Det å få til ei annonse som er Daniel verdig, skulle vise seg å bli dyrt. Litt i det dyreste laget faktisk. Dette er den opprinnelige annonsen som jeg ikke fikk ut i aviser. Der kommer ei redigert, mindre annonse i "Nytt i uka" og "Sulaposten", Sunnmørsposten måtte vi bare droppe, da de skulle ha mange tusen kroner for den. Der ligger annonse ute på ULOBA sine sider og i tilegg finner dere den opprinnelige annonsen på noen matvarebutikker i Ålesund og som gruppe på facebook.
Vi går inn i ei ny epoke i livet våra, og håper vi finner de rette assistentene for Daniel og for oss som familie. Vi er alle spente på hva vi har i vente. Men mest av alt er vi utålmodige med å få komt i gang med resten av livet vårt. Det står på en måte på vent nå. Vi får gjort veldig lite av det vi absolutt burde ha fått gjort før Daniel kommer hjem. Mye av det vi har på lista, krever tid, som feks de annonsene. Jeg vet ikke hvor mange timer jeg har brukt på de tilsammen, men det begynner og blir endel. Og frustrasjonen over hvor vanskelig og dyrt alt skal være har vært stor, til tider. Men NÅ har vi i hvertfall fått den ut. Lista over alt vi skulle ha gjort begynner og blir lang, og vi har insett at det meste må gjøres når familien er samlet igjen rett og slett.
I dag har jeg brukt heile dagen på nettopp det og snakke med Nytt i uka, Sulaposten og Sunnmørsposten både på tlf og mailer. Jeg har fått oppretta gruppe på facebook, og sist men ikke minst, jeg har hatt min første kjøretime. Det å ikke ha førerkort nå, blir umulig. Så da er det bare å få startet med det. Jeg skal ha ny time allerede på onsdag. Hva skal man si om mine kjøreferdigheter? I og med jeg ALDRI har kjørt en bil før, så gikk det vel greit nokk. Det gikk både fremover og bakover, i 8 tall og rundt. Så skal jeg prøve meg på en lite traffikert vei på onsdag. Jeg har allerede advar mine facebookvenner, så de slipper å oppholde seg der unødig på onsdag.. en vet jo aldri ;)
Hei hei...
SvarSlettJeg kom tilfeldigvis over din blogg. Jeg er fra Ålesund og har jo hørt historien om gutten din. Jeg ble utrolig rørt når jeg leser det du skriver. Jeg la meg til som følger. Ønsker deg ALL lykke og det beste for deg og familien din.
Klem.
Du Karina, den annonsen der, den kan du skrive av på skatten, på neste års selvangivelse, for dette er jo i høyeste grad sykdomsutgifter,som dere har pga sykt barn. Det er enormt mye man kan skrive av som jeg ikke visste. Du må bare ta vare på alt av kvitteringer og KJØRING dere har iforbindelse med Daniel sin sykdom,og behandling. Det er utrolig mye man ikke får greie på gratis, som man må få med seg. Økte vann og strømutgifter kan skrives av, hjelp i hjemmet, osv osv..
SvarSlettJeg husker jeg hørte om denne gutten på nyhetene, og jeg må si jeg ble evig glad for alles vegne at han er i live og har kjempet så hardt. Jeg er rørt over det du skriver her. Helt fantastisk at han har klart seg så bra, og kjempet så hardt! Dere har vært tøffe oppi alt dette. Jeg ønsker dere masse lykke til i fremtiden, og ikke minst med ansettelsene. Gi en klem til Daniel, og si fra meg at han er en stor kjemper - akkurat slik som bloggen sier.
SvarSlettKlem Helene (17år)
Hei, kom over bloggen din ved hjelp av siljemilf.blogg.no. Bloggen din rørte meg til tårer. Håper det går bra med Daniel, du har to nydelige gutter :)
SvarSlettAnine: Takk for det! ♥
SvarSlettIngunn: Takk for tips Ingunn, men sånn som annonseutgifter får vi dekt. Men vi kan jo selvsagt ikke bruke for mye penger på det. Det blir jo mange ekstrautgifter på oss fremover, så vi må få laget oss et system med kvitteringer osv!
Helene: Den klemmen skal han få i morgen ♥ Takk for gode ord ♥
Julie: Takk for kommentaren ♥
Lykke til, dette klarer du!
SvarSlettJeg har en bestemor på 62, som ikke for lenge siden fikk vite at mannen hennes, hadde frontallapp demens, noe lignende alzheimer, bare mye verre. Hun hadde ikke førerkort, og fant ut at når han ikke kunne kjøre mer, og vart bare mer og mer "dement" måtte hun ta førerkort. Nå ca 2 måneder senere har hun både bil og lappen! dette klarer du fint <3
Jeg har lest bloggen din helt fra starten og syntes dette er trist. Siden jeg har en i familien med samme sykdomm veit jeg hvordan det føles. Jeg syntes du er tøff som mamma:))
SvarSlettJeg ville veldig gjerne vært assistent for dere men er desverre bare 15 år og har derfor ikke lov, er for liten. Håper dere virkelig får en assistent som faller i smak. Jeg hadde nesten gjort det gratis fordi jeg er veldig glad i barn og har liksom "jobbet" med sånne før :)
Men jeg ønsker derre all den lykken dere kan få..<3