Kjører fra alt, og alle!

Det å bare kunne sette seg i bilen, og kjøre fra alt og alle, var faktisk utrolig deilig. Det kjennes på kroppen at det er 1 år siden sist vi hadde ferie. Vi har alle vært "flinke", vi har jobbet og stått på, Daniel viser hele tiden små fremskritt, som for oss blir STORE når vi vet hvordan det kunne ha vært. Selv om det fort nærmer seg 3 år siden ulykken, kommer vi aldri til å glemme de årene. Jeg husker enkelt episoder som om det skulle vært i går, jeg husker hva legene sa, hva vi sa, og ikke minst hva vi gjorde. Fortvilelsen, tårene, håpet, som gang på gang ble svekket. Alt vi måtte forholde oss til, alt vi ble forberedt på. Alle kampene vi måtte ta da vi kom hjem, etter 7 mnd på sykehus. Jeg husker tåpelige setninger om hvorfor vi fikk avslag, frustrasjonen min over hvor kunnskapsløse enkelte er, den litt hånlige latteren jeg har ledd så alt for mange ganger, men også tårene jeg har felt fordi det er dette jeg må bruke mi dyrebar tid på. Den deilige følelsen av seier hver gang et medhold fra fylkesmannen har dumpet ned i postkassen, og med et stort ønske om å gjøre livet enklere for alle som har barn med små eller store utfordringer. Livet er ikke for amatører, sies det. Og det kan jeg skrive under på.

Og nå sitter vi på Nermo hotell og Apartments på Øyer, og har igjen vært på Huderfossen sammen med Daniel, ganske nøyaktig 3 år etter han var der sist. De tre åra har bydd på utfordringer vi aldri trodde vi ville møte, kamper som andre aldri kan forestille seg, men også fremgang som vi aldri var spådd.

Vi har dratt fra alt som heter møter, konsultasjoner, apotek, fysioterapeuter, ergoterapeuter, spesialpedagoger, hjelpemiddelsentral, hjelpemiddelfirma, leger, advokater og assistenter. Alt som vi er helt avhengig av der hjemme for at livet vårt skal gå rundt (og so vi er utrolig takknemlig for å ha!!), har vi nå tatt ferie fra, alle mann. Det har vel aldri vært så deilig å dratt hjemme i fra som i år. Vi har nesten 4 uker på farten fremfor oss.


Middag i nydelige omgivelser ved Trollveggen. Vårt første stopp på turen!


Sol fra blå himmel ♥ SOL UTE; SOL INNE ♥

Det er ingen tvil i at forskjellen fra juli 2010 og juli 2013 er stor. Men vi storkoset oss på Daniel sine premisser sammen med troll og tusseladder på Hunderfossen. Daniel liker Asbjørnsen og Moe eventyra, så både Trollet og Eventyrslottet var midt i blinken! Vi så også et par "kinoer", der i blant "Den lille prinsen" i 4D. Noe som var en helt ny opplevelse for Daniel.Det er godt å se hvor godt han følger med. Vi prøvde oss også på rafting, og det blir i hvertfall ikke siste vannkarusellen Daniel tar denne sommeren. DET var virkelig gøy!

Det er noe nostalgisk med Hunderfossen. Og jeg minnes tilbake til da jeg var liten, og vi var på ferie her på Øyer og kosa oss på Hunderfossen. Det jeg husker aller best er ballbassenget der, for små kropper får man virkelig følelsen av å bade i baller. Jeg husker hvor gøy vi hadde det. Og jeg håper Daniel også får slike fine minner fra opplevelser HAN synes er gode.


Daniel hilser på trollet! Som uten tvil er kjennemerket på Hunderfossen!


Vi måtte jo opp og stille oss opp for fotografering. Daniel gikk opp selv :)


Han har virkelig blitt utrolig flink til å både stå og gå!


Trollet er så stort så stort, Daniel, Daniel lille ♥


Daniel er veeeldig ivrig (og da blir det mye gaping pga spasmer)


Rafting, her er Daniel litt undrende på hva som skal skje ;) Beina sto ikke still på han resten av turen! :)

Vi var i parken rundt 4 timer, før vi dro tilbake til leiligheten. Daniel klaget litt over at vi dro, han kunne tenkt seg å være der til det stengte han! Han trives godt når det er litt som skjer! Han er absolutt en gutt som liker fart og spenning!

Nå i kveld har vi grillet sammen med noen venner og barna. Det er et flott uteområdet utenfor, med stort hoppeslott, sandkasse disser, minigolf og ei flott golfbane som pappa er å spiller på i skrivende stund! Kan ikke la en slik sjanse gå fra seg ;)

Pappa og Daniel fant ei disse utenfor her:



♥ Herlig ♥

Daniel som falt så fint til ro i går kveld, har vært urolig nå i kveld. Men det kan høres ut som at han nå endelig klarte å finne roen. Jeg tror kanskje magen hans plager, så vi må gi en ekstra pose med Movicoltil natten, slik han får bæsjet før vi drar videre i morgen. Neste stopp er Sverige. Vi gleder oss til å se igjen Sebastian som har vært hos farmor og farfar siden onsdag!

Klem Karina og Daniel