Sol ute, sol inne!

Det er rart hva litt sol og vårfølelse gjør for meg. Det tenker jeg på hver vår. Jeg blir ikke deprimert når seinhøsten kommer, men sinnstemningen min får seg en liten nedtur, så sakte, at jeg ikke legger merke til det, før til våren. Nå er det jo ikke vår heilt enda her i Ålesund, og det er fortsatt minusgrader ute om morgenen. Men jeg har fått vårfølelsen tidlig i år, jeg håper den varer. Høsten og vinteren har vært tøff, tøffere enn noen gang før, og vi trenger en god vår og sommer heile familien.

Vi våknet til strålende sol både i går og i dag. Spesielt godt er det når Daniel også er hjemme. Daniel har si første heile permisjonshelg her hjemme. På fredag da vi satt og spiste taco, minnes Sebastian fredagen før ulykken. Daniel pleide å legge seg før vi spiste, men denne fredagen sto Daniel opp igjen og spiste sammen med oss. Daniel var igjen sammen med oss denne fredagen. Han spiste ikke, det klarer han ikke lengre, men han var likevel sammen med oss. Det er det viktigste.

I går fikk vi endelig prøvd ut den nye vogna til Daniel. Vi har hatt den stående i gangen ei stund, vi har lengtet etter å ta Daniel med ut en tur. Daniel elsket å trille vogn, og det var med tungt hjerte vognene hans for på søppelfyllinga her en dag. Men vi kan ikke spare på alt, selv om de bringer gode minner. Og nå skal vi lage nye gode minner. Det har blitt for lite av det de siste fire månedene.

Sola var rukket å gått ned før vi kom oss ut, det tar tid å kle på en spastisk Daniel, og det kreves endel klær for at han skal holde på varmen. Også vogna måtte stilles inn, og vi må nokk ha litt småjusteringer til neste tur ut. Men det blir vel rutine etterhvert dette også. Daniel såg vel egentlig litt sjokket ut på turen, vi gikk ikke langt, men det var langt nokk for han. Tror ikke han heilt viste om han skulle like det eller mislike det. Utgangspunktet var kanskje ikke det beste heller, for han var ganske så nyvåken etter en middagslur.

I dag forsov vi oss...;) jeg var oppe og gav han mat kl 6, det står på dagsplanen, og Daniel er nokk ganske så rutinert, for han våkner alltid i 6 tida når han er her hjemme. Han hadde sovet på ene siden heile natten, så det var godt å få snu seg, og han roet seg fort sovnet igjen. Kl 0930 våknet vi av at storebror sprang inn til Daniel. Dagen skulle vært godt i gang for ganske lenge siden da. Så vi får en ganske intensiv søndag om vi skal rekke alt som står på programmet. Det er nokk ingen hand som får kvile her i dag!


Daniel bare dager før ulykken ♥ 30 september 2010