At Daniel overlevde er et mirakel. Legene sin innsats var upåklagelig. Men det var Daniel selv som valgte å bli. Hjertet hans begynte å slå igjen, og er like sterkt som mitt og ditt i dag. Veien hit har vært lang, og tiden på intensiven var ei ekstrem påkjenning, vi ble hele tiden forberedt på at Daniel kunne dø fra oss. Forlate oss. Bli en liten engel som vi aldri mer fikk holde rundt, klemme på, høre le, se vokse opp.
13 oktober. Should I stay or Should I go?
Men Daniel valgte å bli, han kjempet sitt livs kamp på intensiven de ukene i oktober. Han viste oss, legene, hele Norge, at det går ann. At en ikke skal gi opp. Mirakler kan skje. Og resultatet er bedre enn vi noen gang hadde håpet. Daniel si store oppvåkning 8 januar, her hjemme, i senga vår sammen med storebror, "reddet" oss fra den Danielen vi forberedte oss å ta med hjem. Utviklingen etter den datoen har vært enorm. Og vi forventer ikke at den stopper her. Vi opplever hele tiden at Daniel viser små fremskritt. Små fremskritt betyr alt, når situasjonen er slik som den er. Han vil for alltid være 100% invalid, men det vil ikke ta i fra han muligheten til å kunne bli bedre enn det han er nå.
17 oktober
17 november, Daniel smiler ♥
2 desember. Ikke lenge etter vi tok de første smilebilda av Daniel, var en ny nedtur et faktum. Nedturen var brutal og bildene fra den tiden er vonde.
24 desember. Ingen god juleaften, men vi kom oss gjennom den på en ok måte. Og jula er jo tida for mirakel!
2 januar, årskiftet var vendepunktet for Daniel, kanskje skjedde det et nytt mirakel da?
8 januar, Daniel hadde ei stor oppvåkning her hjemme, og vi fikk høre den latteren vi hadde lengtet etter i flere måneder ♥
Jeg er glad Daniel valgte å bli igjen her på jorden, sammen med meg, sammen med oss. Men jeg hadde forstått om han ikke gjorde det og. Da hadde skaden vært for stor til at han kunne ha et godt liv. Valget var hans.
Ei lita jente valgte å forlate denne jorden 7 mai 2011. Det er ingen mening i det som har skjedd, ulykken var brutal, som hos Daniel, og etter å ha kjempet i 5 uker måtte hun gi slipp. Hvorfor hun måtte dø, når Daniel overlevde, vil vi aldri få svar på. Ulykkene er så og si identiske. Men tilfeldigheter avgjør. Hvil i fred ♥
har mammaen til hun jenta som døde 11. mai blogg? :)
SvarSlettDu skrive så gripande Karina! Ej sitte med klump i halsen kvar gong ej e her inne og lese om "reisa" dokka! Ønska dokke mirakel på mirakel på mirakel!!!!
SvarSlettstor klem
Nok en gang sitter jeg her med tårer i øynene. Fant bloggen din i går og tårene rant da også. Det er så utrolig sterkt å lese om Daniel når man selv er mamma.
SvarSlettOg den lille jenta har jeg stadig tenkt på. Og lurt på hvordan det gikk med henne. Så ufattelig trist å høre at hun ikke overlevde. Ord blir fattige.
Jeg blir nok fast leser av bloggen din, for jeg merker jeg jubler for hvert lille fremskritt kjempen Daniel gjør.
A.
Helt ufattelig.. allikevel så stort, og betydelig for mange
SvarSlettEtter at jeg ved en tilfeldighet fant bloggen din klarer jeg ikke gi "slipp på" dere, må bare titte innom for å se hvordan det går med dere. Jeg henger meg på kommentaren fra "by Bea Tell"
SvarSlettog ønsker dere mirakel etter mirakel....
Anonym: Jenta til jenta som døde 7 Mai, har nokk ingen blogg nei. Hun har nokk hatt fult opp med å være der for Ingrid. Da jeg opprettet bloggen vår var det 3 måneder siden ulykken, og jeg viste han ville overleve. Selv da var det tøft og jeg hadde mine tvil om jeg gjorde riktig med å fortelle så mye som jeg gjorde. Men Daniel er jo ingen hemmelighet, og om jeg kan hjelpe noen på min vei, er det en bonus. I tillegg er det god terapi og skrive.
SvarSlettTusen takk for kommentarer. De varmer ♥
Uendelig trist med den lille jenta :( Daniel er virkelig et mirakel, og som kjemper seg videre som han gjør ♥
SvarSlettTårene renner igjen etter et bra formulert innlegg :) Du er flink å sette ord på det karina :) ♥
Stå på og skriv videre.Du hjelper flere enn du tror :)
Klem
Tårene tar meg hver gang jeg er innom bloggen din. Du har et helt nydelig mirakel som kjempet sitt livs kamp og ville komme tilbake til familien sin <3
SvarSlettTakk for at du deler dette med oss.
Du skriver så inderlig vakkert! Du har et varmt vamt hjerte!
SvarSlettSå sterkt og rørende å lese om Daniel.Verdens sterkeste godgutt.
SvarSlettJeg må også innom bloggen din og lese hvordan det går med godgutten din.
Hvil i fred til veslejenta i Tromsø.
Sterke flinke Daniel som har komt så langt og kjemper stadig videre...Det er jo helt uvirkelig å tenke på at det sitter noen en annen plass som har gått gjennom det samme med dere men med det verst tenkelige utfallet...Så utroolig skjørt livet kan være, og tilfeldig? Jeg er bare så glad for at Daniel er så sterk som han er og håper og tror det kommer mange flere fremskritt med tiden, så tørker jeg en tåre for lille jenta som desverre måtte forlate oss :(
SvarSlettStay ♥
SvarSlettÅh, som jeg hver dag ønsker at vår venninne Ingrid kunne vært her sammen med oss... Gleden er stor over å lese om Daniels framgang, og jeg tenker at det kunne vært Ingrid. Gladjenta!
SvarSlettDu framstår som en fantastisk mamma, og Daniel er heldig som har en sånn herlig familie. Dine ord og følelser blir virkelig når jeg leser - og gråter...
Kos dere med gladgutten! Har tenkt så mye på dere siden jeg ble obs på bloggen for noen uker siden, og ønsker dere virkelig alt godt.
Stor klem