I dagens VG kan dere lese om en 16 år gammel gutt fra Tromsø, som ikke har fått den spesialpedagogiske undervisningen som han har hatt rett på. Og til tross for at eleven fikk støtte fra fylkesmannen, i klagen på manglende oppfølging fra skolen/kommunen, blir det ikke noen konsekvenser for skolen/kommunen når de ikke gir det vedtaket man har rett på.
For noen uker siden måtte vi sende inn en
klage til fylkesmannen på manglende oppfølging på Daniel sitt vedtak om spesialpedagogisk undervisning. Daniel fikk nytt vedtak fra fylkesmannen, datert 4 oktober 2011, etter at vi klaget på antall uker han fikk på vedtaket fra kommunen. Daniel gikk da fra og ha et 38 ukers vedtak, til et 48 ukers vedtak. Kommunen har ikke klart og gi Daniel dette vedtaket, til tross for at vedtak fra fylkesmannen er endelig. Daniel mangler derfor rundt 40 timer med spesialpedagogisk undervisning barnehageåret 2011/2012.
Etter litt over ett år hjemme, ett år der vi har vært avhengig av kommunale tjenester av ymse slag, har kommunen sluttet og sjokkere meg. Mangelen på kommunikasjon fra deira si side, har forfulgt oss siden vi ble skrevet ut fra sjukehuset mai 2011. De ser tydligvis ikke behovet for hvor viktig at rehabiliteringen til Daniel faktisk ER intensiv. For Daniel trenger det så sårt. Og kunnskap om mange av de lovene som Daniel faller under, er det vi eller fylkesmannen som har måttet lært de. Eller minnet de på?
40 timer i manko, er mange timer, for en liten gutt som Daniel. Etter og ha vært på intensiv trening med andre foreldrepar, ser jeg hvor store kommunale forskjeller det er. Spesielt gjelder dette hvilket spesialpedagogisk tilbud barnet får. Mens de fleste av de andre barna som var på trening sammen med oss, hadde pedagog på seg største delen av barnehagedagen, har Daniel fått 5 timer
i uken med spesialpedagog. De andre timene har han assistent. Og da blir det ekstra vanskelig og godta at han ikke skal få det lille han har rett på.
Etter og ha lest VG i dag, ser jeg jo at kommunen mest sansynlig ikke får noen sanksjoner selv om de ikke gir Daniel vedtaket sitt. Per dags dato er det altså slik at foreldrene blindt må forholde seg til fylkesmannen sitt vedtak, mens kommunene bare kan droppe og forholde seg til det. De sparer penger på og ikke gi Daniel vedtaket sitt, og de får jo ingen konsekevser likevel.
Eneste som taper på det er jo Daniel, og oss foreldrene, som bruker tonnevis av energi på og engasjere oss i at Daniel skal få det tilbudet han sårt trenger.
Vi bretter opp armene og forbereder oss på et nytt år, med "nye" utfordringer. Mens vi foreldre intensiviserer treningen, har vi fått beskjed om at kommunen reduserer på sitt tilbud. Forstå det den som vil.
Daniel sitter selv i kortere perioder, under intensiv trening på PTØ-senteret i Hamar. Tenk det da!! :)Det var utenkelig for oss for tre uker siden!