lørdag 5. oktober 2013

Dette har jeg aldri gjort før, så det kan jeg helt sikkert!

Utfordringene kommer som perler på ei snor for Daniel. Alt må trenes på, ingenting er en selvfølge lengre. Daniel trener hele tiden, selv om det ikke alltid er så synlig, og at du tenker på det som trening. Til og med når han sitter i stolen og slapper av, har vi forventninger til hvordan han skal sitte, at han skal følge med på ting som skjer rundt han osv.

Daniel klarer mer og mer. Han sliter med spasmer som følge av hjerneskaden, og de gjør mye rart med kroppen hans. Som å vri armene hans, og føttene. På føttene kan han bruke fot ortoser, det gjør han også deler av dagen, men på hendene nekter han å bruke noe. Forståelig nok! Men i det siste er han blitt veldig flink til å snu hendene sine slik de ligger riktig, bare vi gjør han oppmerksom på det. Det er selvsagt et stort fremskritt, det er ikke så lenge siden han ikke hadde noe viljestyrt egenbevegelse i hendene sine. Så det bruker vi for alt det er verdt, kanskje han etter hvert blir oppmerksom på det uten at vi må si i fra?

Det å få bruke kroppen sin slik som "alle andre barn" er ei stor utfordring for Daniel. Det trenger han hjelp til, og det tar tid, og ofte krefter for den som hjelper til. Så det begrenser seg selv. Men innimellom prøver vi noe helt nytt! Som da vi var i "Trollparken" i Ottestad. Den ligger i skogen like ved PTØ senteret :)


Ingenting er umulig, så her får Daniel prøvd seg på litt balansering.


Det gikk egentlig overraskende greit :)


Daniel synes det er gøy å prøve!


Opp i høyden også!! :)


Og litt avslapping sammen med mamma etterpå ♥


Avsluttet med litt fart og morro :)

Vi var utrolig heldige med været da vi var i Ottestad denne gangen. Første to ukene var det shorts vær noen dager også. Hamar er en flott by, og vi rakk å oppleve litt også denne gangen! Jeg skal blogge mer om det senere!

I dag er det lørdag og vi har roet tempoet litt ned. For dere som følger oss på facebook, så har dere fått med dere at vi har prøvd oss på en busstur i dag. Det er ikke hverdags, og er noen en av de første gangene for Daniel etter ulykken. Før ulykken tok vi buss veldig ofte, da jeg ikke hadde førerkort. Da satt han og sjarmerte alle passasjerene med blinking og slengkyss ♥ Vi kosa oss i dag også, uten blinking og slengkyss ♥

Pappa Magnus har holdt på med prosjekt tak på terrassen sammen med jobbekompisen sin. De er jammen flinke og står på, tross regn og vind. Jeg tror det verste er gjort nå, og resultatet blir veldig bra!!

Da vi kom hjem fra busstur, var det tid for middag, og den fikk han i sofaen sin, med "Karsten og Petra" som underholdning. Så var det fysio ala pappa, før han nå har stått ei god økt i ståstativet sitt.

I kveld skal vi bare slappe av og kose oss alle sammen! Lørdagskvelder er til for det! :)

Håper dere får en fin lørdagskveld dere også!

Klem Karina og Daniel ♥





4 kommentarer:

  1. Kjekt å lese om framgong! Ynskjer dokke ei god helg! :)

    SvarSlett
  2. Daniel, Daniel, Daniel - du slutter aldri å imponere :-)
    Go'klemmer fra meg

    SvarSlett
  3. Har tatt bussen fra Vegsund nesten hver dag i flere år og husker Daniel fra tiden før ulykken. En smilende og glad gutt som hele tiden spurte mamma spørsmål om allt mulig.Er så glad for at han fortsatt er en gladgutt. :-)

    SvarSlett
  4. Håper han lærer å gå og snakke. Stakkar Daniel. Velkommen til min blogg. Den heter ingveids.blogspot.no

    SvarSlett