To stykk monsteriøse mandler er fjernet!!

Da er du kvitt mandlene dine Daniel, og det er jammen og det godt! De var virkelig plagsomme for deg nå etter ulykken. Jeg håper det blir mindre brekninger, mindre oppkast, at vi får starta opp igjen med spisetreningen som vi var så godt i gang med, og at lydproduksjonen blir enda bedre.


Daniel rett før han blei trillet bort til operasjonsstua. Ikke noe å si på humøret ♥

Huff, så vondt du hadde det da du våknet opp. Du stresset deg opp og gråt sårt. Mamma og pappa var bekymret da det begynte å renne blod ut av munnen på deg, men etter et tilsyn av kirurgen kunne vi senke skuldrene. Det var godt at du kunne få noe smertestillende rett i blodet. Det fungerte godt, og det tok ikke langt tid før du låg der og smilte og babla. Du overrasker stadig vekk, kjempen min. Mamma var så bekymret for hvordan du ville reagere på smertene du har i halsen. Jeg var redd for at du skulle få store spasmer og gråte utrøstelig. Nå er jeg bare lettet og glad for at det hele er over.

I tillegg til at jeg var bekymret for narkosen, operasjonen og hvordan Daniel skulle reagere på alt, var frustrasjonen stor, over at de ikke fjernet polyppene samtidig. Det hadde vært planen fra dag en, og det var virkelig nedtur å få vite at han må i enda ei narkose, enda en operasjon, enda ei oppvåkning og være redusert enda flere dager. Som at det er mindre stress for kroppen enn å bare ta begge deler på en gang.

Jeg ergrer meg over at jeg ikke forsikret meg om at kirurgen visste at begge dele skulle fjernes før jeg forlot operasjonsstuen. Nå har jeg lært av det, så heretter skal jeg forsikre meg om at de vet hva som skal gjøres!

Etter noen timer på oppvåkningen fikk vi komme tilbake på barneavdelingen. Det var godt! Du Daniel sjarmerer jo alle, og gav uttrykk for at du hadde det ganske så fint. Smilet ditt var på plass og du bablet og kom med en ny lyd faktisk. Du sa "f" to ganger i går. Du ler godt når vi forteller om dette til de som er innom og sier hei til deg! Stolt som en hane ♥


Knappe 4 timer etter operasjonen, vi er tilbake på barneavdelingen.

Så hvordan skal vi få dagen til å gå? Daniel sine dager er travle, men etter en slik operasjon må han ta det med ro. Etter å ha sittet på fanget ei god stund fikk du ligge i senga og kikke på den nye pasient terminalen, der er det tv, tlf, radio og internett. Alt på en plass. Prøver hodetelefoner for første gang, og det var stas.


Å få lyden så tett inntil ørene var spennende!

Det godt å ha mamma der første natta, mamma sitt fang var god medisin da du våknet og hadde vondt. Du roet deg fort og smilte og vi satt der og smilte og bablet kl 0330 på natten. Og du var glad daj eg sa at jeg ville sove i senga sammen med deg. Fikk lurt meg ut av senga di tidlig på morgenkvisten, da sov halve kroppen min, så det var nokk best. Håper du sover bedre og mer i natt, da er det pappa som skal passe på deg ♥

I går var humøret som før. Du bablet, smilte og var så god at det er vanskelig å beskrive. Jeg blir glad bare av å tenke på deg ♥ Danielen min ♥

Pappa sov hos deg i natt, og foruten en litt dårlig mage (Voltarenen??) så har du sovet godt. Pappa sovnet på den lille sofaen vi har der, nattevaktene vuderte løfte han over i senga. Noen som ser det for seg?

Vi har masse vi skulle ha ordnet, men vi finner ikke tid. Dagene går i ett. Jeg bruker nok endel energi på å bekymre meg over alt som vi skulle ha gjort. Vi blir anbefalt til å bruke dagene på dette nå, men vi ser jo at vi aldri får prioritert det. Når kvelden kommer står storebror i sentrum, og klokka blir ofte mye før det er stille i huset. Og da er det to stk slitne foreldre som utsetter alt til dagen etter.