En fest vi mer enn alt skulle ha vært med på, med en Daniel med makk i rompa, som ikke klarer å sitte i ro mer enn noen minutter om gangen. Som tuller og ler sammen med storebror. Som suser ned sklien, med tunga ut av munnen, og kaster sand på de andre barna, som spiser pølse med brød og drikker saft.
Hadde det ikke vært for det hoppestrikket, hadde vi festet sammen med de i dag. En sliten Daniel, hadde nå sovet i senga vår sammen med stoebror, klar for nye sprell i morgen.
Hadde det ikke vært for det hoppestrikket...
Bildene er fra sommerfesten på Vegsund barnehage i fjor.
Nusser og klemmer til deg vennen <3
SvarSlettDette er bare trist. det som aldri skal skje, skjedde med deres lille gutt, og dere er verdens sterkeste foreldre! Kan jeg spørre om dette har fått noen konsekvens for de ansatte i barnehagen? han må jo tydeligvis ha vært uten tilsyn i ganske lang tid? Ting kan skje alle, man vil aldri kunne skjerme noen for alt av uhell i en barnehage, men dette skal bare ikke skje. Jeg hadde blitt spist opp ev sorg og dårlig samvittighet hadde det vært meg som jobbet der, om jeg var ansvarlig. Sover de om natten? Klarer de å se dere og gutten deres i øynene? Uff....Vet at bitterhet ikke hjelper noen, men dett skal bare aldri skje. Et fall, skrubbsår, en hoven leppe....Ikke mange minutter liggende med en hoppestrikk rundt halsen i en sklie! har jobbet i barnehage selv i mange år, barna var ALDRI uten tilsyn over flere minutter. Jeg fatter ikke at det går an? Hva sier barnehagens ansatte om dette selv?
SvarSlettDanielen deres R virkelig en kjempe, med noen kjemper av foreldre....klemmer til dere!
Hilsen fra Line
:( Det er så urettferdig at!!!!
SvarSlettJeg forstår at dere er bitre og sorgfulle over det som skjedde med Daniel, og det er ærlig å skrive om det. Håper Daniel fortsetter fremgangen han har gjort til nå, slik at han og dere får et så godt liv som mulig. Mange elsker dere.
SvarSlettKlem fra en god venn.
Tusen takk for kommentarer ♥ Selvsagt er vi skuffet og trist over at dette skjedde. Vi leverte en aktiv, frisk gutt i barnehagen og fikk han 100 % invalid tilbake. Slikt skal jo ikke skje! Og nå må vi kjempe og stå på for at Daniel OG vi skal få det livet vi fortjener og har rett på. Heldigvis sitter jeg med mye kunnskap og erfaring fra før, så jeg er ikke heilt grønn..
SvarSlettDet er helt ufattelig trist. Tenker på dere så ofte. Er ofte innom bloggen for å se hvordan det går med dere. Forstår spørsmåålene som anonym her oppe spør, kan man spørre hvilket forhold dere har til barnehagen etter episoden? Har barnehagen fått "skylden"? Er det samme barnehagen Daniel skal begynne i nå etter hvert, eller blir det en annen barnehage?
SvarSlettDere er sterke og flinke, jeg håper det fortsetter å gå fremover for fine gutten deres. Skulle ønske det kunne skje et mirakel. Har barn selv og kan ikke forestille meg hvordan den dagen ulykken skjedde var... :(
Veldig flott at dere lager blogg, interessant og lærerikt å få følge dere som familie og Daniel etter ulykken.
Kjære Karina.
SvarSlettTakk for at du skriver denne bloggen, at du deler hverdagen deres med oss alle, at du deler tanker og følelser, oppturer og nedturer, og nydelige bilder av Daniel.
Jeg gråter ofte av innleggene dine. Til å begynne med var det bare sorg, men etter hvert har det blandet seg mer og mer gledestårer inn. Det er en dyp sorg å bli påminnet at det faktisk har skjedd, det var ingen vond drøm. Men når en innser virkeligheten er det godt å få ta del i de mange fremskrittene som kommer, små som store. Måtte de aldri opphøre.
I dag har jeg grått mer enn på lenge, og det var bare tårer av sorg. Det er så vondt å se de flotte bildene fra fjoråret, og vite at han ikke kunne gjøre det samme i år.
Hverdagen i barnehagen måtte komme tilbake. Men for meg (jeg kan jo ikke snakke for andre enn meg selv) blir barnehagen aldri den samme igjen. Det vil alltid mangle et barn der, også når 2007-barna etter hvert begynner på skolen. Et barn forlot barnehagen siste gang på verst tenkelige måte. Det vil jeg aldri glemme.
Takk igjen Karina for at du deler villig vekk. Du er skriver flott, og akkurat som det er.
Hilsen en av mange ansatte
Hei familien til Daniel.
SvarSlettFant bloggen deres idag og leste gjennom hele. Dere er inspirerende, og jeg er veldig imponert over alt dere gjør.
Har selv vokst opp med en 5 år yngre bror med mange forskjellige fysiske og psykiske utviklingshemninger. De krever litt ekstra men er også en stor velsignelse. Det ser ut som storebror er veldig flink med Daniel!
Ville bare si - stå på! Som det står i diktet "heavens very special child", kanskje dere er valgt ut for denne kampen fordi Gud visste dere ville gjøre en god jobb!
ber for dere. E
Tårene triller for dere, og jeg vet ikke hva jeg skal si. Syns du er tøff som setter ord på ALLE dine følelser, uansett!
SvarSlettMange tanker går deres vei *klem*
- Bente
Er ofte innom bloggen din! Du har to kjempeflotte gutter! Du gjør en vannvittig god jobb, og er et flott forbilde for oss mødre!
SvarSlettNok en sen kommentar fra meg som nettopp har begynt å følge bloggen.
SvarSlettJeg sitter også inne med spørsmål i retning av det anonym (den første) over skriver. Jeg kan ikke skjønne at det går an at noe slikt faktisk har skjedd. Jeg vet også at bitterhet ikke hjelper, men dere takler dette så flott - kan ikke jeg få være litt bitter for dere? For jeg synes dette er så urettferdig at jeg nesten ikke får sove om nettene. Det skulle vært ungått. Ulykker skjer, ja selvfølgelig gjør de det. Men denne ulykka skulle enten vært ungått - hvordan hadde det seg at de fikk leke med et hoppestrikk? Eller så skulle den hatt et annet utfall, et utfall som dessverre inkluderer hoppestrikk og sklie, men likevel en Daniel som blir oppdaget og tatt vare på på et mye tidligere tidspunkt. Er det feil å tenke slik? Er det feil å skrive dette på bloggen din Karina? Jeg håper ikke det, for vi er mange som tenker dette, og jeg bare må få det ut.
Har selv to små gutter, og mange ganger når jeg har lest på bloggen her så må jeg gi dem en ekstra god klem. Jeg kan bare håpe at storebror her blir så omsorgsfull og fantastisk som det Sebastian er overfor Daniel - bildene fra både før og etter ulykken viser en storebror som vi alle kunne trengt.
Kjempen deres er helt skjønn, og jeg håper og tror at han vil overraske dere mange ganger i årene som kommer. Han ga ikke opp den gangen i oktober 2010, og han kommer ikke til å gi opp nå eller i framtida heller. Stå på Daniel, Sebastian og mamma og pappa, for dere skal nå langt. Det er jeg sikker på.
Så ufattelig trist og urettferdig....
SvarSlettEn nydelig gutt dere har <3
Og jeg kan gjennom bloggen skjønne at han er heldig som har fantastisk mor/stoorebror/familie:-)
Tenker at det er en slik situasjon som viser hvor viktig det er med tilstedeværende ansatte i bhg og at det alltid skal være voksne som følger med barna.
Tror desverre at det ikke alltid er slik...
Håper systemet er "snille" med dere og at dere får all den hjeelpen dere trenger nå og i framtiden.
Gode tanker fra en mor i Stavanger <3