Vinterferien 2014

I dag er det 9 dager siden vi dro hjem fra "Klinikk for Alle" på Sola! Det går veldig bra å gjøre øvelsene hjemme! Daniel er flink! Vi merker at det er lettere å miste fokuset her hjemme, siden det skjer litt rundt han, men vi prøver å legge inn øvelsene når det ikke er så mye aktivitet i huset! Vi må nok opp litt tidligere om morgenen nå når skolen begynner på igjen i morgen, men det går seg til! Alltid litt tungt å komme inn i nye rutiner, men etter ei stund er det som om det alltid har vært slik!

Onsdag etter jobb dro vi på hytta! Pappa Magnus hadde bursdag, og vi hadde ei koselig bursdagsfeiring bare vi fire! Fyrte opp i peisen, grilla pølser og spiste marsipankake! Magnus dro til Ålesund igjen på torsdags morgen, jobb og møte med "Prima omsorg" sto på timeplanen! Siden Uloba ikke fikk fortsette som BPA leverandør i Ålesund fra april av, har vi valgt "Prima omsorg"! Vi tilpasser oss lett, og ser ikke på det som noe stort problem. Litt merarbeid blir det jo i starten, men vi er spente på fortsettelsen! Vedtaket vårt står jo som før, men assistentene må skifte arb.giver!

Jeg og guttane har klart oss fint alene på hytta! Vi tok med øvelsene vi fikk fra Kim, som er kiropraktor, med etterutdanning i funksjonell nevrologi, dit vi! :) Også ble det en god dose kos! Hyttelivet er jammen deilig! Vi gleder oss til mange turer dit i tida fremover! :)

Et par bilder fra to av øvelsene Daniel har fått i ett spesifikt rehabiliteringsprogam fra nevrosenteret på Sola!


Fokusere blikket mens vi snur rullestolen sakte rundt.


Fokusere blikket, mens vi beveger litt på hodet "nei-nei, bevegelse"

Det er viktig å presisere at man ikke bør begynne med slik trening på egenhånd. Det kan nemlig bli for mye av det gode, og det har ingen positiv virkning. Programmet er satt sammen etter vurdering av øyeundersøkelsene som ble tatt da vi var i Stavanger. Det er viktig at det ikke blir for slitsomt for øynene. De øvelsene man får er svært energikrevende. Vi ble fortalt om ishockey-spillere i USA som sovnet etter behandling, selv om øvelsene ser "enkle" ut. Om Daniel viser ubehag, spasmer, blinker mye og viser andre tegn på at han er sliten, må han få pause fra øvelsen.

I tillegg til å trene, har vi koset oss masse! Dere som følger oss på facebook, og Instagram(@karinaeidem3), har fått litt drypp både fra treningssituasjoner og masse kos!

Er er et knippe bilder:

Storebror og Daniel prøver å løse gåta i Donald bladet!

Går oss en tur, med nesten tom permobil på trosdagen.. ladderen lå hjemme i Ålesund! Vi kom oss tilbake til hytta da :)


Ute og hører på uglene! Veeeldig spennende!!


Film kveld på hemsen til storebror torsdag kveld! ♥

Fredag ble også en flott dag, men med en permobil nesten tom for strøm, turte vi oss ikke på noen tur. Men ut og leke litt i snøen måtte vi :)


Kosa oss vi :)

Sjekk så flink og stolt da!! Storebror ble så glad over at Daniel sto så fint selv!

Pappa kom fredags kveld! :) Godt å ha han på plass :)


Tente utepeisen på lørdag og grillet oss pølse til lunsj! Så kjekt med den flotte uteplassen som er på hytta vår :)

Nå er vi klar for ei ny uke, med endel avtaler på timeplanen! Daniel gleder seg til skole igjen, han har jo ikke vært der på nesten to uker, pga oppholdet vårt på "Klinikk for Alle", og vinterferie! Han er veldig klar :)

Håper dere alle får ei fin og innholdsrik uke!

Klemmer fra Karina og Daniel ♥

Dag 3 på Nevrosenteret på "Klinikk for Alle", og litt fra helga!

Hei alle sammen! Dagene går fort, og vi hadde endel å gjøre her hjemme etter dagene i Stavanger, men her kommer en liten oppdatering fra fredagen og helga!

Fredagen gikk fort! Vi gikk gjennom behandlingene som skal gjøres hjemme, fikk oss et par timer midt på dagen der vi var på hotellet (og sov..), og var tilbake på klinikken på ettermiddagen for synsundersøkelsen og en gjennomgang av resultatene med Kim!

Daniel er en fokusert gutt, og vet akkurat hva han skal gjøre under behandlingene. Selv når spasmene setter inn, så fokuserer han på det han skal. Og synsundersøkelsen viste god fremgang på mange områder. At Daniel klarer å trene opp øynene sine, vil forplante seg positivt til hele kroppen. Mindre spasmer, bedre balanse og konsentrasjon er noen av måla vi har. Men bare det at han klarer å følge bedre med, er en positiv fremgang for Daniel. At han klarer å kontrollere øynene bedre, at det blir færre spasmer i øynene(som igjen gir mindre spasmer i kroppen), må være så godt for han. Og han er så fornøyd når vi påpeker hvor mye mindre han kipper seg feks etter vi har gjennomført øvelsene, og hvor fokusert han er. Mestringsfølelsen er viktig, og dette er noe han virkelig får til! Og kan bli bedre på!

Det ble en lang fredag, vi var ikke hjemme før ved midnatt. Turen hjem gikk veldig bra, tross en trøtt Daniel. Ingen oppkast, og det er godt gjort, for han er ganske kjapp med å spy når klokken blir for mye. Vi fikk god service på flyplassen og flyet, og alt gikk som smurt! Både til Sola og hjem igjen!

I helga har assistenten vært på jobb, så hun har fått opplæring i øvelsene Daniel skal gjøre tre til fire ganger om dagen! Dette har gått veldig bra! Vi må bare få flettet det inn i dagsprogrammet på hverdagene. Nå er det vinterferie her i Ålesund, så da får vi bruke noen dager på å komme oss inn i det :)


Vi rakk litt tøys og morro i Stavanger også ;) Hoppe i hotellsenga er vel obligatorisk? I hvertfall når man er 6 år!!

Oppdatering på hvordan det går, kommer! så følg med :) Vi er optimistiske :)

Sov godt alle sammen! Klem Karina og Daniel ♥

Dag 2 på "Nevrosenteret" på "Klinikk for alle"!

Hei alle sammen :)
I dag har Daniel vært gjennom endel behandlinger, i tillegg til en synsundersøkelse, ei evaluering av behandlingene og resultat, og vi har også fått en gjennomgang på hva vi skal trene videre på hjemme!

Veldig kjekt å se gode resultat så fort! Behandlingene han har fått viser gode resultat på synsundersøkelsen, bare etter noen få behandlinger. Både jeg og Magnus er overbevist om at det å trene synet på bla de med hjerneskade kan gi gode resultater, spesielt på sikt. Og vi fikk høre mange eksempel på dette, både av andre som satt på venterommet og av Kim.


Kim evaluerer behandlingen og resultatet av bla synsundersøkelsen.


Et bilde av diagram og filmen av øynene til Daniel under synsundersøkelsen. Her har vi svart på hvitt hva Daniel mestrer greit, og hvilke utfordringer han har.

Å trene synet er ingen vanlig behandlingsmetode for barn eller voksne med hjerneskader her i Norge. I USA derimot, hvor Kim har tatt sin utdannelse i funksjonell nevrologi, er dette helt vanlig. Kim er en av få her i Norge som har denne type utdannelse og som jobber med dette daglig.

"Øynene er sjelens vindu" har man hørt flere ganger. Men har du tenkt over at øynene også kan gi deg mye informasjon om hvordan hjernen din fungerer? Hvordan nervesystemet ditt fungerer? Eller hva som ikke fungerer så godt? Det er dette som er utgangspunktet i hvilken behandling Daniel får. Det å trene opp synet til å bli bedre, vil styrke og balansere nervesystemet. Vi ser feks allerede etter få behandlinger hos Daniel at øynene er mindre spastiske, og at de følger bedre med objektet som han skal fokusere på. Det ble også registrert mange flere bevegelser i øynene enn i går.

Øynene er Daniel sin styrke. Så å trene de opp burde være like selvsagt som all den fysiske treningen man har, skulle man tro. Men det har aldri vært snakk om noen form for trening, og selv om jeg kanskje innimellom har vært innom tanken på at man burde trene synet på en eller annen måte, så har den tanken forsvunnet like fort som den kom, nettopp fordi jeg ikke har hatt kunnskap eller fått noe informasjon om at slik behandling finnes.

Øvelsene vi gjør vil også virke spasmedempende. Allerede i går fortalte jeg at Kim gjorde noen øvelser på Daniel, som gav umiddelbar effekt. Dette er enkelt å måle, fordi vi vet hvordan Daniel reagerer om vi feks klapper hard med hendene. Pga skaden har han ingen filter i den delen av hjernen som registrerer denne lyden, og han reagerer med store spasmer. Hendene hans fyker opp i luften, og det tar lang tid før spasmene gir seg. Faktisk kan bare det at vi snakker om dette gi han samme type reaksjon.Etter noen få øvelser med Kim, reagerte ikke Daniel da han klappet i hendene.

Spasmene kommer tilbake ei lita stund etter behandlingen er over, men målet og håpet er at det skal ta lengre og lengre tid, og at han vil tåle denne type lyder bedre og bedre. Det at han mangler dette filteret ødelegger mye av hverdagen for Daniel, fordi det hele tiden kommer slike høye lyder, som setter Daniel ut av spill.

Behandlingen vil også virke inn på balansen til Daniel. Og vi håper at selv om ikke vi merker noe med det første, så vil Daniel selv merke det. Mange som har hjerneskader forteller at det føles ut som at de skal falle, at det kjennes ut som at alt går rundt, at det kjennes ut som om de er forover lent, selv om de sitter rett opp og ned osv, så at Daniel også opplever det slik er tilstede.


Kim gjør noen øvelser med Daniel.


Kim tester ut hva Daniel kjenner etter å ha hatt noen behandlinger.


Daniel har vært svært fokusert under behandlingene begge dagene. Han vet nøyaktig hva han skal gjøre. Og han er lett å hente inn igjen om han kobler litt ut!

I morgen er siste dagen vår på klinikken i denne omgang. Vi gleder oss til å komme i gang med øvelsene hjemme!

Nå er det snart natta for meg kjenner jeg! Daniel sover litt urolig her, så merker at jeg er litt våken om natten i tillegg til at det er intensive dager. Mange nye inntrykk både for oss foreldre og Daniel!

Sebastian; Vi savner deg masse!! Ser deg i morgen kveld ♥

Klem Karina og Daniel ♥

Første dag på Nevrosenteret på "Klinikk for Alle" !

Her kommer en liten oppdatering etter første dagen på Nevrosenteret her på Sola! Jeg vet mange av dere er nysgjerrige på opplegget!

Vi startet allerede kl 0900 med en konsultasjon gjort av Silje som er kiropraktor. Vi gikk gjennom sykehistorien; fikk endel spørsmål om ulykken og tiden etterpå, som feks hvilken behandling han fikk i intensivperioden, hvor lenge han lå i koma, hvilke medisiner han står på nå, hva han oppfatter, oppfølgingen han får nå, spasmer, syn, hørsel, kommunikasjon, hvordan er luktesansen.. og det meste annet som er relatert til denne hjerneskaden han har. Det ble også gjort en nevrologisk undersøkelse, med testing av feks reflekser, BT, O2 metning og følelser for å se hvilke skader av nervesystemet som er skadet og hva som fortsatt fungerer. Konsultasjonen tok rundt 1,5 time. Utrolig spennende med den testingen som ble gjort, hvor man sammenligner venstre og høyre side med hverandre. Hvorfor har vi ikke gjort dette før? Daniel har mer "kontroll" på sin høyre side, enn venstre. Venstresiden er mer spastisk, og det tar lengre tid før han klarer å starte en bevegelse feks med foten eller armen. Dette har med hvilke deler av hjernen som har størst skade. Dette har vi vist siden dag 1, men vi har aldri testet ut hvor mye forskjell det er. Når vi får svar på hva som er mest skadet, kan man også behandle mer spesifikt også.


Kjempen etter første konsultasjon med Silje! Han er alltid skeptisk til nye ting, noe som fører til en mer spastisk Daniel, men vi synes dette gikk veldig bra!

Synet har alltid vært et tema etter ulykken. Ser han? Hvor godt ser han? Oppfatter han hva han ser? Hvor kjapt oppfatter han det som skjer?
Vi innså etterhvert at Daniel så ganske bra. Nå ser han små fluer som som kanskje ikke jeg klarer å oppfatte med en gang også. Men synet hans har aldri blitt testet frem til i dag. På "High tech" vis, i et mørkt rom, med spesialbriller som oppfatter og filmer øynene når de jobber for å se på den firkanten på skjermen fremfor Daniel, som flytter seg, i forskjellige retninger og i ulikt tempo.


Daniel klar for sin første synsundersøkelse! På "High Tech" vis!


(Han er jo bare til å spise opp, eller hva? ♥ ♥)

Nå vet vi hvilke retninger Daniel sliter med å følge, hvilket øye som sliter mest, vi så tydelig at Daniel har nystagmus (ufrivillige bevegelser av øyet), og vi har film og et diagram som forteller oss akkurat dette. Vi vet jo at synet til Daniel har blitt bedre og bedre. Og nå har vi noe konkret å jobbe med. Og vi har svar når noen spør. En ting er jo hva vi tror, en annen ting er å ha det svart på hvitt. Hvorfor har vi ikke gjort dette før?


Daniel helt avslappet på pappas fang i pausa før vi skal inn til Kim.

Kim gikk gjennom mye av det som Silje gikk gjennom, men gikk mer i dybden. Han spurte oss hva vi synes er Daniel sine største utfordringer. Og det finnes ikke tvil i at det er de store spasmene han sliter med, så og si konstant. Selvsagt varierende i styrke gjennom dagen, men de ødelegger så mye for han, og er det alle som er rundt han jobber mest med. For spasmene gjør jo at han ikke sitter bra nok når han skal kommunisere, at vi må bruke utallige timer i uken på fysio for å forebygge feilstillinger, smerte og ubehag for Daniel, og slitasje på oss foreldre som må hanskes med en gutt med ekstreme krefter i seg. At han ikke klarer å sitte rett, fordi han blir så ivrig at hele kroppen går i strekk, at han ligger som en ball om natten, og ikke klarer å rette seg opp igjen på lenge om morgenen. Livet hadde vært mye enklere uten de sterke spasmene enkelt og greit.

Andreplassen går til kommunikasjonen. Det at Daniel ikke har et verbalt språk har hele tiden vært et av de største tapa.

Tredjeplassen er balansen. Den er dårlig. Den har vært dårligere, så vi vet det kan jobbes med, for å bedre den. Vi håper at Daniel kan klare å sitte litt alene feks, og at han ikke føler at han er i en karusell hele dagen. Føler du det, Daniel?

Kim stilte mange og viktige spørsmål. Mange som ikke har blitt stilt før. Og som gjør vi må tenke oss om noen ganger. Vi er jo så vant med Daniel sine reaksjoner og hans mønster at vi ikke tenker så mye over det lengre.

Kim gjorde noen øvelser med han, som viste tydelig forbedring med en gang. Jeg og Magnus så bare spørrende på hverandre, og lurte på hva som skjedde..??

Etter et par timer med pause var vi tilbake på "Klinikk for alle" for en ny time med behandling, hos Silje. Behandlingen han får er skreddersydd hans utfordringer. Her kommer litt bilder fra timen:


Daniel er som vanlig litt skeptisk til nye ting, så han skvetter litt hver gang denne skal brukes.


Litt øvelser med beinet!


Trening på data, med bryter på hånden!


God konsentrasjon og fokus!


Trener på å fokusere på et punkt mens han vrir hodet mot venstre og høyre side!

Vi er kjempefornøyde med første dag på klinikken, og er spente på morgendagen! Håper på ei god natt med mye søvn på Daniel. Ikke bare, bare å være på en ny plass, i ei ny seng, med mange rare lyder utenfor vinduet og mange nye inntrykk! Har allerede snudd han en gang nå i kveld pga uro og spasmer, men håper likevel han klarer å finne litt mer roa i natt! Det er jo så godt å sove!! ;)

Sov godt alle sammen!

Klem Karina og Daniel ♥

Søskensamling på Brusdalsheimen (Ved Ålesund)!

Fra 13 til 14 august inviterer "Avdeling for habilitering av barn og unge, Ålesund sjukehus", til søskensamling for "deg mellom 10 og 15 år som har en bror eller søster som er funksjonshemmet". Påmeldingsfristen er 20 juni. Det koster 300 kr, det er for overnatting og alle måltid.

Kontaktperson: trine.sande.tovik@helse-mr.no / Tlf: 701 06457


Storebroren i huset hadde i hvertfall lyst til dette :)

Magisk stemning på Atlanterhavsparken!

På fredag var vi på "natt i akvariet" på Atlanterhavsparken her i Ålesund. Ingen lys er på, bare lommelykten du selv har med. Veldig spennende, for både små og store :) Dette er et arrangement de har et par ganger i året, og det har blitt veldig populært! Det var mye folk her denne fredagskvelden!

I det store bassenget sendte de ut røyk over vannet, og stemningen ble virkelig magisk! Vi avsluttet kvelden med dykkershowet i den største tanken! Det var også veldig spennende! På slutten ble lyset i tanken skrudd av, og dykkeren kom med fakler i vannet! Dette anbefales virkelig!

Men nå er det ei stund til neste gang de arrangerer dette. For nå går vi mot lysere tider!






Vi voksne som var med var nok minst like ivrige som barna denne kvelden!


Magisk!





Og vi nyter virkelig at det går mot lysere tider! Det er vår i luften her i Ålesund. Vi benyttet oss, og gikk på tur både lørdag og søndag! Lørdag gikk vi rundt Lillevannet i Spjelkavika. Og i går gikk jeg og Daniel oss en tur her i Vegsund! Magnus har jobbet ute på terrassen hele helgen. I går, faktisk hele dagen. Jeg vet ikke hvor mye jeg har fortalt før her på bloggen, men vi lager nå utestue på hele terrassen vår. Tak og vegger skal opp. (Det er søkt om, og godkjent) Vi fant ut at med dette været vi har her i Ålesund, må noe sånt til, for at vi skal få følelsen av å være mye ute. Og blir det superfint vær, skyver vi bare veggene til side! :) Dette blir BRA!! Daniel er var for vær og vind, men når tak og vegger er på plass, kan vi nyte de dagene vi vil der ute. Og vi får oss et ekstra rom. Det trenger vi virkelig! Så det blir veldig koselig når den er ferdig, men det er mye jobb. Magnus er kjempeflink som igjen står på for at det skal bli billigst mulig for oss! Vi (spesielt Magnus), har virkelig lagt ned mange timer i arbeid både på nybygget og terrassen. Og vi gleder oss til vi begynner og ser en ende på det! For jammen har vi annet å gjøre på!


Herlig vær her i Ålesund i helgen ♥ Fra turen på lørdag rundt Lillevannet.


Nyter stillheten! Fint å gå tur her vi bor også!


Tok med middagen på tur vi! Av og til klokka går litt fra oss ;)

I dag står det pakking på timeplanen! For i morgen etter jobb, drar vi til Stavanger! Begynner og blir litt reisesjuk kjenner jeg ;) Ha en fin mandag alle sammen!!

Klem Karina og Daniel ♥

Søndagstrening

Selv om sola skinner og vi helst bare skulle koset oss ute, trenger Daniel også trening! Kroppen hans fungerer best da, spesielt om vi tenker på sikt. Derfor er han daglig, også i helga, oppe og går og står, minst 1 t og 30 min. I tillegg blir det litt PTØ trening daglig. Jeg har laget et program for ulike øvelser som skal trenes på. Noen øvelser trener han på hver dag, mens andre bli bare øvd på et par ganger i uken..sånn blir det når dagene ikke er lange nok! 

Og selvsagt dropper vi treningen om det er bursdagfeiringer eller andre aktiviteter som står på timeplanen! :)

Nå i formiddag ble det fysio med passive strekninger før han var oppe og gikk i Innowalk i rundt 45 min.

Etterpå ble det trening på skråputa! Daniel synes det er tungt, og han blir fort spastisk! Men han står på, og det blir noen gode løft av hodet! Han er også flink til å snu hodet til venstre og høyre!

Her tar han seg ei lita pause :) Flinkingen! 

Vi trente også på å sitte inntil veggen med strake bein (benskinnene gjør det enklere).

Daniel støtter seg med ei arm, mens han prøver å trykke på bryteren eller rive tårn med den andre armen!

Vi avsluttet med å trene på å rulle!

Før vi tok oss en velfortjent tur ut! Klokken var blitt 2, og det var tid for middag i det fri ;) 

Første gang jeg blogger fra mobilen dette, så er spent på hvordan det ferdige resultatet blir! ;) Ha en fortsatt herlig søndag, alle sammen! Jeg skal vekke Daniel nå, så han rekke å stå før vi skal besøke mormor! 

Mange klemmer fra Karina og Daniel ♡

Gode storebror ♥

Storebror er bare god! Her er link til en film han har laget og lagt ut på Youtube!

Fineste storebroren ♥ Vi er så glade i deg ♥

Fredag og jeg har akkurat kjørt Daniel på skolen! Han virkelig elsker å dra på skolen, så det er kjekt :) Flinke lærere og assistenter ;)

Ha en fin dag alle sammen! Jeg har store planer om å ta alt papiret som har hopet seg opp (tar ingen ende..) og få gjort litt i huset!

Klem Karina og Daniel ♥

PTØ - oppholdet januar 2014

Vi har igjen hatt tre fine uker på Ptø senteret i Hamar! For en helt vi har ♥ Han våkner med et smil, og legger seg med et smil! Til tross for intense og lange dager, er humøret på topp. Og treningsgleden er STOR! Jeg kan ikke skryte nok av han og de andre barna!

Vi har et liv som det er vanskelig for folk flest å sette seg inn i. Å dra på et senter og bo der i tre uker i strekk, flere ganger i året. Det er selvsagt litt spesielt. Men det er også veldig godt. Godt å få fokusere bare på Daniel, få bukt med litt av den dårlige samvittigheten. Vi har fått gjort så mye dette oppholdet, jobbet med mye som jeg som mor aldri rekker i den normale hverdagen. Som jeg skulle ønske jeg rakk. Av og til føler jeg som at jeg setter Daniel til side, fordi jeg må jobbe. Han fortjener egentlig mer enn det. Men vi har aldri vært så avhengig av den lønnen som vi er nå. Den økonomiske situasjonen etter ulykken til Daniel, er ingen dans på roser. Utgiftene etter ulykken er store.

Derfor er jeg glad vi har rett på disse ukene med trening, hvor vi foreldre får opplæringspenger av NAV. Daniel er avhengig av denne treningen for fremgang, den kommer ikke av seg selv. Og vi vil jo at han skal nå så langt som mulig. Bare det at han feks kan bevege seg litt i sengen, gjør livet litt enklere. Derfor må Daniel feks trene på og snu seg på den andre siden. Tenk om han hadde klart det selv om natten når han ligger vondt!


Daniel trener på og rulle seg over på magen, og over på ryggen igjen.


Trenger litt motivasjon ;)

Daniel trener også på det å klare å sitte selv. Målet vårt er noen få sekunder,alene. Vi jubler om han klarer å sitte slik i 5 sekunder! Balansen må trenes opp.


Sitte inntil veggen med armskinner på.


Her river han også tårn mens han sitter slik. Flink ;) Han lener hendene på sandposer, ønsker meg slike til å ha her hjemme!


Hendene blir fort veldig spastiske (som dere godt ser på bilda),spesielt når han prøver å gjøre noe med de!


En annen måte og sitte på, i skredderstilling, med armene fremfor seg. På slutten av treningsoppholdet satt han alene slik i nesten opptil et minutt!!

Han trener også mye på å snu hodet til venstre og høyre, og bare det og ha hodet midtstilt. Både liggende, sittende og på magen.
Det å klare og ligge avslappet på ei matte, med beina strake og armene avslappet ned langs siden, med hodet midtstilt er ei utfordring for Daniel pga spasmene. Så vi trener på dette også.
Mageleie, på skråpute for å kunne klare å løfte hodet opp, eller bare på magen på matte for å trene seg å ligge avslappet på mage. Mageleie har vært et problem helst siden sutten av sykehusoppholdet hans. Spasmene i hoftene er store, og vil helst skyte rompe og hofte opp.


Ikke favorittstillingen!

En annen ting vi har fokusert på under dette oppholdet er at han skal lære seg en teknikk på å slippe det han har i hendene. Å holde fast i noe, går som regel greit, spasmene hans er jo slik at han ofte knyter hendene, men det å slippe er vanskelig. Bare det å klare å bevege fingrene litt viljesyrt hadde vært en stor fremgang for Daniel.


På slutten av treingsøkten har de alltid "Art and Craft". Daniel likte ikke dette i begynnelsen, men nå synes han det er veldig gøy! Han jobber ofte med ei arm på "håndaket" og ei arm ledig.

Å være borte fra pappa og storebror, er ikke like gøy! Gjennsynsgleden er stor når de endelig kommer på senteret!!


Endelig kom storebror og pappa!!

Vi prøver å finne på litt når vi er i Hamar, spesielt den uke storebror er på besøk! Det ble aketurer, kino, grilling ute og sansehuset dette oppholdet her.


♥ Brødre ♥


Kjekt på "det grønne rommet" på Snoozelensenteret! Daniel er veeeldig glad for at pappa er tilbake igjen!


Denne skulle vi hatt hjemme ;)Hadde vi bodd i et slott ;)


Grillkveld ute i kulden :) Veldig koselig! Akkurat slikt vi liker!


Tester ut kjelken :)

Om det er noen som har spørsmål ang PTØ trening kan dere sende meg en mail: karina-mag@hotmail.com

Mange klemmer fra Karina og Daniel ♥