"Jeg lever en dag av gangen.
Hver dag leter jeg etter et frø av glede.
Om morgenen sier jeg:
"hva er min glede i dag?"
Så lever jeg dagen.
Spør meg ikke om morgendagen."
Barbara Jordan
Hverdagen vår er snudd heilt på hodet. Vi har et barn som gikk fra å være en selvstendig liten gutt som var høyt og lavt fra morgen til kveld, til å ikke klare noe selv lengre. Selv det å sove har vært et stort problem, og han får den dag i dag god hjelp til også det. Og selv om hverdagen har blitt mye bedre, fra det helvete vi var i de første månedene, så kan det ikke sammenlignes med hvordan vi hadde det før ulykken.
Men vi må jo leve videre, vi må gripe dagen og gjøre det beste ut av den. Vi må finne små frø som gjør at vi orker dette. Livet går for fort til at vi kan sørge oss gjennom hver eneste dag. Barna våre fortjener å ha foreldre som fortsatt smiler og ler, hadde vi ikke gjort det, vet jeg ikke hvor vi hadde vært i dag. Ukene vi var i helvete vil nokk alltid true dagene, for veien dit er så alt for kort. Men stort sett klarer vi å skyve unna de tunge tankene, og la et lite frø spre glede hver eneste dag.
Men morgendagen tenker vi lite på.
Alltid i farta!
<3 Styrken er stor i familien <3
SvarSlettDere er enestående Karina ♥ Selv etter å vært gjennom og det dere går gjennom, så klarer dere å se lys i fremtiden og smile ♥ Det skal en sterk rygg til for å bære en slik grusom ulykke som dere har vært gjennom. Og det beundrer jeg dere for.
SvarSlettOg Daniel som har kjent alt på sin lille kropp, må gjøre uendelig vondt for dere, karina. Han er et mirakel, som er der han er i dag, og klarer som mamman og pappan sin, og smile til tross ♥
Kjempen Daniel er og blir alltid min lille helt ♥
Tenker på dere vennen, vi snakkes snart ♥