tirsdag 22. februar 2011

Lettelsens sukk..

Mamma ble så lettet da jeg kom på sjukehuset i dag tidlig. Du satt på sengekanten sammen med en sykepleier og blei guidet i morgenstellet, og smilte som ei sol da du såg meg. Du hadde fått den medisinen som du har sluttet på, i går kveld, for å legge forholdene til rette for ei ok natt, og jammen hadde du ikke sovet heilt til kl 6! Mamma merker at jeg har hatt ei natt med bekymringer, selv om jeg sover, kjennes det enkelte morgener ut som at jeg har vært med på et marratonløp når jeg våkner. Det blir sjeldnere og sjeldnere jeg har dårlige netter, men når du ikke har det bra, har ikke mamma det bra..

Du har hatt det bedre i dag, så vi har pustet lettet ut for denne gangen. Jeg blei fryktelig redd for at dagene skulle bli lik de vi hadde i fjor. Hadde vi orket det?

Noen dager til med antibiotika så håper jeg vi har deg tilbake der du var.



Flinke Daniel og pappa ♥

2 kommentarer:

  1. ååååå nå blei jeg glad karina ♥ Dette var godt å høre:)
    Det må være grusomt å være mamma og pappa når Daniel ikke har det godt..Kan ikke i min villeste fantasi skjønne hva dere går gjennom. Prøver å sette meg inn i deres situasjon, men bare tanken får meg til å grøsse karina ;( Og noe sånt kan man nok ikke sette seg inni heller, før man dessverre står i en sånn situasjon.Barna er våres aller aller kjæreste vi har. ♥

    Dere hadde nok taklet både en og ti runder til karina, selv om tanken gir dere masse bekymringer og frysninger lang vei..Dere er sterke som fy som går oppreist etter dette.Men dere tar enhver utfordring på strak arm, selv om det gjør uendelig vondt for dere ♥ Dere er flotte forbilder karina, og selv om vi ikke tar barna våres for gitt (Noe jeg ALDRI har gjort) så setter historien deres og Daniels kamp ting i perspektiv.Man vet aldri hva som skjer rundt neste sving. Det vet jo dere dessverre alt om.

    Kos dere med Daniel og Sebastian og hverandre vennen ♥



    Fine Danielen på pappas fang ♥

    Måtte antibiotikaen hjelpe han nå, og dere kun får solskinnsdager fremover.

    Stor klem

    SvarSlett
  2. Kjære Daniels-mamma.
    Eg kjenner deg ikkje, men har heilt sida eg las om ulykka tenkt mykje på dokke, og korleis det har gått med den lille guten som fekk livet sitt brått endra denne haust dagen!!
    Heilt tilfeldig fekk eg høyre om bloggen din,og eg er stadig innom for å sjå korleis det går med denne lille guten!!! Ingenting er så dyrbart for oss som ungane våre, så dette har verkeleg grepe mamma- hjertet mitt!!
    Har sjølv ein gut på same alder, og tenker, som du sjølv seier, at Daniel skulla vore ute og sprunge, leika sabeltann,og vore opptatt av alle ting små gutar på den alderen er opptatt av....
    Ein ting er iallefall sikkert, ein kan ikkje ta livet for gitt,ein skal leve idag for ein veit ikkje kva som skjer imorgon!!!
    Eg er veldig imponert over kor flinke dokke er, sjølv om dokke sjølvsagt ikkje har noko valg.. Det virkar som om Daniel har dei beste foreldra og storebroren ein kan ha:-), 0g som bloggen din heiter, at Daniel er ein kjempe!! Dokke får stå på vidare. Eg takkar for at du let oss følge bloggen din, at du deler ein så stor del av privat livet ditt med oss!!
    EG HEIAR PÅ DANIEL!!!!

    Stor klem til ei mamma frå ei anna!!

    SvarSlett