Botox- injeksjon på Ålesund sjukehus!

Tirsdag fikk Daniel Botox-injeksjoner i narkose på Ålesund sjukehus. I juni og oktober i fjor, måtte vi til Trondheim for og få samme tilbudet. Da brukte vi to- tre dager for å få samme behandling, som vi på tirsdag fikk unna på 7 timer. Jeg trenger vel ikke å si at vi er svært fornøyd over dette!

Ålesund sjukehus har lenge satt Botox injeksjoner i alle andre muskelgrupper enn i hoften. Noen av dere husker nokk at Daniel allerede i oktober 2010 fikk injeksjoner i leggene.
Den i hoften er mer komplisert og sette, og en trenger opplæring, noe habiliteringslegene her manglet. Men nå er det kommet en lege som har jobbet på St.Olavs og fått denne opplæringen. Så da er nokk det tilbudet sikret i lang tid fremover og ;)

Habiliteringslegen vår var i hvertfall veldig fornøyd med injeksjonene. Og fordi venstre fot var så fin, så slapp Daniel å få injeksjon i leggen på venstre bein. Fremskritt ;) Daniel blir egentlig bedre og bedre, om vi skal sammenligne med de andre gangene han har fått Botox. Første gangen var han jo svært dårlig, da fikk vi han hverken opp og stå i ståstativ, eller gå i Innowalk. Virkningen var umiddelbar, og han var oppe og sto, og gikk, et par dager etterpå.
I oktober fikk han ny Botox. Den trengte han også sårt, han hadde ikke de samme problemene med og stå og gå, selv om han også denne gangen kunne ha store smerter i den forbindelsen. Men han sleit desto mer om natten, og jeg tror vi hadde en 8 uker uten noe særlig søvn i det hele tatt. Kombinasjonen ligge og spasme er dårlig, har jeg lært dette siste året.

Søvnproblema har ikke vært så store denne gangen heldigvis, selv om vi selvsagt har merket at Botoxen har vært på vei ut av kroppen. Men når vi skal sammenligne med de 8 ukene uten søvn vi hadde i oktober, så banker vi i bordet denne gangen. Han har vært veldig stiv i hoftene, men han har tolerert godt både det å stå og gå denne gangen, enda bedre enn sist. Vi har hatt få dager der han har måttet avsluttet det å stå eller gå pga smerter. Og ene foten hans var veldig fin denne gangen. Det er ingen selvfølge, speielt med tanke på at han først nå har fått ankelortoser som skal brukes hele tiden.

Daniel var i veldig godt humør fra morgenen av på tirsdag. Han liker når det skjer noe, og selv om ikke sjukehus er favoritten, såg det ut som han hadde det som plommen i egget den dagen. Blidere kar skal man leite lenge etter. Han er litt skeptisk når han vet noe er på gang, som når han skal få emla krem, kanyle, ta av lappene etter EKG registrering osv, men det gikk mye bedre enn forventet. Vi møtte opp kl 0745, kl 1000 satt jeg med han på fanget når han sovnet inn på operasjonstuen og kl 1130 kom han tilbake på rommet. Daniel pleier og sove lenge, og det gjorde han også denne gangen. Han slet litt da narkosen gikk ut av kroppen, og ristet og var tydlig utilpass, men det gikk over etter ei stund. Ikke noe vi har vært vant med etter andre narkoser, men det er ikke uvanlig. Litt over kl 14 våknet han av at vi flyttet på dynen hans. Ei lita bekymringsrynke i pannen til å begynne med, men smilet var lett å lkke frem. Kl 1500 hadde han bevist at han beholdt litt mat og vi dro hjem.


Her har lykketrollet vårt fått på seg sjukehuspysjamasen og fått Emla kem på begge hender.


Koser på mammas fang mens vi venter på å få komme til. Her har akkurat habiliteringslegen vært og kjent og kikka på Daniel, og han tok alt med knusende ro. Ikke hver dag han er like avslappet som han var her.


Her har han fått av emla kremen og er klar for en tur opp i andre etg ;)

Jeg synes vi ble tatt virkelig godt vare på på Ortopedisk dagkirurgi, vi fikk hilst på legen som har jobbet på St.Olavs, Daniel sin ortoped; Klungsøyr, anestesi, habiliteringslegen vår Johannes, og det opptil flere ganger også. Vi ble rådført og hørt. Sjukepleieren som hadde ansvaret for Daniel den dagen på avdelingen var utrolig hyggelig og flink, så dette kan vi gjøre igjen!

Jeg har noen "lekre" bilder av meg og Daniel rett før vi trillet inn på operasjonstuen, men selvfølgelig har kabelen som jeg overfører bilder med streiket, så de får komme en annen dag. Daniel kler jo alt, så han er jo bare til å spise opp med den hatten på hodet også.

Vi har hatt utrolig mye å gjøre i det siste, derfor lite aktivitet her inne på bloggen. Vi har hatt opptil tre møter på en dag enkelte dager (som i dag ), i tillegg har vi hatt endel klager som har måttet blitt skrevet og ting som må ordnes og sjekkes opp. I tillegg er jeg FAU kontakt i klassen til storebror, og er med i ei gruppe som har ansvar for finansiering av uteområdet på skolen. Jeg synes det er viktig å brenne litt for det som opptar Sebastian også, og ikke bare Daniel. Men selvsagt krever det litt. Jeg har daglig dårlig samvittighet for at vi ikke får fulgt han opp skikkelig, spesielt med leksene, men også andre ting.

Påbygget utenfor begynner virkelig å ta form, jeg håper jeg får skaffet den kabelen, helst i går, så jeg får vist dere ;)

Nå har klokken blikket midnatt, og Daniel skal ha medisin og snues, før jeg finner puten. I morgen skal jeg prøve å gjøre minst mulig, uten at jeg kan love at jeg klarer det. Fredagskvelden skal i hvertfall nytes! God natt!