Drømmen om et bedre liv.

Søndag tok jeg med meg Sebastian inn i nybygget. Det er virkelig lett og drømme seg bort når man faktisk kan gå inne i selve bygget. De har fått tettet huset med asfaltvegger, nå er det bare vindua og verandadørene som mangler, taket er tettet med papp.

For oss som har bodd så trangt som vi har gjort det siste året, er dette starten på et nytt liv, et bedre liv og ikke minst starten på et privatliv. Det er etterlengtet plass vi får, plass som ei stund virket velig fjernt, nesten usansynlig at vi noen gang kom til å få. Det går mer og mer opp for oss at vi er snart i mål.

Storebror sa bare "wooow" ! Han hadde bare sett bilder, og sa at det var mye større enn han trodde. Han begynner virkelig og glede seg masse han også. Det er ikke bare, bare for han og bo som vi har gjort heller. Det er ikke få ganger han har "blitt sendt på rommet" fordi Daniel skal trene eller ha spesialpedagogikk. Og alle de gangene vi har sagt nei til overnattingsgjester. Nå planlegge han allerede bursdagen sin i november, da skal han ha noen på overnatting ei natt! Da er det greit og ha et treningsrom og boltre seg på ;)


2 etg, som består av stue på 23,4 kvm og scrapperom på 6,4 kvm. Det er åpnet heilt under mønen, så det blir høyt under taket :)


Scrapperommet mitt :) Gleder meg som en unge til jeg får "flytte inn". Boda som før var mitt scrapperom er nå overfult av alt annet. Og i helga bestilte jeg gardiner til vinduet, fra Ellos.


Det ble denne liftgardinen ;) Fikk ikke ha den på kjøkkenet, så da måtte jeg ha den på scrapperommet :)


Det blir selvsagt verandadør i andre etg også, og verandaen blir like lang som huset.


1 etg, jeg har skrevet vegg der romindelingene kommer.


Daniel og Sebastian på det kjøkkenet/stua vi har nå. Dette blir kjøkken/allrom når påbygget er ferdig. Døra fra Daniel sitt treningsrom inn på kjøkkenet kommer her dette vinduet nå står.


Baksiden av huset. Her kommer det en stor terasse etterhvert.


Fremsida av huset.

Og nå er det allerede tirsdag, og et par dager siden jeg tok de bilda, så det har jo skjedd enda litt uttenfor ;) Regner med at taksteiner og vindu er oppe om ikke så lenge.

I morgen skal vi i møte med kommunen. Vi har vært så heldige at vi har fått litt "drahjelp" av en politiker i Ålesund kommune, en som har jobbet med dette i mange år nå. Så han har fått til et møte ang omsorgslønn, Uloba midlene osv. Han har også hjulpet oss når det gjelder det nye vedtaket fylkesmannen gav oss 4 okt 2011, der vi fikk medhold i at Daniel skulle ha 48 ukers vedtak fremfor 38 uker, som det gamle vedtaket sa. Det er 50 timer med spesped vi enda ikke har sett snurten av, og da vi aktivt begynte og etterspørr de timene i desember 2011, fikk vi i midten av januar i år svar om at Ålesund kommune ikke har ressurser til å gi Daniel de timene. I og med at fylkesmannen sitt vedtak er endelig, kan ikke Ålesund kommune overprøve dette vedtaket, så vi håoer på å få svar på når de timene er på plass i løpet av uken. At Ålesund kommune bare "la vedtaket i ei skuff", er skuffende. 4 oktober 2011 satt vi i møte på rådhuset ang de ekstraressursene i barnehagen som det skulle være så vanskelig og få. Da beklaget de at det hadde tatt så lang tid som det hadde gjort. Et par dager seinere kom det nye vedtaket, et vedtak det skulle vise seg vi igjen måtte legge ned tid og ressurser på for å få gjennomført. Det er frustrerende at de ikke gjør jobben sin, at de ikke tar kontakt og i hvertfall prøver og finne løsninger. At det er vi foreldre som hele tiden må finne ut av alt, som må fortelle de hva de skal gjøre, henvise til lover/ rundskriv som kommer fra Stortinget osv for og opplyse de, er utrolig krevende, og nesten en 100% jobb i seg selv. Og det er tungt og tenke på at det er et sånt liv vi har i sikte. Vi må bare ikke la det prege hele hverdagen vår, noe som er letter sagt enn gjort. Det er ikke så mye annet enn Daniel som står på agendaen vår for tiden, og da blir Daniel og våra kamp det naturlige samtale emnet også. Vi gjør liksom ikke så mye annet for tiden ;)