St.Olavs Hospitale og Botox injeksjon.

Mandag pakket vi bilen og kjørte (den lange veien) til Trondheim og St. Olavs Hospitale. Magnus insisterte på at vi skulle kjøre, så da har vi prøvd det og ;) Turen til, gikk egentlig veldig fint. Det er jo langt og kjøre, for både stort og smått, så jeg var imponert over Daniel sitt gode humør. For en gutt ♥ Min gutt ♥ Vår gutt ♥


Daniel og Ruben ♥ To gode venner ♥ Og god underholdning når det blei litt kjedelig ;)


Når vi er på tur, må Daniel få maten i bilen. På tur til Trondheim fikk Daniel 3 måltid i bilen. Her får han middag. Hipp sine 6 mnd glass kan en sonde rett inn, så det blir middagen når man er på tur og ikke får mikset annen mat. Vi tester ut hans nye bilstol "Recaro", foresten, veldig fornøyd :)

Vi var fremme på Hotell St. Olavs i 20 tiden. Og natten blei ikke så god. Det var noe som plaget Daniel, så han sovnet til slutt i senga sammen med meg, og våkna igjen i 5 tida. Han fikk vann og saft frem til kl 0900.

Vi møtte opp på ortopedisk poliklinikk kl 10. Der såg de ut som et spørsmålstegn, og jeg tenkte med skrekk og gru at beskjeden jeg hadde fått på telefonen var feil. Heldigvis var den IKKE det, vi skulle møte opp på sengeposten denne gangen. Vi fikk et rom, og sykepleieren tok pannetemperatur på han. Daniel ble skeptisk, og gråt litt. Og gråt enda mer når sykepleieren måtte ha på Emla krem på handa.


Gleder oss til å få dette overstått :)


Fått på sjukehus skjorta og venter på og få komme ned.


Emla krem og "armebånd".


♥ Gutten min ♥

I 11.30 tida var det Daniel sin tur. Vi sa nei takk til Dormicum som premed. Daniel fikk alt for mye av det i tida etter ulykken, for å roe han ned, og vi har dårlig erfaring med den. Bla oppkast, og det ville vi ikke ha. Jeg ble som vanlig med inn på operasjons stua, og holdt han på fanget mens de satt veneflon. Denne gangen måtte det tre stikk til, før de traff. Litt vondt var det, men det gikk greit og avlede han litt. Så fikk han medisinen og sovnet ganske kjapt.

Injeksjonene gikk fint, han fikk de samme som han gjorde 23 juni, i hoft, lår og legger. Han ble liggende på Recovery til klokken 1430, da vekte jeg han, han hadde nokk sove lenge om han hadde fått lov ♥


Daniel sover godt på Recovery ♥ En har jo alltid en liten frykt for at han ikke skal være den samme Danielen når han våkner, selv om jeg vet at de passer på oksygenmetninga hans i blodet hele tiden. Heldigvis fikk jeg et lite smil ganske fort etter jeg vekte han. ♥

Vi ble trillet opp på sengepost igjen. Han fikk seg litt grøt i knappen, og vi fikk dra til hotellet igjen i 1530 tida. Siden klokken var så mye, var det for seint å kjøre hjem, så måtte vi bli en natt til. Vi dro på IKEA seinere på kvelden for å se på kjøkken. Det blir IKEA kjøkken på oss når vi har fått bygd på huset.


En liten "trøttfis" får litt grøt i knappen, 18 timer siden sist han fikk mat i magen, og med narkose i kroppen, så vi må være litt forsiktig.


Daniel får en goood kos med pappa. Han har vært så flink ♥

Heldigvis blir denne natten mye bedre. Og i 11 tida setter vi oss i bilen og kjører den lange veien hjem. Daniel kastet opp i Oppdal og er mer misfornøyd på turen hjem. Det blir litt gråting og noen ekstra stopp på veien. Stoppa er Daniel glad i ;)


Daniel, Ruben og den nye bamsen han fikk med hotellet, ser på DVD. Det hjalp ei lita stund :)


Her får Daniel en liten strekk på beina på Ørskogfjellet.

Vi var alle glade da vi kom hjem, hjem til storebror ♥ Huset var iskaldt, storebror hadde nemlig skrudd av all varme og dratt ut all strøm før han ble hentet av mormor på mandag ;) Men nå har vi fått opp varmen igjen. I postkassen fant vi et brev fra husbanken, der de skriver at huslånet er invilget. Vi puster lettet ut, vi har ventet på dette brevet ei stund. Og nå gleder vi oss til å få begynt med påbyggingen!! Det blir et nytt liv for oss når den er ferdig.

I ♥ BOTOX!!

Akkurat nå, føles det ut som at BOTOX er vidundermiddelet vårt. Vi håpet jo på bedring, men at det skulle skje så fort hadde vi aldri drømt om!

Allerede dagen etter Botox injeksjonene synest vi å se bedring i venstre hoft, men det var jo bare gått en dag, så vi trodde vi såg feil. Vi håpet jo slik at dette skulle fungere for Daniel.

Andre dagen etter Botox behandlingen, var Daniel oppe og gikk og sto igjen, uten å gråte. Vi har ikke fått han opp og gå og stå på over 2 uker, vi har prøvd, men han har skreke seg blå, og var tydelig smertepåvirket. Så vi måtte gi oss etter få minutter. Det var vondt for Daniel, og det var vondt for mamma og pappa som måtte høre på. Så at han allerede var oppe igjen, var fantastisk.


Et vakkert syn!

I dag er det tre dager siden Botox injeksjoner, og vi ser tydelig at venstre bein er mye rettere når han står selv på gulvet. Og han kom ikke med en lyd da vi tok han opp i ståstativet i ettermiddag. Jeg var selvsagt litt engstelig for at gårsdagen bare var tilfeldig, men det gikk like bra, om ikke bedre, i dag. Han gråt noen ganger i løpet av den timen han sto i dag, men det var fordi de sluttet og synge på "Kaptein Sabeltann" filmen.. Da blei det krise her i stua, lippa låg nesten heilt ned på knærna, heilt til vi fikk spolt frem til neste sang ;) Og når jeg spurte om han syntes Sunniva var søt, og om han var forelsket i ho, lo han godt ♥ Med verdens herligste latter ♥

Følelsen over å ha han oppe og stå og gå igjen, er ubeskrivelig. Heilt siden dag EN på barneavdelingen har det blitt fokusert på hvor viktig det er for Daniel å stå. Og å plutselig ha en gutt som ikke klarer det lenger, var frustrerende. Vi følte at vi ikke fikk gjort det vi kunne, for Daniel. Daniel har gått og stått uansett dag, om det var helg eller hverdag, ferie eller høytid. Det var en del av rutinen hans, en viktig del av treningen, spasmedempingen, for fordøyelsen og blodsirkulasjonen.

De siste ukene har Daniel bare sittet i INNOWALK maskina. Selvsagt ikke like god virkning som å stå, men likevel bedre enn ingenting. Ståstativet gav vi etterhvert opp med å prøve daglig.


Å sitte og "sykle" var kjekkere enn å stå og gå med smerter! 4 juni

Vi er svært fornøyd med behandlingen vi fikk på St. Olavs Hospital. Både sykepleieren og legen var oppriktig interessert i og høre om tida etter ulykken. Vi er glad for at ortopeden tok seg tid til å prate med oss. Og vi gleder oss til å fortelle han om den gode virkninger når han ringer om noen uker. Vi er også veldig glad for at vi nå er inne i systemet, og får innkallelse igjen om tre måneder. Trenger ikke Daniel injeksjoner da, kan vi bare utsette det noen uker.

I tillegg til å gå og stå, har vi tent bål i hagen nå i kveld. Daniel fikk kveldsmaten sin ute, og jeg og Magnus grillet pølser ♥ Veldig koselig. Har vært bra vær i Ålesund i dag, men desverre er det meldt regn til i morgen, så vi måtte benytte av oss en fin kveld.


Daniel er alltid fornøyd når han får sitte på fanget ♥

St. Olavs Hospital

Mandag ettermiddag fikk jeg melding av barnelegen til Daniel, at St. Olavs kunne ta i mot Daniel for Botox -injeksjoner allerede torsdag. Tirsdag fikk jeg ringt reisekontoret og ordnet med flyturen og drosjerekvisisjon, og begynt å pakke. Det er mye som må huskes selv om planen er og være borte et døgn.

Onsdag kl 16 tok jeg, Magnus og Daniel flyet til Trondheim. Vi fikk god hjelp på Vigra, slapp køa før sikkerhetskontrollen og fikk ha vognen heilt til flyet. Daniel blei skeptisk da vi fikk hjelp til og sjekke inn, men litt trøst på fanget mitt, var god medisin. Og Daniel var en drøm å ha med seg på tur. Flyvertinnen ble veldig sjarmerte, og Daniel fikk en liten overraskelse med de og. Det var stor stas ♥


Daniel satt på fanget mitt på hele flyturen til Trondheim siden han ikke klarer å sitte godt nok aleine. Og det var kjekt å fly ;)

I Trondheim blei vi oppringt av drosjesåføren, han kom og møtte oss, og kjørte oss til pasient hotellet ved St. Olavs. Hotellet hadde ikke fått noen rekvisisjon på at vi kom, og siden Ålesund og St. Olavs ikke ble enige om hvem som skulle stå for den utgiften, endte det opp med at vi betalte det selv. Får dette selvsagt refundert bare vi finner ut av det ;)

Vi bestemte oss fort for å ta oss en tur til sentrum. St. Olavs ligger sentralt til, og det tok ikke mange minuttene og gå. Vi fikk oss en matbit og frisk luft.


På vei tilbake til hotellet suset vi forbi Nidarosdomen!

Så var det kveldsmat, stell og kos for den mest tålmodigeste gutten jeg kjenner ♥ Jeg vet jeg har sagt det mange ganger, men jeg sier det en gang til, han slutter aldri å overraske! ♥


Avslapping i mamma si seng ♥

Daniel blei leiret i ei reiseseng. Det gikk heilt ok, greit og se at alternative sengeløsninger også er mulig ;) En blir jo litt vant med alt utstyret en har tilgjengelig hjemme, så da må en tenke litt nytt når en er på tur. Han sov godt til i 4 tida, da våknet han og ville sove sammen med mamma ♥

Daniel hadde time allerede kl 0730 i dag, så vi sto opp 0630. Siden han skulle faste fordi han skulle i narkose, var det bare dusjing som sto på programmet.


Ny dusjet og like glad som alltid.


På leikerommet før det braket løs!

Vi fikk prate med sykepleier og ortopeden som setter Botox injeksjonene, og blei enige om å sette noen i legger/føtter og, i tillegg til i begge hofter. Det er lenge siden han fikk injeksjoner i leggene nå, og selv om de er mye bedre enn de var før, er det antydning til spissfot, og det må vi forebygge. Var kjempe fornøyd med legen der, og han ville kalle oss inn for nye injeksjoner om 3 måneder, og også ringe til oss om ei stund for å høre hvilken effekt de har hatt.

Daniel likte ikke og være på sjukehus igjen. Sykepleiere med kvite klær og leger med grønne frakker var ikke noe han ville forholde seg til. Så han blei trist og engstelig. Og han falt noen salte tårer, og var tryggest når vi bar han. Vi droppet premedikasjon (Dormicum) fordi vi har dårlig erfaring med det fra tidligere av (oppkast osv). Men han fikk selvsagt Emla krem på hånden. Anestesilegen traff på første forsøk, og det gikk smertefritt for seg. Han fikk narkosemedisinen intravenøst mest han satt på fanget mitt. Så gikk jeg ut, så de fikk gjort det vi var kommet dit for.

Injeksjonene gikk bra, dette er rutine, bare i dag var det fire barn som skulle ha Botox injeksjoner, i morgen seks. Og Daniel var enkel å sette på fikk vi vite. Det var lett narkose og ingen intubering. Intuberinga har vært mest plagsomt for Daniel etter narkosene han har vært gjennom, han er sensitiv for sånt, og det fører til brekninger og oppkast. Så vi er glade for at vi ikke har slike dager fremfor oss nå.

Det tok ikke lange stunda før han låg på "recovery". Han sov noen timer, før han våknet og vi fikk komme opp på poliklinikken igjen. Vi hadde tidspress, siden vi måtte rekke 1625 flyet, så vi var utrolig lettet over at Daniel var i så god form. Vi for fra avdelingen 1330, fikk pakket sakene våra og var klar for utsjekking kl 1430. Drosja skulle hente oss 1445. Den kom 1510, drosjesåføren hadde ikke fått beskjed om at vi ventet før kl 1500, og han var på tur. Da vi kom for bagasjedrop,var den stengt, men de fikk likevel trikset det til. Vi fikk sneket oss frem i køa til sikkerhets sjekken og kom oss med flyet.


Fortsatt i drømmeland!


Begynt å våkne til :)


Oppe på poliklinikken igjen. Snart klar for å dra hjem.

Nå ligger han og sover trygt i senga si igjen. Vi rakk mye på få timer. Vi er glade vi er ferdig med det, for vi har ventet ei stund på dette, og vi er veldig glade for at det kunne gjøres så kjapt. Vi er glade for at Daniel taklet så godt det å reise, og det å få gjort så mye, på så kort tid. Jeg kan forestille meg at et sånt tempo som vi har hatt det siste døgnet, kan være belastende for hvilket som helst barn, og med tanke på de skadene Daniel har, er jeg mektig imponert over hvordan han har taklet dette.