Hjerneskade og funksjonsevne.

Jeg ser noen av leserene lurer på hvordan Daniel er nå, hva han kan, og hva han ikke kan, og hvordan han var før ulykken.

Daniel var som hvilken som helst annen tre åring, før ulykken. Han var ekstremt aktiv, var flink til å prate, gikk på do, hadde virkelig sin egen mening om det meste, matlysta var variabel, humoren god og smilet aldri langt unna. Han fant på mye tull, så vi har vært vandt med endel hyss fra han. Han elsket og være ute, vi var ute i alt slags vær, og ofte på søndagsturer. Han likte forstsatt og sitte i vogn, han syklet i full fart, han løpte mer enn han gikk, og satt ofte i MT på ryggen min eller pappas, spesielt om vi var på lengre fjellturer.


Daniel trygg på pappas rygg ♥


Alltid i farta ♥


Tar seg en powernap etter en aktiv dag ♥


Søtnos ♥ Det smilet er virkelig savnet ♥

4 oktober 2010 leverte vi en frisk og aktiv gutt på barnehagen. Han hadde glemt koseteppet sitt hjemme dan dagen, det er godt å ha når han blir levert, så han såg trist etter pappa gjennom vinduet, da pappa måtte gå. Det blikket var det siste blikket vi fikk av Daniel på lang stund fremover. Etter lunsj den dagen gikk barna ut, Daniel og noen andre barn leket med ett hoppestrikk, på en eller annen måte kom hoppestrikket opp i lekeborgen, blei surret fast i en stolpe og et par ganger rundt Daniel sin hals. Og så gikk han for å skli. Daniel blei liggende i den overbygde sklien i flere minutter. Hvor lenge vet vi ikke, og det får vi heller aldri vite. Men der var ei tidsperiode på 15 minutter hvor han ikke var blit observert før noen barn gjorde en ansatt opmerksom på at Daniel aldri kom ut fra sklien. Og skadene viser klare tegn til at han har lagt lenge.

Skaden etter å ikke ha fått noe oksygen til hjernen på flere minutter, var katastrofalt stor. At han overlevde er et mirakel.

At Daniel klarer å puste selv, er ingen selvfølge, det er heller ikke en selvfølge at han tisser, bæsjer, svelger spyttet sitt, ikke minst at han svelger riktig, at han hoster, at han ser, at han hører, at han beveger på hodet, at han reagerer på berøring, at han viser følelser, listen er lang, ingenting Daniel gjør er en selvfølge. For det er hjernen som styrer alt menneskekroppen gjør, den har også kontroll over vår indre organer.

Daniel er ikke lam, men hjerneskaden er stor, og derfor sender ikke hjernen de signaler som den skal, og Daniel klarer ikke og bevege seg. Jeg vet Daniel prøver, og har lyst, men en eller plass på veien, så er det noe som ikke fungerer. Derfor er Daniel avhenging av rullestol hele dagen. Han har ingen viljestyrt bevegelse foruten om at han beveger hodet (som er fantastisk bra!!). Han trener dagen lang for å lage nye baner i hodet, som gjør at han etter hvert kanskje kan begynne å bevege seg litt, treningen forebygger også feilstillinger og er spasmedempende.

På grunn av hjerneskaden, gir hjernen feil signal til musklene. De gjør at Daniel har spasmer i heile kroppen. Spasmene gjør at han fort kan utvikle feilstillinger. Derfor har Daniel ortoser som fotskinner og handskinner og korsett. Daniel fikk også gips på føttene ganske fort etter han våknet, nettopp for å forhindre at føttene fikk kontrakturer. Daniel sine spasmer var så sterke at han klarte å vri foten inne i gipsen, og fikk dermed store ubehag og trykksår. Det beskriver kanskje litt hvilke krefter som er inne i bildet.



Første paret med skinner til føttene blei laget allerede da han låg i koma av en ergoterapeut. De fungerte dårlig, og er kastet nå!


Fordi spasmene i føttene var så sterke, og skinnene ikke fungerte, blei det lagt gips den 26 oktober, etter han hadde fått Botox behandling (dette er normal prosedyre etter Botox, for å få best virkning)



1 november måtte den taes av, da Daniel var enda mer utilpass enn han pleide å være på den tida.


Slik såg han ut da.. Dette var det begynnende trykksåret som var verst. Han hadde også tydelige trykk andre plasser på føttene

Det blei lagt ny gips dagen etter denne var fjernet. De polstret godt over trykksåra, men det tok ikke mange dagene før den blei fjernet igjen, pga ubehag og økt uro, og den kom aldri på igjen etter det. Trykksåra grodde fint og han fikk ikke komplikasjoner på grunn av de.


Dette er vel det bildet jeg har som viser feilstillingene i føttene, som spasmene lager.


Og her er et bilde av feilstillingene i armene.


Heldigvis er ikke spasmene så ekstreme nå lengre. Han har fått botox i lår og legg muskulatur, og føttene har vært veldig bra noen måneder. Han bruker bare fot skinnene når han står i ståstativet. Håndledda og fingrene er også blitt mye bedre. Håndskinnene fungerer dårlig på dagen nå, så han bruker de som regel bare på natten. Men han har noe annet som hjelper tommelen til å ligge riktig. Den er ganske stiv for tiden, og blir dratt innover. Korsettet bruker han under trening.


Daniel sine spasmer flyttet på seg hele tiden, og ei stund var vi redd han skulle få skeiv rygg av de. Dette korsettet blei laget da, og brukes nå bare når han trener. Det stabilierer overkroppen, slik han kan konsentrere seg om å trene nakke og hodekontroll.


Her har han på seg skinnene som han pleier å ha om natten nå.


Og disse pleier han å ha på seg på dagen nå. Som du ser går den rundt tommelen, og holder den i riktig stilling. Hadde han ikke hatt på seg de, hadde tommelen blitt dratt innover.


Bilde av fotskinner han bruker under trening. Disse er laget av en ortoped, men puster veldig dårlig, så å ha de hele dagen går ikke. Daniel er våt etter å ha brukt de ei kort stund.

Vi venter nå på en ny type ortose som jeg skal fortelle om senere. Det er virkelig spennende og fantastisk produkt, som jeg håper vil fungerer godt på Daniel.