lørdag 9. juli 2011

Farmor og farfar kos ♥

Mandag for farmor og farfar hjem til Sverige, etter å ha vært på besøk ei heil uke. Sist de var her, var i januar, Daniel hadde akkurat begynt og le, og lage lyder (andre lyder enn gråtelyder/klagelyder, vel og merke). Det var heilt i starten på "oppvåkningen" til Daniel. Vi var lykkelige fordi han smilte og lo, men ante ikke hvor våken han skulle bli etter som ukene gikk.


Daniel 22 januar, da farmor og farfar var på besøk.

Forandringene som har skjedd etter sist de var her, er store og tydelige. Mentalt sett har han våknet mye, men også fysisk er forandringene store. Han er sterkere i kroppen, og etter botoxen er han oppe og står uten problem, det blei litt gråting sist de var her, pga smerte. Og nå er jo han oppe og går også, i INNOWALK maskina. Beina hans samarbeider bedre, og få dager etter de for hjem, tok han sine første skritt. Spasmene er også mindre enn de var for 6 måneder siden. Han sover av seg selv, og ikke pga medisiner som i januar. Lydene er flere og mer varierte, han er mye mer med i blikket, og flytter det godt nå, han kan fokusere og se på ting når du ber han om det. Han har tydelig sine egne meninger, og vet og utnytte seg av at han får viljen sin i det meste. Han reagerer "som han skal" i ulike situasjoner, og viser tydelig tristhet når han ikke får være sammen med storebror når slik som før. Nå storebror går ut, eller opp på rommet sitt, vil han være med. Han har forventninger når ting skal skje. Sier jeg at jeg skal løfte opp genseren hans, så vi får se magen, ler han godt og trekker til seg beina, for å unngå at jeg kiler han. Han vet nemlig at det er akkurat det jeg har planer om ;)

Daniel var kjempe glad for at farmor og farfar var på besøk, og storkoset seg som vanlig.Det var godt for farmor og farfar og se hvor mye bedre han er blitt, ikke bare lese det på bloggen. Dagene gikk fort, tempoet er høyt her hjemme. Når Daniel fikk fysio/ergo var vi ute av huset, for at Daniel skulle få den roen han trenger når han trener.

Det var godt å komme seg litt ut også, vi bor på 90 kvm og med både meg, Magnus, Sebastian, Daniel, assistenten, farmor, farfar og ergo eller fysio her, så blir det jo litt trangt ;) Ønsket om at huset blir litt større i ganske nær fremtid er stort. Vi har jo både slekt og venner i Sverige som gjerne skulle tatt turen hit, når vi ikke kan dra dit. Det blir med ett litt letter når huset vårt blir 70 kvm større.


Kjempen vår og snilleste farfar ♥


Trygt og godt på verdens beste farmors fang ♥

1 kommentar:

  1. Det er helt utrolig for en fremgang Daniel har hatt :) Jeg tar av meg hatten for denne gutten :) Herlig å se så smilende og blid han er , tyder på en ting han har det godt ♥ Ikke rart med tanke på hvordan dere står på Karina :) ♥

    Kos dere masse videre Karina :) Er kjekt å følge med utviklingen og du skriver så utrolig flott :)
    stor klem vennen ♥

    SvarSlett