjennom de gode og de mindre gode periodene.
SvarSlettStor klem<3
En virkelig tankevekker Karina..En første gang for andre gang.:( Godt dere fikk han hjem igjen for helgen, og jeg håper for guds skyld ikke det blir noen ny nedtur.. dere og Daniel fortjener så mye mer, vennen ♥ Skulle ønske jeg kunne gi dere en pause mellom alle bekymringer og utmattheten, og knipse med fingrene så var alt ok igjen :) Et nydelig bilde du har lagt ut karina ♥ Han er så fin der han ligger å sover ♥ Lange fine vipper som ligger langt nedover kinnene ♥ Skjønningen ♥ Håper på gode dager karina, og tenker masse på dere. Går ikke en dag uten.Stoooor klem til dere alle sammen vennen ♥
SvarSlettDere er så tøffe! De fleste foreldre får nok reservekrefter når de MÅ ha dem, men når en står utenfor og bare ser på, så tenker en "Jeg hadde aldri klart det de gjør nå!" Dere gir så mye til Daniel og jeg er så sikker på at han vet det og at det gir han styrke til å kjempe videre også. Vakre gutten!
SvarSlettHåper bare det var et lite steg tilbake nå og at han er i gang med framgangen igjen og at dere nok en gang kan nyte den og ikke bekymre dere for alt som IKKE går som dere ønsker.
Hvert eneste ord du skriver rører hjertet mitt karina,hos alle er nok tanken der: "tenk om det var mitt barn", som gjør at mange tårer felles, medfølelse flommer. Men du og Daniel rører hjertet mitt, fordi det er Daniel, fordi han er din sønn vennen. Fordi dere er betyr noe for meg, du Karina er unik, det har du alltid vært <3 og klart da din lille sønn også er det... eplet faller ikke langt fra stammen..
SvarSlettDu skriver så fint Karina. Bilde av Daniel er så godt og samtidig så vemodig. Han er så nydelig. For et nydelig fjes på den ungen. Han er som en liten marsipanklump. :-) Tenker de kinna der får mange gode kyss og klemmer og stryk i løpet av en dag ja. Og jeg tror han merker ethvert lille kjærtegn..Husker ei jeg hadde da jeg jobba, som jeg kilte i nakken og så kom golydene. *smelt* det er sånne små tegn som gjør dagen så stor med disse barna. Det er så surrealistisk for meg å sette meg inn i din situasjon alikevel, selv om jeg har jobba med det, for det å være mamma og pappa og oppleve det er noe bare dere som foreldre kan vite hvordan det er. Jeg må bare takke igjen ydmykt for at jeg får lov å lese dine tanker i hverdagen med lille Daniel. God klem til deg.
SvarSlett