Fredag 6 mai.

Daniel havnet inn i senga vår i natt, nesen han blir så tett om natta, og han våkner og gråter. Som regel hjelper det å sprute litt saltvann i den og snu han, men ikke i natt. Han ville helst at jeg skulle stå der til han sovet. Selv om jeg sovnet kl 22 i går, var jeg veldig trøtt da han våknet kl 0300, så etter litt frem og tilbake, tok jeg han med inn i senga vår, der låg storebror og sov. (Pappan har det med å sovne på sofaen, han liker ikke å slåss om dyna med Sebastian om nettene.) Jeg leiret Daniel så godt jeg klarte i senga vår, og han sovnet og sov godt. Knirket til kl 6, da låg dyna mi over han og svetten rant av han. Så sov han videre til kl 0745.

Jeg har virkelig savnet å ha Daniel i senga sammen med meg. Han sov alltid sammen med oss før ulykken. Jeg husker jeg skreiv på et forum en gang at jeg håpet han kunne sove i senga sammen med oss igjen, og husker at noen skreiv at barn med funksjonshemninger pleide som regel å sove i egen seng. Daniel og leiringa hans er jo plasskrevnede, men der det er hjerterom, er der husrom ♥ Det blir nokk ikke siste gang han sover sammen med oss ♥

Det var virkelig et vakket syn, å ha begge i samme seng igjen, slik som det alltid plede å være for litt over 7 måneder siden. Daniel er så lik seg, at jeg fikk følelsen av at alt var normalt igjen. At han kom til å våkne og slenge seg rundt storebror og mase om å få gå ut.


♥ Hjertesukk ♥

I dag var det storebror som våknet først av de. Han blei bare sååå glad da han såg lillebror i senga. Og han blei enda gladere da han hørte at lillebror hadde sove der i natt. Siden ergoterapeuten skulle komme kl 0845, måtte Sebastian vekke Daniel. *Glede*


Nyvåken Daniel og en svært fornøyd storebror!

Det fungerer heldigvis bedre og bedre, det at Daniel får trening her hjemme. Jeg tror nokk han var litt redd for at han skulle tilbake på sjukehuset da han såg fysio og ergo fra habiliteringen her hjemme. I tillegg så er der nye ergo -og fysiotrapeuter som skal bli kjent med han, og det vil jo ta litt tid. Men vi er fornøyd med progresjonen, og siste økta her i dag, var svært god! :)

Mellom treningsøktene går tida til mating, kosing, bleieskift, tørking av oppkast, medisinering..og poff så er dagen over. Vi har vel knapt lagt merke til at sola skinner ute. Daniel har likevel fått noen opplevelser i dag, vi har sett på bossbilen, det var standard hver fredag da jeg var hjemme med han. Vi har sprunget etter isbilen, og ikke minst, spist is, vi har sagt farvell til sjokolademallen til Sebastian, og jeg og Daniel prøvde Mten da pappa og storebror var på kino.




Daniel slikket på isen mange ganger. Og han lo godt når vi kommenterte det. Fremskritt ♥


Farvell sjokkolademalle. Du får det bedre hos naboen ♥

Som dere ser på bildet under, har jeg Daniel på magen. Det er flest mindre barn som sitter på magen, men jeg var alene og turte ikke og prøve å hive han på ryggen alene. Daniel var svært lite spastisk da han satt i MTen, vi gikk en liten tur bort til postkassa og tilbake og ellers kosa vi oss på benken ute. Han har nokk litt lite styrke i overkroppen til å kunne sitte sånn lenge, men jeg tenkte å prøve med korsett en dag. Og jeg er spent på hvordan han sitter på ryggen min. Eineste problemet med å ha han i MT på mage/rygg er når han kaster opp, noe han til tider gjør ofte.

Tett inntil ♥

I dag har verdens beste mormor bursdag! Vi er kjempe gald i deg ♥ Håper du har hatt en fin dag! I dag skulle også ei lita jente med navnet Nikoline, fylt 6 år, desverre døde hun rett etter fødselen. Dette er datteren til ei venninne av meg, og hun er i mine tanker i dag ♥