søndag 10. april 2011

Dere vet når noe nærmer seg, så kommer ikke dagen fort nokk??!!

I dag er det en slik dag, der jeg heller skulle ha vært ute sammen med hele familien min og skikkelig nøte den fine vårdagen, fremfor å sitte her på sjukehuset. Hadde dette vært hvilken som helst annen søndag i vårt perfekte liv før ulykken, tipper jeg vi hadde vært på Eikenosen akkurat no, kosa oss ute med nistepakke, frisk luft , aktive og blide gutter.


Svinøya høsten 2010

Sånne tanker dukker ikke opp så ofte, men selvsagt tenker jeg på det innimellom. Jeg hadde vel vært rar om jeg ikke gjorde det. Men det er jo ikke sånn at jeg synest synn på meg selv og livet vi har. Heller sånn at jeg er trist fordi ulykka skjedde, når jeg vet den kunne ha vært unngått. Og jeg må si jeg begyner å bli veldig utålmodig etter og få ta med meg Daniel hjem, skape et liv hjemme, fortsette livet hjemme.

6 måneder og 6 dager har Daniel vært innlagt på sjukehuset. Dagene, ukene og månedene har gått fort, men nå begynner det å nærme seg hjemreise, og jeg kan ikke vente! Jeg begynner og blir rastløs, samtidig som jeg er sliten av å være på sjukehuset, sliten av å hele tiden pendle frem og tilbake, sliten av å forholde oss til så mye folk, sliten av å tenke på alt vi skulle ha gjort, men aldri får tid til. Jeg gleder meg til vi har fått endel av det papirarbeidet som ligger foran oss unnagjort, da kan jeg senke litt skuldrene, og fokusere på å få huset i stand til Daniel kommer hjem.

Han kommer ikke akkurat tilbake til et større hus, selv om han og utstyret krever veldig mye plass. Huset er fremdeles 90 kvm det, over to etasjer. Og det er jo ikke sånn at vi har fått gjort så mye de månedene vi har vært innlagt på sjukehuset. Vi hadde oppussingsplaner før ulykken skjedde, og vi er veldig glade for at vi aldri begynte på det. Huset er jo nytt, så det var jo ikke noe akutt behov, men noe vi ville for å ha det finere rundt oss. Det blir fort slitt med to gutter som springer ut og inn, interesserer seg for store steiner og møkk, og som synest det er kjekkere og tegne på veggen enn på papiret ♥

Mandag fikk vi klarsignal fra kommunen til å begynne å bygge på huset. 72 kvm har vi fått godkjent. Det er over 2 etg, og det er ene og alene til Daniel. Det blir bad, soverom og treningsrom i 1 etg. Vi skal i tillegg slå ned en vegg som skiller stua og kjøkkenet fra å være et stort rom. Vi må ha større kjøkken, spesielt med tanke på at hjemmet vårt også blir en arbeidsplass, og vi ikke blir alene om å bruke kjøkkenet/stua lengre. Så det blir et stort allrom i stedenfor stue og kjøkken med åpen løsning. Vi tror det komer til å bli veldig bra. Vi flytter stua våres opp i 2 etg, på nybygget. Daniel har da alt han trenger på 1 etg.

Før vi får starta med noen utbygging må vi få annbud og lån. Så det er nokk ei stund til vi har den plassen vi trenger. Til dess må vi klare oss med de kvm vi har. I månedene Daniel har vært innlagt på sjukehus er det enkelt husarbeid som har blitt prioritert. Nå nærmer det seg utskriving og vi må få ryddet plass og få ut det vi ikke har plass til. Og vi må få til et enkelt system som alle i huset klarer å forholde seg til, som feks i kjøkkenskap, på badet, kleeskapet osv. Vi må ha en plan for hvordan vi skal komme i mål. Eller hvertfall så nært målet vi kan komme.

Mulig vi får oss et sjokk nå vi kommer hjem, og må klare oss selve størstedelen av døgnet. Men jeg lengter etter å skape våra egen rutine, være hjemme alle sammen, bevege seg ute på gata, ikke måtte forholde meg til så mange hele dagen, kunne gå tur sammen med ei venninne en kveld helt på sparket, kunne sette på ei maskin med klær menst jeg gir Daniel mat, listen er lang. Uendelig lang! Jeg vet det kommer utfordringer, at vi kommer til å være sliten og alt det der. Men vi er ikke mindre slitne av dette livet vi lever nå. Det skal bli ganske ille, før det å bo på sjukehus er bedre enn å være hjemme.

Daniel er ikke i form, det har vært endel oppkast og det er tydlig noe som ikke er som det skal. Jeg håper det er stresset han har vært igjennom den siste uka som gjør det, og at det er forbigående. Heldigvis har helgen her på sjukehuset vært upåklagelig. Det betyr alt når situasjonen er slik som den er.


Våren 2010

10 kommentarer:

  1. Ååå så bra dere fikk godkjent karina :) 72 kvm er jo mye :) Planene deres høres veldig bra ut:)
    Skjønner godt at du får tanker inn i mellom når været viser seg fra en sånn side. Dere har jo omtrent bodd på eikenosen og fjellene vi har rundt oss:) Blir godt for dere å få hjem Daniel, og jeg tror deg når du sier du er både lei, rastløs, lei av mye folk rundt dere, pendling og ja alt. Skjønner det utrolig godt ♥ Snart er dere HEL igjen Karina, og godt er det, selv om der kommer dager dere blir sliten og lei, så er dere sammen under ett tak ♥ Og da takler man det bedre vil jeg tro. Jeg vet dere vil takle det, dere har vært gjennom det værste så nå kan det bare bli bedre for alle sammen.

    Håper det ikke er noe syke han kjenner på, og at det er pga operasjonen han har vært gjennom.
    Og at det gir seg snart:)
    Blir spennende å høre om planen fremover.Et tips er Standal bygg AS :)Rimelig og gjør et veldig bra arbeid:)
    Stor klem snuppa ♥

    SvarSlett
  2. En stor klem til deg og dine Karina.Det nærmer seg jammen med stormskritt nå...snart er hele famiilen atter samlet der dere egentlig hører til - hjemme - det blir nok rart som du sier ja,men det vil nok gå bedre enn du tror.Det får vi i allefall håpe... Unner deg og dine alt av det beste,dere fortjener all verdens lykke,en god framtid som kun gir gode opplevelser og overraskelser. Vi snakkes.Enn så lenge en god uke håper jeg dere får. Klem fra Janita

    SvarSlett
  3. alle gode ønsker til dokke, å til den skjønne daniel!

    SvarSlett
  4. daniel er en tøff kjempe ja! men jammen er ikke mammaen like tøff! du må være et fantastisk menneske som bærer alt dette på dine skuldrer. ønsker dere masse lykke til med den nye hjemmetilværelsen:)

    SvarSlett
  5. Så utrolig bra med 75 kvm ekstra, kan tenke meg at det blir nødvendig ja. Daniel er så skjønn, syns på bildene at han ser så bevisst og klok ut!

    SvarSlett
  6. Jeg MÅ bare fortelle hva jeg drømte i natt :)
    Jeg drømte nemlig om deg Daniel. Jeg drømte at jeg satt å leste et ukeblad, og der sto det nemlig at du var et mirakel!
    Du hadde gjort legenes utsikter til skamme. For det var sommer og sol, du løp rundt i hagen og hoppet ut i et stort badebasseng. Du hadde jobbet som en helt med "gåmaskinen" og trent mye i bassenget, resultatet var at du igjen løp rundt som de fleste andre gutter på din alder gjør!! Du hadde det helt topp :)

    SÅ DET SÅ! :)

    Hurra for de ekstra kvadratmeterene, det blir nok veldig godt etter å ha bodd litt "trangt" nå i starten. For som du sier tar utstyr mye plass. (Kanskje dere etterhvert også bygger et badebasseng i hagen ;) )

    Jeg kjenner meg SÅ igjen av beskrivelsen din, det går ikke fort nok når man venter på noe stort.
    Og jeg er helt sikker på at dere kommer til å få det helt flott hjemme. Som du sier skal det mye til for å bli værre enn å tilbringe dager, uker og måneder inne på sykehuset.
    Denne sommeren skal dere få nyte til det fulle SAMMEN med Daniel <3

    Masse god bedring til kjekkasen. Håper det er noe som går raskt forbi. Stor klem fra Marwin Leonard og Bente.

    SvarSlett
  7. Lykke til! Håper virkelig fremgangen med Daniel blir bedre og bedre. Du har en veldig inspirerende blogg og jeg er så trist på deres vegne for at dokker har måtte oppleve denne tragedien.

    <3<3

    SvarSlett
  8. May: Ja, vi er glade vi endelig fikk svar fra kommunen. Vi var prioritert så det tok ikke så leng tid som det kunne ha gjort. Og det blir bra når vi får bygd på! Vi gleder oss til det :)
    Janita: Takk ♥
    Linn: Takk ♥
    Anonym: Daniel er et vakert barn ja :) Takk :) Selv om han har ei stor hjerneskade så forstår han alt vi sier, han reagerer "som han skal" på det som skjer rundt han og det vi sier til OG over han. Får med seg det meste med andre ord, som hvilken som helst annen 4 åring.
    Trollemor: Tusen takk for fin kommentar. Blir varm om hjertet ♥ Vi håper det blir veldig bra å komme hjem!
    Bente: Du er bare god!! ♥ Skulle gjerne personlig gitt deg en klem, men den for holde den du får her!! KLEEEM!!! :) God bedring til Marwingullet og ♥
    Christina: Jeg håper bloggen min vil inspirere og engasjere mange. Vi vil for alltid savne Daniel slik han var før ulykken, hver dag savner jeg han. Men gleden over å fremdeles ha han her hos meg er enorm, så jeg er mer glad enn trist om dagen.

    SvarSlett
  9. Karina, du er bare helt fantastisk, kort og godt. Så reflektert og så flink til å hele tiden se og fokusere på det positive. Dyktig fotograf er du og, det bugner jo av flotte bilder av barna både før og etter ulykken. Snakk om å fange øyeblikk! Bildene av Daniel og pappa fra oppvåkning/etter operasjonen er helt ubeskrivelige.

    Ønsker dere alt godt videre. Måtte det bare gå en vei nå, rett oppover!

    SvarSlett
  10. jeg har ikke lest dette før nå men det som er skjedde er hel ubeskrivelig, men det som skjer er bra.

    lykke til med alt.

    og Daniel er sikker en kjempe gutt og det er godt å ha en store bror:)


    det er sikkert litt dumt at en som ikke har lest dette før skal skrive inn en komentar. men jeg ønsker dere alt godt og god fremtid :)

    SvarSlett