Varmer oss i senga etter en dusj ♥
Vi valgte å ikke ta med oss Daniel i toget. Så lenge lillebror sto og vinket til oss da vi gikk forbi der vi bor, var det godt nokk for Sebastian. Selv om det var skikkelig sunnmørsvær tidlig 17 mai, var vi utrolig heldige da vi gikk tog. Ikke en regndråpe kom det, og sola tittet faktisk frem et øyeblikk!
Sebastian var godt kledd for regn;) Her hjelper han til med å bære fanen siste stykke frem til Blindheimshallen.
Daniel syntes det var stas da toget gikk forbi, og storebror og mamma kom bort for å si hei. De gikk sammen med oss noen meter i toget, men det blei for mye for Daniel, han begynte å gråte og var tydelig redd, så han og pappan snudde og gikk hjem. Godt var det, for han kastet litt opp og, på vei hjem, det er tydelig at stress trigger oppkast hos han.
♥ søtnosen som sto og ventet da vi gikk forbi i toget ♥
Sebastian var kjapp med å si at han ville hjem da Nasjonalsangen var sunget og noen russer var blitt overfalt. "Pølser kan vi spise hjemme!!" Det var kaos i hallen, vi hadde aldri kunnet gått der med Daniel. Også er det jo sånn som det sikkert er andre plasser i landet, at alle borda er opptatt når vi som har gått i tog endelig er fremme. Mange av de som ikke går i tog, drar dit i god tid, for å holde opptatt, slik at de er sikre på at de som har gått i tog, ikke får sitteplasser. Hurra for den tradisjonen! ;)
Det var godt å komme hjem og kose med Daniel igjen ♥ Han blei veldig glad da vi kom! Også måtte vi jo ta noen " 17 mai-bilder! "
Jeg og Sebastian dro til mormor (min mor) for det årlige 17-mai spleiselaget! Veldig koselig tradisjon. Og vi spiser oss alltid gode og mette! Pappa valgte å være hjemme med Daniel, slik han (eller kanskje begge to..) skulle få en rolig ettermiddag. Jeg hadde med meg rester hjem til begge to! De var savnet ♥
Jeg og den vakreste og kjekkeste storebroren i hele verden ♥
"Sisters, sisters" :) Forøvrig den beste søsteren i hele verden og ♥
Lite kan vel beskrive takknemligheten for alle de timene hun og mamma har brukt ute på sjukehuset hos Daniel, slik vi kunne sove litt om natten på intensiven, og fikk avlastning på dager/kvelder, da han var flyttet på barneavdelingen, slik vi fikk hentet oss litt inn og brukt tid på Sebastian. ♥ Takk ♥