tirsdag 11. januar 2011

Tårer..

Det ble felt noen tårer for deg i dag, Daniel ♥ Først av mamma, som kom i prat med ei som har en gutt som er like gammel som deg, til og med født på samme dagen. Så av noen pleiere på barneavdelingen da du lo og gurglet og hadde det så fint ♥ Tårer ble felt på oppvåkningen og, av en sykepleier som var ofte hos deg på intensiven, de blir alle så rørte når de ser deg igjen, selv om du bare sover. De får jo vite hvor fint du har hatt det i år. Og tankene tilbake til hvordan det var og kunne ha blitt er såre tanker, selv for de som ikke står deg nærest.

Du rører ved så mange hjerter, Daniel. Og mange øyner blir våte. "Tenk om det var mitt barn", tenker de nokk. Men du er mitt barn, Daniel. Og jeg er evig takknemelig for at du er her hos oss fremdeles ♥

3 kommentarer:

  1. Kjære Daniel og mamma.
    Jeg har fulgt dere på bloggen, og har felt mange tårer for dere. Denne bloggen, Daniel, har virkelig truffet mitt hjerte Det er så sårt å lese. Å jeg syns det er tøft som mamma å opprette og skrive en blogg, selv om det kanskje kan være godt å få skrevet ned tanker og følelser. Prøver å sette meg i samme situasjon selv, men tror ikke det er mulig føre man er midt oppi det. Vær stolt av den nydelige gutten din! Du er virkelig en kjemper, Daniel!:)

    SvarSlett
  2. Daniel rører mange uten tvil ♥ OG det er sårt og tenke på hva som var og hva som er. Det var godt å se dere idag, men alikevel vondt. Vondt å se situasjonen dere er oppi, og Daniel.Men var utrolig godt å se Daniel på en slik god dag.For jeg fikk se verdens nydeligste smil. ♥ Han var så utrolig fin der han satt på pappas fang og kosa. Tårene satt løst hos meg idag, Karina.Som de pleier å gjøre når jeg leser og hører fra dere, men dette var spesielt. Dere har ikke forlatt tankene mine siden jeg dro derifra. OG jeg sier det igjen, FOR EN KJEMPE!!!!!!!!!!! Jeg er så imponert over han og dere som mamma og pappa. Dere er jammen meg enormt sterke og flinke.♥stor klem vennen, vi sees snart igjen ♥

    SvarSlett
  3. Kjære dere. Siden ulykken har dere vært i tankene mine hver dag! Jeg har også tenkt mange ganger at det kunne likså godt vært min gutt ja... To gutter, født samme dag- så var det uheldigvis Daniel som var på feil plass til feil tid den dagen. Man rår virkelig ikke over livet. Og det kunne liksågodt ha vært mitt gull... Og bare jeg tenker den tanken, og de følelsene jeg får da får meg til å skjønne at jeg aldri kan fatte og begripe hva dere må ha gått gjennom. Alle følesene, da og nå. Jeg er så glad at lille store kjempen Daniel valgte livet og jeg ber om at dere stadig får oppleve mirakler sammen. Tenker på dere hele tiden. og stoor klem <3

    SvarSlett