tirsdag 10. mai 2011

Jeg har verdens sterkeste lillebror! Kuult!

Det er nokk ikke alltid like lett å være Sebastian. Selv om det er over 7 måneder siden ulykken, så har han ikke måttet forholde seg til Daniel på den måten som jeg og Magnus har. Ja visst, har Sebastian vært på sjukehuset, men det gikk som regel dager, og også uker mellom hver gang. Daniel var jo hjemme på permisjon inni mellom, og vi ville ikke tvinge han til å være på sjukehuset. Han var der når han ville og følte behov for det, oftere i begynnelsen, sjeldnere på slutten. De dagene han var med oss på sjukehset, hadde han skole på sjukehus skolen. De var fantastisk flinke med Sebastian, og det var veldig godt at han fikk det tilbudet, selv om der var dager han var trøtt og sliten.

Mandag 4 oktober 2010 var første dagen i høstferien. Den uken gikk til å sørge over at vi mest sansynlig kom til å miste Daniel. Og Sebastian bodde hos sin beste kompis og nabo. Vi ringte læreren på slutten av denne uken og fortalte om Daniel. Sebastian tok noen dager fri, men han begynte ganske kjapt på igjen på skolen. I begynnelsen kortere dager, og en voksen var med han, enten naboen, onkelen fra Sverige eller en av oss.


14 oktober. Daniel har trappet ned på smertestillende og narkosemedisinen og begynner og våkne. Sebastian har oppdaget at lillebror reagerer når vi kiler han.
♥ Glede ♥


Sebastian følte behov for at en var hos han hele tiden på skolen, det viste seg etterhvert at han var redd noe skulle skje Daniel mens han var på skolen, og at han ikke kom seg til lillebror på sjukehuset. Etter ha avtalt med læreren at han ville kjøre Sebastian på sjukehuset dersom Daniel sin tilstand forverret seg, gikk det fint for han og være der alene. Daniel var da koblet av respiratoren, og var stabil.


11 november. Storebror styker Daniel kjærlig over kinnet.


12 desember. Sebastian har Daniel på fanget for første gang etter ulykken. Et stort øyeblikk


Endelig får storebror krøpet opp i senga til lillebror. Enda et stort øyeblikk. 15 des.

Sebastian har har vært på skolen hver dag siden, noen dager på sjukehus skolen, men det var et likså godt alternativ som skolen hans. Han fikk gjerne en lærer for seg selv, og fikk gjort masse på kort tid. Ellers så fikk han oppkastsjuken og var hjemme to dager. Så foruten den tida da vi trodde Daniel skulle dø, og han var under intensiv behandling, har Sebastian to fraværsdager.

Nå har Daniel flyttet hjem, og har vært hjemme litt over ei uke. Sebastian merker godt at lillebror er hjemme igjen. Både på godt og på vondt. Det blir jo nå enda tydligere for han hva vi har mistet. Og savnet etter lillebror er nokk enda større. Ikke kan han prate og ikke kan han gå, og på toppen av det hele så tar utstyret hans så mye plass! Ikke får han se på TV når han vil, og ikke får han holde på med diabloen inne... fortvilelsen kan bli stor til tider. Og hvor mye kan en forvente av en 9 år gammel gutt som har fått hele hverdagen satt på vent i disse 7 månendene vi har vært på sjukehuset? Selv om hverdagen har gått videre for han, har jo ikke lillebror vært der. Og vi må nokk forvente ulike reaksjoner fra han i tida fremover. Både sorg, sinne og glede. Forhåpentligvis vil dette livet etterhvert bli "ei vane", som det har blitt for meg og Magnus.


18 august 2010. Søskenkjærlighet ♥

I går syklet han innom Vegsund barnehage og hentet bossbilen som Daniel hadde med seg ulykkesdagen. Helt på eget initiativ. ♥ I går kveld lurte han på om vi kunne dra bort en gang, så han fikk prøve sklien. Men uten strikk, selvsagt. Jeg hadde jo håpet at den sklien var borte for lenge siden nå, men det er godt mulig den står der enda. Så vi får se om vi tar turen innom en gang. Om storebror føler behov for det.

Det blir som regel når Sebastian skal legge seg, vi får prata om ting og tang. I kveld snakket vi om forskjellige forespørsler jeg og Magnus har fått om intervju. Ulykken til Daniel fikk jo en viss oppmerksomhet naturligvis, men så blei det jo stille... og mange lurer på hvordan det går med han. Sebastian syntes det var en god ide å bli intervjuet.. og lurte på om han fikk bildet sitt i avisen ;) Jeg har sagt til de mediene som har kontaktet oss at vi vil vente. Dagene er fulle slik som de er, og vi må få teste ut livet her hjemme. Og hente oss litt inn igjen etter noen tøffe måneder på sjukehus og møtet med en tøff hverdag hjemme.

I kveld snakket også om hvilket mirakel Daniel er, om hvor sterk han er, som overlevde dette. Kjempen Daniel. Så heldige vi er, som har han her hos oss! Sebastian syntes Daniel burde få ei egen avis, han. "Jeg har verdens sterkeste lillebror! Kuult!!"
Det er ingen tvil om at Daniel er verdens sterkeste lillebror, og det er ingen tvil om at Sebastian er verdens sterkeste og beste storebror.


Lillebror er endelig hjemme igjen.

Dagene går fort, og det blir lite tid til blogging ser jeg, men jeg håper dere fortsatt vil følge med oss videre. Det tar tid å komme seg inn i nye rutiner, og finne ut hvordan dagen skal gå opp, men nå er vi godt i gang, og vi har allerede testet ut og komt frem til hvordan dagsplanen bør se ut. For at vi skal rekke alt, samtidig som vi ikke skal slite oss ut. Og vi har også fått han litt tidligere i sengs enn i forige uke (da blei klokka fort 22). Det er godt med litt kveld for seg selv!

13 kommentarer:

  1. Jeg er blitt fast leser av bloggen din, og blir rørt og glad om en annen hver gang jeg leser det du skriver. Er så imponert over hvordan dere takler dette, og skjønner godt at det kan være tøft å være Sebastian i alt som skjer rundt han. Han venner seg nok fort til hverdagen hjemme no når Daniel er kommet hjem for godt, det er som du skriver en ny hverdag for han, en hverdag som dere voksne gradvis har blitt vennet til på sykehuset.
    Jeg må si at jeg ble overrasket over at sklien ikke er fjernet, dette bør barnehagen gjøre, i det minste av respekt for Daniel. De kan jo iallefall gjøre om tunnelen slik at den er gjennomsiktig.
    Lykke til videre til dere alle fire. Veldig kjekt å få følge dere videre,
    Bente

    SvarSlett
  2. Kom over denne bloggen i går kveld og FOR en familie dere er!!!! Både lillebror og storebror, mamma og pappa ♥
    Man vet ikke hva motgang er før man virkelig møter en!!! Vi har ei datter som har blitt operert over 40 ganger i sitt 13 årige liv og man lærer seg å sette pris på de små tingene i livet!!!
    Jeg forstår ikke hva dere er midt oppe i, men jeg forstår en ting.....det er at dere er en fantastisk flott familie!!!

    Lykke til videre alle sammen, skal følge med dere her inne jeg!!

    Klem fra Lens

    SvarSlett
  3. Har lest bloggen din et par ukers tid nå, og den er så utrolig sterk. Du er utrolig flink til å skrive!
    Må virkelig ta av meg hatten for dere, dere er utrolig sterke, det må jeg si.

    SvarSlett
  4. Å tårene renner igjen...tidlig en onsdags morgen :)

    Gutta dine er tøffere enn toget! Og mamman dems er ikke så rent lite tøff hun heller.

    SvarSlett
  5. Hei Karina <3
    Å vere søsken kan nok av og til vere like vanskelig som å vere den som er handikappa....Men ej kan trøste dej med at kvardagen går sej til etterkvart :) Her har det vore mange opp- og nedturar det siste året, både for oss, Oskar og brorane - men kvardagen har ordna sej sakte men sikkert. Håpe inderlig at det passa for dåkke og ta turen innom i sommar - det kan nok vere godt for Sebastian også og treffe Emil og Ulrik som veit korleis han har det i forhold til å ha "mista" en normal lisjebror - godt å snakke med noken på samme alder som forstår - eller berre ha det kjekt ilag. Vi gledar oss i alle fall til å treffe dåkke alle fire og føler nesten at vi kjenne dåkke litt allereie ;) Vi snakkar ofte om Daniel her heime. Håpe dåkke får en flott dag i sola. Klem <3 frå Sissel

    SvarSlett
  6. Er jammen litt av en helt Sebastian også;)

    SvarSlett
  7. verdens fineste Sebastian og Daniel <3 <3
    tøffeste guttene i hele verden!!!

    tenker på dokke hver dag, Karina :) <3

    klem Anette <3

    SvarSlett
  8. Det er så sterkt å lese det du skriver Karina. Guttene er heldige som har hverandre♥

    SvarSlett
  9. Ikke er det bare Daniel som er sterk, dere er sterke alle sammen. jeg er blitt fast leser av bloggen din, og tenker på dere masse!!! godt å se daniel har kommet seg som han har gjort. FORSETT MED DET DANIEL:)

    mange varme tanker og klemmer til dere:)

    SvarSlett
  10. Jeg sitter her å gråter, det er så ufattelig urettferdig at sånne ting kan skje!! Men dere er så heldige som får ha Daniel hos dere :)!! Og får en tøff storebror også <3 Jeg har selv en gutt på 3 og 1/2 år som går i bhg og er så vanvittig redd for at noe sånt skal skje!! Daniel er en sterk gutt, det ser jeg :) <3 Han er virkelig en stor kjempe, han er tøffere enn toget <3 Og jeg må si at dere er en virkelig fin familie med 2 nydelige gutter <3 Dere er sterke sammen, jeg heier på dere <3 :) Mange gode og varme klemmer fra Lise :)

    SvarSlett
  11. Tøff, sterk, tolmodig, glade, realistiske, håpefulle, rett og slett fantatiske er dere hele gjengen Karina. Her blir Daniel styrket av dere rundt, så det sier ganske så mye om dere også, Daniels glede og styrke er deres fulle fortjeneste :) Dere ga aldri opp, dere hadde troen og styrken til å holde ut fra første stund.

    Klart vi følger bloggen din videre, hvordan kan man la vær?
    Har stor forståelse for at dere har det hektsik nå. Så la blogg være blogg, og oppdater når du har funnet roen og har tid. Vi venter spent skal du vite.

    Varm klem fra Marwin og Bente

    SvarSlett
  12. Ingen tvil at Daniel er verdens sterkeste lillebror :)Og det er ingen tvil om at Sebastian er verdens beste storebror ♥ Så snill og god han er Karina :) Viser en usedvanlig omsorg for Daniel.Det er rørende og godt å se . Vondt å se bilde av Daniel på den tiden, men dessto enda bedre å se han i dag, smilende og blid.
    Dere har gjort en fantastisk jobb med både Daniel og Sebastian og dere er så flink å ta vare på hverandre du og Magnus oppi alt ♥
    Jeg heier på Daniel og jeg heier på dere Karina :)

    stor klem ♥

    SvarSlett
  13. Åh... ja, jeg syns det er så godt (og litt vondt) å følge med. forstår godt at du ikke rekker å oppdatere. Jeg gjør jo heller ikke det ;) Og jeg har ikke på langt nær så travel hverdag som deg.

    Ønsker dere en fin 17. mai. Litt annerledes i år, men forhåpentligvis bra. Klem fra Jeanette :)

    SvarSlett