Manglende oppfølging av vedtak, gir ingen konsekvenser for kommunen.

I dagens VG kan dere lese om en 16 år gammel gutt fra Tromsø, som ikke har fått den spesialpedagogiske undervisningen som han har hatt rett på. Og til tross for at eleven fikk støtte fra fylkesmannen, i klagen på manglende oppfølging fra skolen/kommunen, blir det ikke noen konsekvenser for skolen/kommunen når de ikke gir det vedtaket man har rett på.

For noen uker siden måtte vi sende inn en klage til fylkesmannen på manglende oppfølging på Daniel sitt vedtak om spesialpedagogisk undervisning. Daniel fikk nytt vedtak fra fylkesmannen, datert 4 oktober 2011, etter at vi klaget på antall uker han fikk på vedtaket fra kommunen. Daniel gikk da fra og ha et 38 ukers vedtak, til et 48 ukers vedtak. Kommunen har ikke klart og gi Daniel dette vedtaket, til tross for at vedtak fra fylkesmannen er endelig. Daniel mangler derfor rundt 40 timer med spesialpedagogisk undervisning barnehageåret 2011/2012.

Etter litt over ett år hjemme, ett år der vi har vært avhengig av kommunale tjenester av ymse slag, har kommunen sluttet og sjokkere meg. Mangelen på kommunikasjon fra deira si side, har forfulgt oss siden vi ble skrevet ut fra sjukehuset mai 2011. De ser tydligvis ikke behovet for hvor viktig at rehabiliteringen til Daniel faktisk ER intensiv. For Daniel trenger det så sårt. Og kunnskap om mange av de lovene som Daniel faller under, er det vi eller fylkesmannen som har måttet lært de. Eller minnet de på?

40 timer i manko, er mange timer, for en liten gutt som Daniel. Etter og ha vært på intensiv trening med andre foreldrepar, ser jeg hvor store kommunale forskjeller det er. Spesielt gjelder dette hvilket spesialpedagogisk tilbud barnet får. Mens de fleste av de andre barna som var på trening sammen med oss, hadde pedagog på seg største delen av barnehagedagen, har Daniel fått 5 timer i uken med spesialpedagog. De andre timene har han assistent. Og da blir det ekstra vanskelig og godta at han ikke skal få det lille han har rett på.

Etter og ha lest VG i dag, ser jeg jo at kommunen mest sansynlig ikke får noen sanksjoner selv om de ikke gir Daniel vedtaket sitt. Per dags dato er det altså slik at foreldrene blindt må forholde seg til fylkesmannen sitt vedtak, mens kommunene bare kan droppe og forholde seg til det. De sparer penger på og ikke gi Daniel vedtaket sitt, og de får jo ingen konsekevser likevel.

Eneste som taper på det er jo Daniel, og oss foreldrene, som bruker tonnevis av energi på og engasjere oss i at Daniel skal få det tilbudet han sårt trenger.

Vi bretter opp armene og forbereder oss på et nytt år, med "nye" utfordringer. Mens vi foreldre intensiviserer treningen, har vi fått beskjed om at kommunen reduserer på sitt tilbud. Forstå det den som vil.


Daniel sitter selv i kortere perioder, under intensiv trening på PTØ-senteret i Hamar. Tenk det da!! :)Det var utenkelig for oss for tre uker siden!

Ei lita gladmelding opp i alle de triste innlegga mine ;)

For i dag kom nemlig brevet vi har venta på; Svaret på klagen på enkeltvedtaket til Daniel. Og der står det, svart på kvitt, at jeg har rett og kommunen feil. Kommunen sitt vedtak blir opphevet, og klager for medhold!! Daniel får nå 48 ukers vedtak, slik som vi hele tiden har sagt han har rett på. Det er ikke mange ukene siden noen fra kommunen sa til meg at det var fylkesmannen som hadde pålagt de og nettopp bruke 38 ukers vedtak, så jeg var veldig spent på responsen fra nettopp fylkesmannen i denne saken her. Svaret på klagen er på 6 sider, men her kommer merknadene fylkesmannen har gitt kommunen:

"Fylkesmannen har noen merknader til kommunenes argumentasjon om at spesialpedagogisk hjelp skal dimensjoneres ut fra et vanlig skoleårs lengde med utgangspunkt i oppl. §2-2. Enkeltvedtaket skal som hovedregelen utformes på grunnlag av et kalenderår og ikke på grunnlag av opplæringsårets lengde (jamfør ny veileder for spesielpedagogosk hjel og spesialundervisning fra Udir. i 2009 - den jeg har henvist til HELE tiden!! Det er barnets behov og barnets faktiske oppholdstid i barnehagen som skal styre ressursbruken.
Den sakkyndige tilrådningen påpeker viktigheten av kontinutet i sen spesialpedagogiske hjelpa. Å fordele årstimene i kommunens vedtak, som er dimensjonert til 38 uker, over et tidsrom på 48 uker, vil etter fylkesmannens vurdering ikke kunne gi et forsvarlig tilbud. Kommunen går heller ikke nærmere inn på hvorfor de eventuelt mener en slik reduksjon i ukentlig hjelp likevel gir et forsvarlig tilbud."

Jeg tenger vel ikke å si at det var stormende jubel her i stuen da jeg fikk dette svaret. Og jeg har enda ikke landet ;) Det er bare så ekstremt deilig og få rett i noe jeg har stått på for over så lang tid. Jeg klarte ikke og skjønne hvorfor Daniel skulle falle uttenfor denne hovedregelen, og det gjorde jammen og det ikke fylkesmannen heller! Taaaakk fylkesmann!

Nå tenker jeg på alle de foreldra som ikke har klaget på vedtaka til sine barnehagebarn.. Spesielt siden det er kommunen som skal være rådgivende i forhold til klagen som skal skrives. Det er jo lite hensiktsmessig, når de selv ikke kan loven.


Og når mamma er glad, da er Daniel glad!

Dere kan foresten lese om oss i VG i dag! Det er ang noe helt annet, nemlig at statsadvokaten har åpnet saken som politiet henla!

Kommer med nytt innlegg seinere i kveld :) Ha en fortsatt fin lørdag!

Takk til alle som har støtte meg!

Det betyr alt!

Etter å ha tatt en tlf til "team oppvekst" i Ålesund kommune, begynte ballen og rulle. Vi har nå blitt lovet flere timer med ekstraresurser i barnehagen. Ressursene skal følge Daniel. Dette skal jeg selvsagt ha skriftlig fra kommunen. Elles så bekreftet vel bare denne samtalen at samarbeide innad i kommunen så og si er ikke eksisterende. De som gir Daniel enkeltvedtak, vet ikke hvilke vedtak Daniel får på privat avlastning, eller hvor mange ekstraressurser som faktisk blir dekt opp i bhg. Den røde tråden mangler med andre ord.

Men vedtaket på 38 uker står fortsatt, kommunen sier fylkesmannen har gitt de pålegg til og bruke 38 ukers vedtak på Daniel. Selv om Daniel går i barnehagen. Fylkesmannen går dermed uttenfor anbefalingene som utdanningsdirektoratet skriver i "Veileder til opplæringsloven om spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning" under punkt 2.6.3: Tidsperioden for hjelp.
Et barnehageår er av en annen lengde enn opplæringsåret. Opplæringsåret er definert
som 38 uker. Barnehageåret strekker seg derimot over flere uker, jf. vedtektene
for den enkelte barnehage. Det må derfor tas høyde for dette i vedtaket, uansett om
vedtaket fattes i uketimer eller årstimer. Det er ikke de ansattes avtale om arbeidstid som styrer ressursene til barnet, men barnets behov og barnets faktiske oppholdstid i barnehagen. Enkeltvedtaket skal som hovedregel utformes på grunnlag av
et kalenderår og ikke på grunnlag av opplæringsårets lengde.

Klagen på eneltvedlegget er nå sendt over til fylkesmannen, så jeg venter i spenning på hva han sier om denne saken. Hovedregelen sier at enkeltvedtaket skal utformes på grunnlag av et kalenderår og ikke på grunnlag av opplæringsårets lengde. Det viser seg at Daniel kommer utenfor den hovedregelen, hvorfor er det vel bare fylkesmannen som kan svare på nå.

Vi har alle, gang på gang i den siste tida vært vitner til de store kommunale forskjellene rundt omkring i landet. Vi får smertelig erfare dette, både på godt og vondt. Vi har fått vedtak på BPA, noe som viser seg og være vanskelig i så alt for mange kommuner, men når det gjelder den økonomiske hjelpen og måten de setter enkeltvedtak på, er vi langt i fra fornøyd. Og livet til Daniel som 100% hjelpetrengende har såvidt begynt. Hva har vi i vente?

Kommunen mener enkeltvedtaket vi klaget på, er godt nokk

Det er trist at vi må kjempe for at Daniel skal få det han trenger av hjelp i barnehagen. Vår lille, nydelige, flinke Daniel,leker med hoppestrikk uten tilsyn, blir hengende i den overbygde sklien i lang tid, uten at noen av de voksne på barnehagen vi stolte 100% på, oppdager det. Når han ett år etter ulykken, skal få begynne i barnehagen igjen, gir ikke kommunen han den 1:1 hjelpen han trenger. Ålesund kommune mener at han i flere timer om dagen kan være uten assistent i det hele tatt. Og enkeltvedtaket som følger han, om han må være hjemme, er latterlig lite. Nesten en vits, når man vet hvor mye Daniel må ha.


Daniel 4 dager før ulykken. Denne gutten får vi aldri tilbake. Men Daniel fortjener det beste her i livet, selv om han er så hjelpetrengende som han er. Det er ikke så lett å gi han det beste, når kommunen motarbeider oss allerede nå.

På sjukehuset ble vi anbefalt av Ålesund kommune og bruke kommunal assistent i barnehagen,så vi gikk vi for det. Det var hele tiden snakk om 1:1. Vi måtte koble inn PPT, det skulle vedtak til, men de fra kommunen (som var på møte opptil flere ganger på sjukehuset), forventet at Daniel skulle få store ressurser til dette. PPT var hos Daniel i januar.

Vedtaket(skrevet av en rådgiver på rådmannens kontor), som vi endelig fikk i midten av juli, kom som et sjokk. Klagen ble skrevet samme dagen som vi fikk vedtaket(11 juli), og sendt tilbake til rådhuset. Den 25 august får vi en bekreftelse på mottatt klage, hele 6 uker etter jeg sendte den. "Klagen vil bli behandlet snarest".

Så i dag, 2 månender etter jeg sendte klagen på enkeltvedtaket til Daniel til kommunen, fikk vi svar.

"På bakgrunn av de vurderinger de har tatt, samt forutsetningene knyttet til tilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne, anser Ålesund kommune den tildelte spesialpedagogiske hjelpa for å være tilstrekkelig til å gi Daniel et forsvarlig tilbud i henhold til opplæringsloven.

Kommunens vedtak opprettholdes og oversendes fylkesmannen i Møre og Romsdal som endelig klageinstans."

Kommunen gir med andre ord, Daniel, som fikk ei katastrofal og global hjerneskade etter farlig leik i Vegsund barnehage, 5 timer med spesialpedagog (som tilsvarer 190 årstimer) og 20 timer med assistent (som tilsvarer 760 årstimer), i uken.
Vedtaket hans gjelder bare i 38 uker, dvs at Daniel ikke får tilbud i alle ukene i barnehageåret, hele 10 uker blir han uten assistent. Jeg etterlyser svar fra Ålesund kommune, om de vil betale oss lønn de ukene vi må være hjemme eller i barnehagen med Daniel, fordi de ikke kan gi han det tilbudet han trenger. Det spm stilte jeg i klagen, men fikk desverre ingen svar.

Siden Daniel skal gå i barnehagen i 48 uker i året, slik som andre barn gjør, må vi fordele de 760 timene på 48 uker, ikke på 38 som kommunen gjør. Det blir 3,16 timer om dagen, 15,8 timer i uken. Disse timene er et enkeltvedtak, de følger Daniel, så er Daniel hjemme, er assistenten hjemme hos Daniel.
I tillegg har barnehagen fått ekstraressurser fordi de har barn med spesielle behov. Daniel har fått 3 timer av disse ekstraressursene om dagen. Disse timene er låst på barnehagen. Dvs at de ikke skal følge Daniel, så om Daniel er hjemme, skal ikke assistenten som har disse timene være hjemme hos oss.

Du regner fort ut hvor mange timer dette blir: Daniel er dekt opp i 6 timer på barnehagen, og 3 av de timene er låst på barnehagen. Hva skjer når Daniel må være hjemme en dag, fordi han er sliten, eller når han må være hjemme i flere uker, fordi han ikke skal utsettes for vannkopp smitte? Hva når assistenten hans skal på møte, og blir borte et par timer. Skal han være med da? Alle ressursene er brukt, og vi har ingen som kan settes inn på Daniel. Hva når assistenten blir sjuk, hvem skal ta jobben da? En av de som er fast ansatt på barnehagen?

Vi valgte kommunal assistent fordi VI skulle slippe og bekymre oss for slike ting, det var det argumentet Ålesund kommune brukte da vi ble anbefalt kommunal assistent. Og nå har vi ikke gjort noe annet enn å bekymre oss siden juli. Bekymre oss fordi kommunen mener at dette er godt nok for Daniel. At vi foreldre skal være trygge på at Daniel får det han trenger i barnehagen, at han er trygg og blir sett, at han får delta på lik linje som de andre barna, i tillegg til at den intensive rehabiliteringen han er i, opprettholdes.

Hvor mange timer er barnet ditt i barnehagen? Jeg og Magnus har begge 100% jobb, som vi håper å komme tilbake til. Jeg har 7,5 timers dager, Magnus 8 timer. I tillegg har Magnus ofte lang reisetid, han jobber ofte utenfor Ålesund. Daniel skal kunne være i barnehagen i 9 timer om dagen.

De har nok kortere arbeidsdager på rådhuset.. eller hva tror dere? Siden de tror jeg og Magnus kan ta oss den friheten til å dra hjem fra jobb etter 5 og en halv time. Daniel kan ikke være i barnehagen alene. Vil ikke Ålesund kommune ha oss tilbake i jobb? Er de redde for å bruke for mye resurser på Daniel?

"Ålesund kommune skal ha full barnehagedekning, legge til rette for at barn sikres et trygt og stimulerende miljø i kommunale og ikke-kommunale barnehager, sørge for en hensiktsmessig geografisk spredning av barnehagene og skal være en aktiv og attraktiv barnehageeier." Hentet fra Ålesund kommune sine sider, se her

Men når det skjer ei alvorlig ulykke i en av disse barnehagene, hva da? Kan de gi det barnet det miljøet og tryggheten det trenger da?