søndag 5. juni 2011

Helgesprell!

Det er godt når helga kommer! Da tar vi en velfortjent pause, alle sammen. Vi sover så lenge vi vil, tar fysio til uvante klokkeslett og måltida til andre tider. I helga har Daniel hatt et godt sovehjerte. Etter å ha blitt snudd, fått medisiner og frokost i 7 tida, har han sovet videre til både 10 og 11! Han våkner med et smil og latter. Dagene går selvsagt veldig fort når vi sover så lenge. For Daniel sitt dagsprogram skal jo holdes. Han får fysio av oss, og han både går og står i helgene og.

I går fikk vi hentet den nye skyvedørsgarderoba til gangen som vi driver og pusser opp. Gulvet blei lagt av en skikkelig handyman, da vi var på dåp, dagen før Daniel kom hjem. Veggene må males, og fordi dette hjemmet plutselig er en arbeidsplass, er det greit å ha orden på ting, slik som klær. Blir jo litt kleskaos, og det kaoset er greit å få ryddet inn i et skap. Gangen blir jo nå brukt til oppbevaring av Daniel sine hjelpemidler også, som INNOWALK, ståstativ, vogn og rullestol. Så det er godt å få bedre plass! Ettermiddagen gikk til å få hentet og montert garderoben, og mest mennene gjorde det, tok jeg, Daniel, tante Marianne og Eric oss en tur i skogen for å se om vi fant løva (eller tigeren som Eric sier)! Jeg, Daniel og Eric tok samme turen i fjor på denne tida, og Eric husker den veldig godt!

Fjorårets jakt:

Eric og Daniel er på løvejakt :)

Daniel ♥


Godt å ha en hånd å holde i ♥

I år blei Daniel bært med MT, det fungerer veldig bra! Og jeg får ha han tett inntil meg om han blir engstelig. Daniel syntes det hele var spennende! Det gjorde Eric og, men løva gjemte seg godt i år også!


Årets løvejakt!


Tante Mariannes gode fang ♥


Ser på Linus i svingen på barne- TV!


♥ Brødre og bestevenner ♥

I dag var vi på familiedag på Borgundgavlen! Veldig koslig! Vi pleier alltid å få med oss slike dager! Så det var kjekt å kunne dra dit sammen med Daniel. Sebastian fikk padlet og rodd, og vi fikk masse frisk luft og sol på kroppen ♥ De gik veldig fint å ha med Daniel, han er blitt flink til å si i fra om han vil opp. Kan jo ikke sitte i vogna heile tida. Mamma bærer gjerne! Vi satt og kosa oss på marka også, deilig å bare ta det med ro!


Daniel og pappa.


Padler alene i kajakk for første gang. Mistet åren en gang, men ellers gikk det veldig fint :)



Sebastian og søskenbarnet fikk testet ut det å sammarbeide..

Og poff.. så er det snart mandag igjen. Vi har tenkt å ha litt roligere dager i uken som kommer. I morgen er det første ansvarsgruppemøtet etter vi kom hjem og kommunen tok over. Det blir spennende ;) Nå skal jeg skrive turnus og legge meg! Ha en fin søndagskveld! ♥

6 kommentarer:

  1. Smask! Jeg beundrer dere alle sammen!!!!!!

    SvarSlett
  2. Ser ut som en morsom og opplevelsesrik helg :)
    Ha ei flott uke!

    SvarSlett
  3. Så koselige bilder, Karina!
    Kjekt at dere kan finne på ting sammen igjen :)
    Klem

    SvarSlett
  4. ser koselig ut! ^^
    et bittelitee spørsmål, kommer han til å kunne gå igjen?

    SvarSlett
  5. Gikk nedover på siden din nå og så mange utrolig nydelige bilder av Daniel. Han er virkelig et sjarmtroll, følte sjarmen hans helt hjem i stuen. For en herlig liten gutt! Man ser gleden ståre ut gjennom øynene hans og jeg tror og er helt sikker på at de sier at han er utrolig takknemmelig for alt du gjør for han. Det vises. Du gjør en strålende jobb og du må aldri i verden tenke på å gi opp. Du er alt for han og han er alt for deg. Sammen er dere ett. Masse, masse lykke til videre! Ønsker deg og Daniel lykke til på veien!

    SvarSlett
  6. ♥ Tusen takk for alle gode kommentarer! De varmer virkelig! ♥ (selv om jeg er treig på å kommentere de, dagene går for fort)

    Vi er glad vi kan ta med oss Daniel litt ut, og at han takler det greit. Vi merker jo at han får mye stimuli, spesielt etter turene, han reagerer ofte med oppkast. Men det går jo likevel mye bedre enn før.

    Anonym: Om Daniel noen gang vil klare å gå igjen vat vi faktisk ikke, legene sier at de ikke forventer noen store fremskritt nå etter utskriving. Men mange små, blir jo etterhvert store fremskritt, så vi tar det egentlig som det kommer. Om han begynner å gå igjen, er det fantastisk, fantastisk bra, men vi blir ikke overrasket om han ikke gjør det. Og er det en ting vi ønsker for Daniel, så er det at han begynner å prate igjen. Det føler vi er mye viktigere enn at han går, når situasjonen ble som den ble.

    SvarSlett