Hjemkomsten ♥

Dagene går i ett her, vi prøver å finne gode rutiner som vi kan putte inn i en dagplan. I tillegg skal vi bli kjent med nye fysio -og ergoerapeuter. Daniel har jo som regel vært i stor form når han har fått dette på sjukehuset, men det er tydelig at dette ikke er noe som hører hjemme til, så han er litt skeptisk, og misfornøyd når de kommer. Men de får noen gode smil og latter og, så det går seg nokk fort til! Kjøretimer og intervju må vi også presse inn i hverdagen vår, så vi har å gjøre på.

Men, vi er i ferd med å finne roa her hjemme, skjønne at vi ikke skal tilbake på sjukehuset. Mandagen var virkelig en dag vi hadde sett frem til så utrolig lenge...
Etter å ha tatt farvell til alle de gode sykepleierene og snilleste Olianne, felt noen tårer og delt noen klemmer, bar det hjem. Det var en uvirkelig følelse, også trist, men det føltes HELT RIKTIG! Mest av alt følte vi GLEDE, glede for å endelig være samlet igjen. Vi fire. Slik det skal være.

Vi blei veldig overrasket da vi kom hjem til ei pyntet gate ♥ Vi hadde ingen anelse, eller forventinger om, at vi skulle få en slik hjemkomst ♥


Bakken ned til gata vår, "Lyckliga gatan"


Nyinnkjøpt flagg for anledningen. 2 Mai blir offisiell flaggdag her hjemme


Hagen vår ♥ Daniel var kanskje mest sjokka, vanskelig å skjønne alt oppstyret for en liten 4 åring.


Fra verdens beste familie! Takk mamma og Mads, Marianne med familie, tante Hilde med familie, tante Lise med familie og onkel Normann og tante Lulle med familie og mormor! Verdens beste velkomst! ♥


Dette ventet på Sebastian, han blei også kjempe overrasket og GLAD da han kom syklende hjem fra skolen ei lita stund etter vi kom hjem.

Det var mange som ville ønske oss velkommen hjem, mandag. Blomster og kaker kom på døra! Og jeg vet at det ikke bare var her flagget vaiet i vinden, for Kjempen Daniel ♥ Utrolig rørendes at så mange tenker på han, på oss!


Deilig marengskake fra familien Lingås! Halve kaka var forsvunnet ganske kjapt..;)


Og nydeligste buketten fra gode venninner, tusen takk alle sammen!

Er vel ikke så ofte det har vært slik feststemning her inne på bloggen? Sist var vel Daniel sin 4 års dag, og det er vel det. Og vi sovnet nokk med et smil om munnen alle sammen på mandag. Trøtte, etter en emosjonell og hektisk dag.