3 år

Da har 4 oktober kommet. 3 års markeringen for Daniel si ulykke. En dag da man tenker ekstra mye på telefonsamtalen fra barnehagen, på alt det vonde som møtte oss på sykehuset. På alt det vonde som kom i tida etter. Men det er en dag der vi er ekstra glade over og ha to levende, skjønne, livsglade, fantastiske gutter, som sønner. Daniel valgte livet. Det har vært tre år med tøffe tak, men det toppes med livsglede og heroisk innsats fra kjempen vår. Han er ikke "som alle andre barn". Han har mistet forutsetningene for det. Men han er så mye mer. Han får legene til å fortelle han hvor glad de er i han, og kanskje felle en tåre på bakrommet. Han får alle til å smile, han får barn til å gi en ekstra klem og være nysgjerrige på "det ukjente". Han får oss til å ha lyst til å stå opp om morgenen, selv om dagene er lange og uka ser uoverkommelig ut. Han har lært oss så mye, både om glede og sorg.

Smilet er aldri langt unna når vi er sammen med Daniel. Han får oss til og smile, og vi får han til å smile.Da glemmer vi alt vi strever med, alle kamper vi har hatt, og de store vi har fremfor oss. Viktige kamper som vi helst skulle vært foruten. Men der resultatet bestemmer mye av veien videre. Man skyver det fremfor seg, fordi det blir for vanskelig å tenke på hver dag, men det ligger der hele tiden i bakhodet. Det er vanskelig å måtte kjempe mot systemet.

3 år har gått fort, vi har nådd langt, vi har fått til mye, og skal nå enda lengre og få til enda mer.

Jeg vil takke alle våre følgere for at dere har støttet oss i medgang og motgang! Dere inspirerer oss til å gi enda litt mer!


Kjempen vår ♥

Mange klemmer fra Karina og Daniel ♥