mandag 2. mai 2011

Jag vill känna att jag lever!!



Dette er første dagen, i resten av vårt liv. Det er nå det starter. Det er nå vi skal få kjenne at vi lever. Vi har på mange måter vært i et slags vakuum disse 7 månedene. Vi har levd to liv, et hjemme, og et på sjukehuset. Pendlet frem og tilbake, dag ut og dag inn. Kjempet sammen med Daniel, hjelpt Sebastian på best mulig måte. Livet rundt oss har gått videre, slik som det alltid gjør. Jeg husker jeg blei litt overrasket, over hvordan det føltes at dere andre fortsatte livet, som at ingenting hadde skjedd, menst vi var i den krisen vi var. Jeg viste jo at jeg ikke kunne kreve noe untakstilstand for hele befolkningen.. men kanskje for noen? Og for noen var det jo absolutt untakstilstand. Noen stilte opp dag ut og dag inn, sørget sammen med oss, håpet sammen med oss.

Men det var bare for oss livet sto stille.

Sitat Sebastian, da jeg hang opp flagget når han for på skolen: "Denne dagen har vi ventet på i 7 måneder".

21 kommentarer:

  1. fy søren tårene rant av den setningen til slutt der.. utrolig flott sagt! Velkommen hjem Daniel!

    SvarSlett
  2. ♥velkommen hjem Daniel♥

    SvarSlett
  3. Endelig er dagen her...VELKOMMEN hjem nydelige Daniel. Storebror er jo bare verdens herligste, for en gutt!!!!
    Lykke til i dag, vi tenker på dere <3

    SvarSlett
  4. Velkommen heim Daniel - vi gleda oss ilag med dåkke <3

    SvarSlett
  5. Endelig Daniel, endelig skal du få være hjemme hos mamma,pappa og storebror! Lykke til, til dere alle! Dere blir tenkt på hele tiden.

    SvarSlett
  6. Dette er virkelig en gledens dag, Karina!!
    Endelig kan dere få starte den nye hverdagen, samlet igjen.
    :) STOR KLEM

    SvarSlett
  7. For en flott storebror Sebastian er!
    Det må være godt å være samlet igjen nå ja!
    Hvis jeg møter dere ute en dag dere kanskje er ute å går tur i fineværet så håper jeg at jeg kan få hilse på denne fantastiske lille Daniel og familien hans!
    :D

    SvarSlett
  8. Endelig! Gratulerer så mye :)!!

    SvarSlett
  9. hei!
    først må jeg si gratulere med å få hjem Daniel.
    har lest igjennom hele bloggen din nå, og må si tårene har ikke bare trillet nedover, de har hoppet fra øynene mine... har selv to gutter i samme alder, og kan ikke forestille meg hva dere har måtte gå igjennom.. ønsker dere masse lykke til fremmover med Daniel-gutten hjemme igjen. skal følge med videre på bloggen, for jeg tror Daniel klarer å utvikle seg mye fremmover. han har jo virkelig kjempet seg gjennom mye i de siste 7 mnd.

    igjen; masse masse lykke til:) sender dere masse varme tanker:)

    SvarSlett
  10. <3 Snufser litt, her jeg sitter... blir så rørt.
    Vil gratulerer dere så mye med denne dagen! <3

    SvarSlett
  11. Jeg kom plutselig over denne bloggenda jeg leita litt etter barn med hjerneskade. Har selv en gutt på 3,5 år som er alvorlig psykomotorisk utviklingshemmet. Vi har nettopp fått diagnosen.

    Du rører meg helt inn i hjerteroten med det du skriver. Jeg synes du er så flink til å få det frem. Du skriver så gripende. Jeg har selv nettopp begynt å blogge om livet,utfordringene,kampen og sorgen. jeg ble anbefalt det av min terapaut. Ta gjerne en titt om du vil ;)
    Jeg kommer til å følge dere og deres tøffe ferd videre. Masse lykke til med hjemkomsten av verdens nydeligste liee gutt.
    Klem

    SvarSlett
  12. Så herlig Sebastian er ♥

    Dette er en lykkens dag vennen ♥ Daniel kjempet seg hjem til slutt sammen med dere :)
    Nå kan resten av deres liv fortsette, og fantastisk gest fra naboene.Skulle ønske jeg kunne være der i dag ♥
    Kos dere alle sammen som en hel familie igjen :)
    Stor klem

    SvarSlett
  13. Tusen takk alle sammen! ♥ Kommentarene jeg får, varmer virkelig ♥ Det falt noen tårer i dag, tårer av glede, og tårer for at vi etter over 6 måneder på barneavdelingen måtte si farvell til alle de som har vært oss så nære.

    Marthe: Takk for gode ord! Jeg vil gjerne besøke deg på bloggen din, men jeg fikk aldri blogg adressen! Håper du vil sende den til meg!

    SvarSlett
  14. "DU SKAL ITTE TRØ I GRASET" av Einar Skjæraasen

    Du ska itte trø i graset. Spede spira lyt få stå.
    Mållaust liv har og e mening du lyt sjå og tenkje på.
    På Guds jord og i hass hage er du sjøl et lite strå.

    Du ska itte røre reiret, reiret er e lita seng.
    Over tynne bån brer erla ut sin vâre varme veng.
    Pipet i den minste strupe ska bli kvittring over eng.

    Du ska itte sette snuru når du sir et hara-spor.
    Du ska sjå deg for og akte alt som flyg og spring og gror.
    Du er sjøl en liten vek en, du treng sjøl en storebror


    Dette diktet henger på kjøleskapet hjemme. Det "bor" så mye, mye mer i mennesker med store hjerneskader enn det man ser ved første øyekast.
    Er helt sikker på at dere vil få mange fremskritt. Noen ganger mange på kort tid,og noen ganger vil det ta lengre tid. Ta vare på kjærligheten :)
    Stor klem

    SvarSlett
  15. Velkommen hjem, lille store kjempe!

    SvarSlett
  16. NYDELIG sitat av stolt storebror. Blir helt rørt jeg.

    Velkommen hjem lille bror. Endelig er 4kløveret komplett igjen!

    Stor klem

    SvarSlett
  17. Velkommen hjem, lille venn!
    Og lykke til fremover, til hele familien!

    SvarSlett
  18. <3 jeg har ikke ord for å beskrive hva bildene og ordene på denne bloggen får meg til å føle .
    Så herlig at han er hjemme og for en god storebror.

    SvarSlett
  19. Velkommen hjem vakre gutt <3 Jeg tilbragte 3-4 måneder på sykehuset i fjor, ikke sammenhengende men over lang tid på en gang. Så kan tenke meg hvordan dere føler etter SÅ lang tid. Ønsker dere lykke til videre, stor klem fra meg <3

    SvarSlett
  20. Herregud...så fælt á lese. Jeg har ikke ord...

    SvarSlett
  21. Så må jeg jo i ettertid si velkommen hjem. Ønsker dere "alt godt" hvis det kan sies i en slik stund. Kjære alle, dere er i mine tanker. Jeg vet selv så altfor godt hvordan det er å se en av sine kjæreste kjempe for sitt liv. Stor klem.

    SvarSlett