Hyttetur 9-11 aug!

Å dra på familiehytta på Øvstestølen har vært en sommertradisjon alle de år. Helt fra jeg var liten baby. Og noe vi har videreført til guttane. Noen år har vi måttet avlyse, men som regel så har vi koset oss noen dager her hver eneste sommer.

I fjor var første sommeren vi var der etter ulykken, og det var ikke avskrekkende. At Daniel ikke kan springe opp stien til hytta, vanskelig gjør jo turen litt, men han er fremdeles så liten at vi bærer han opp. Rullestolen får vi ikke opp, så da er det greit å ha Special Tomato stolen! Og vi finner vel ei løsning når han blir større også! Jeg har allerede noen "Ingen grenser" ideer! ;)


Fornøyd gutt i Tomato stolen hans ♥

Storebror skulle gjerne hatt en slik han også, men tror vi hadde fått avslag om vi søkte på den ;) Men han kom seg oppi lillebror sin også han!






Daniel koser seg med storebror sitt "show"! Storebror er veldig morsom ;)

Siden vi har begynt å jobbe igjen, kom vi ikke frem til hytta før fredagskvelden. Da var det å bære alt opp, og tenne i peisen. Storebror og kompisen sprang fort ut for å styre med sitt.


Dette er hytteliv! ♥

Siden det ikke er strøm på hytta, og ikke noe kjøleskap, eller innlagt vann, må vi gjøre det enkelt med maten hans. Grøt til frokost, lunsj og kvelds, 6 mnd hipp glass som kan sondes rett fra glasset, til middag.


Daniel slapper av i stolen mens han får kveldsmat :) Blitt flink til å sitte med litt puter som støtte!


Daniel nyter det å bare slappe av! :)



Lørdagen sto Magnus opp tidelig for å varme opp hytta. Daniel havnet etterhvert i senga sammen med meg, der fikk han både medisin og frokost. Vi lå til klokka var 1030! Det var godt! Så ble det frokost før vi tok oss en spasertur i den flotte naturen som er fremme på Øvstestølen :)


Herlig fjellluft, fred og ro ♥


To gode venner :)

Trollstigen er obligatorisk, og vi var heldige med været lørdag! Og til Daniel sin store glede var der mange som hadde tatt turen med motorsykkel. Det ble skrekkblandet fryd da en hel gjeng startet syklene og kjørte ;)


Ute på den "første" utkikken. Pappa, storebror og Peter dro bort til den andre store også, men det blir vanskelig med rullestol.


Alternativet til stellebenk! Blir litt sånne løsninger når man ikke har tilgang på en skikkelig stellebenk.

Etter en tur på Trollstigen for vi på Sylte for å besøke oldemora til guttene, og handle mat. Da vi kom frem igjen, ble det pølser i peisen! Kjempe koselig :)


Det er slik pølsene blir best!


Tull og tøys i senga til storebror! Sebastian og Peter sprang inn dit etter frokosten, og Daniel hadde også lyst å tulle sammen med de!

Daniel har blitt enda flinkere til å gi klare signal på hva han vil og ikke vil, i sommer. Vi trener veldig på at han skal si ja og nei. Han har også blitt kjappere til å se på det vi ber han om, selv om han fortsatt trenger litt tid, og det innimellom stopper helt opp. Han blir innimellom litt for ivrig, og da blir spasmene sterke. Det er så godt at fremskritta ikke stopper opp. De som ikke har sett han på noen måneder, forteller at de ser stor forskjell siden sist. Og det skjer jo litt hele tiden. Både kognitivt og fysisk. Og jeg ser for meg at dette bare vil fortsette. Nå blir det skolestart og mye fokus på kommunikasjon, i tillegg blir hans nye assistent med på PTØ senteret ei uke, og vi starter opp igjen med den gode tralten vi var inni før sommeren kom. Vi synes det er viktig å dra treningen inn i hverdagen, og habiliteringen er også veldig opptatt av at det skal flettes inn i skolehverdagen. Det blir nok tida som blir det største problemet! Men med små drypp hele dagen, blir dette bra!