lørdag 4. juni 2011

Opplevelsesrike dager ♥

Vi opplever at Daniel tåler mer og mer for tiden. Det skal mer til før han blir stresset og han er ikke like redd for ting. Når en har en nyoppstått hjerneskade må en skjermes. Daniel blei skjermet lenge på barneavdelingen. All trening og sansestimulering skjedde på rommet hans, og det tok lang tid før vi kunne ta han med ut til andre barn. Han blei sakte, men sikkert introdusert med "livet uttenfor". Korte turer ut på gangen, han fikk ut og se barna som lekte i gangen, en kort tur på "leikestua" der Olianne holdt til..osv.

Opplevelsene Daniel får på de "utfluktene" vi har, er overveldende. Vi merker det på kroppsspråket hans, og på hvilke følelser han viser. Han reagerer med spasmer, og blir veldig stiv, og liker han ikke eller blir redd for det som skjer, gråter han. Jeg var lengre redd for at vi ikke kunne ta han med noen plass, fordi han blei så stresset av det, og det ikke blei noen god opplevelse for han.

Nå ser vi at han får flere og flere gode opplevelser. At han er tryggere. Vi har funnet ut at vi må jo bare prøve, og tilpasse oss Daniel. Vi vil jo så gjerne at han skal være sammen med oss. Og Daniel vil jo være sammen med oss også. Han gråter jo bare noen forsvinner ut gjennom døra.

Torsdag dro vi sammen med to familier og fisket på ei kai her i nærheten. Vi var vel hele 13 stk til sammen :) Vi var veldig spent på hvordan Daniel ville oppleve det, for det var mye vind, og han har ikke likt det etter ulykken. Men det gikk overraskende bra! Han satt i den suverene vogna si fra ETAC, og koset seg veldig! Han fikk prøvd fiskelykken og ♥ Stor stas ♥


Daniel prøver fiskelykken! ♥ Dette var gøy!


Se TORSKEN!! Stolt Sebastian fikk en torsk!

Vi avsluttet en fin torsdag, med et vellykket middagsbesøk hos et vennepar av oss og de nydelige barna deres. Jeg er fadder på tre av fire ♥ God mat og godt selskap ♥ Takk for invitasjonen, Marit! ♥

Fredag var vi hos fotograf! Vi var veldig spent på hvordan Daniel ville reagere, men han er jo så vant med at jeg fotograferer han, så han hadde det som plommen i egget han. Håper det blei noen flotte bilder av han. I tillegg blei det tatt portrett bilder av meg, Magnus og Sebastian og familiebilder. Jeg har ikke sett bilda selv enda, så jeg er spent på resultatet! Hva de skal brukes til, skal jeg komme tilbake til i et annet innlegg.

Da vi kom hjem sto skateboardet til Sebastian på veien, og Daniel tok seg en tur på det! Tydelig at det var gøy! Så bar det inn for litt lunsj og en times tid i senga for lillebror.


Se så flink jeg er!!

Seinere på dagen kom isbilen! Midt i middagsmaten til lillebror. Men vi måtte jo ut og springe etter den! Det var fast tradisjon før, og den må vi jo holde på.


Hvor er isbilen??


En fornøyd liten gutt!


Og jeg tror storebror også var fornøyd, tror ikke du? :)

Daniel har smakstimulering før måltida, så da passet det jo bra å smake på isen vi kjøpte!


Se på isen, Daniel!


Nam! ♥ Nydelige gutten min ♥

Bloggen "Kjempen Daniel" har foresten rundet 150 000 treff i dag, og vil takke alle som følger bloggen vår! ♥ Det er virkelig rørendes at så mange følger oss. Jeg hadde virkelig ikke forestilt meg at den ville bli så populær, da jeg startet bloggingen den 1 januar. Jeg er glad for at den rører og engasjerer så mange mennesker, både her i Norge, men også utenfor landegrensene. Tusen takk for alle gode kommentarer! De betyr så uendelig mye ♥

8 kommentarer:

  1. Heilt stum av beundring Karina! Dokke måte å takle ulykka på e heilt fantastisk! Skjønna at dokke også må ha mange tunge stunder. Men dokke virka så full av energi og livslyst! Og det må virkelig ha smitta.over på Daniel! For en fantastisk gutt! Vi har alle mykje å lære av dokke! Så kjekt å sjå bilde av Sebastian også! Han har virkelig blitt en stor og flott gutt! Føles ikkje så lenge siden barseltreffa ;) Stå på :) Du e ei fantastisk jente Karina! Klem Beate

    SvarSlett
  2. Herlige bilder karina :)
    Så godt å se det er så stor fremgang med Daniel at han tåler mer. Det gjør livet deres også bedre.

    Utrolig godt å se han smiler som ei sol ♥ Smilet er tilbake, han har jo alltid vært en blid gutt som har smilt omkapp med solen.Så å se ene bilde etter det andre der han SMILER er jammen godt å se :)

    Kos dere videre karina, dere har virkelig en kjempe ♥

    SvarSlett
  3. fine bilder!
    blir han sondematet? :)

    SvarSlett
  4. Beate: Takk for det! ♥ Gode ord ♥

    May: Takk for kommentar ♥ Daniel viser stadig fremgang, så vi skal kjempe for at han får det han trenger og har krav på, for det er mye å hente ♥ Han er solstråla vår. Våkner med et smil om munnen og sovner med et smil om munnen ♥

    Ingrid! Takk :) Jeg elsker å fotografere! Daniel blir sondematet ja! :) Vi sonder vanlig moset mat! Men han har spisetrening i ca 15 min før hvert måltid. Svelgfunksjonen er som den skal, så når han overvinner spisevegringa han har fått og med litt trening kan han forhåpentligvis spise moset mat! :)

    SvarSlett
  5. Så kjekt å se at det går fremover med Daniel :) Dere er virkelig flinke med han, og det er så kjekt å følge utviklingen på bloggen din.
    Håper dere får mange koselige småturer ut i fint sommervær fremover :)
    Bente

    SvarSlett
  6. Den som fortjener takk her er dere :-)

    Tusen takk for at vi får ta del i hverdagen deres med både opp og nedturer. Absolutt mest oppturer nå om dagen, og det er såå godt å se.
    Daniel er en skikkelig hjerteknuser.

    Fulgt lenge, og "kjenner" jo til deg fra MN, men ikke lagt igjen noe spor her, så det var jo på tide nå :-)

    Flotte bilder av dere alle sammen. Ser ut som dere har hatt noen flott dager!

    Bente

    SvarSlett
  7. Jeg har jo ikke møtt Daniel verken før eller etter ulykken - men på de to nederste bildene, med isen - der ser jeg en helt "vanlig" gutt, med blikket fokusert på det han har aller mest lyst på i hele verden akkurat nå, og det tilfredse og fornøyde uttrykket når han har fått den.

    Jeg vet ikke om du har lest om det i avisen, men Elise, som fikk hjerneblødning på skolen i 2008 er datteren til søskenbarnet mitt. Jeg husker da de fortalte at Elise hadde ledd høyt for første gang, av en ballong mener jeg det var. Det var som å høre henne, før det skjedde. Det var bekreftelsen på at hun fortsatt var "inni der", i den skadede kroppen som ikke lenger fungerer slik den gjorde. Jeg tenkte på det da jeg så disse bildene av Daniel. Han er inni der, akkurat som før.

    SvarSlett
  8. Bente: Ja, Daniel kommer med nye fremskritt støtt og stadig! Det er godt ♥ Hadde bare dette sommerværet komt, så hadde dagene blitt litt bedre!! Men værmeldingene er jo ikek akkurat optimistiske..

    Bente: ♥ Takk for det! ♥ Kjekt du følger oss ♥

    Mariann: Jeg har lest om Elise. Håper det går bra med ho nå, og at hun stadig har små fremskritt! De små tegna de viser i begynnelsen på at de faktisk er der inne, betyr alt! Og Daniel har jo "våknet" mer enn vi noen gang hadde trodd og håpet. Og når jeg ser på Daniel, ser jeg ikke en hjerneskadet gutt, men Daniel slik han alltid har vært ♥ Takk for at du la igjen kommentar her i bloggen min! Betyr mye!

    SvarSlett