Jeg vil ha en kanin ;)
Se søte pusen, Daniel!
God og myk!
Godt selskap i hunder ;)
Det regnet masse da vi dro dit, men plutselig ble det litt opplett, og da var Camilla kjapp med å hive seg på hesteryggen, så Daniel fikk teste ut å ri! Første gang for han, og jeg tror han syntes det var veldig gøy ;)Blir vanskelig å få på han hjelm da, så det blir rolige turer!
Dette var gøy!!! :)
Fine hesten ♥
Stolt Daniel :)
Håper på finevær i høst ;)
I dag blir det nok bare avslapping hjemme, etter dag 2 på skolen. Mye nytt, men det går egentlig veldig bra. Han er nok mest stresset om morgenen. Når vi kommer oss dit og han får være med på det som skjer, så går det veldig fint. I morgen drar Maylinn (ene assistenten hans) og Daniel på skolen uten meg, da jeg må på jobb. Så det blir jo spennende. De skal ut på tur, så det blir nok veldig gøy! Også får Maylinn vist læreren diverse, mye som må læres! Torsdag og fredag har jeg fri, så jeg har avtalt møte med læreren hans etter skolen er ferdig. Planlegge hvordan dagene hans skal se ut. Mye som skal inn på få timer!!
Ha en fortsatt fin tirsdag :)
Klem Karina og Daniel
Hei Daniel og Karina!
SvarSlettJeg ble først kjent med deres historie på klikk.no i dag og jeg måtte bare inn å lese bloggen deres. Jeg er imponert over dere alle sammen som fikk en ny hverdag kastet i fanget denne tragiske dagen 4. oktober 2010.
Jeg følte for å kommentere dette blogginnlegget da jeg ser Daniel på hesteryggen. Jeg kan ikke få anbefalt terapiridning nok! Vi har en sønn med en medfødt genfeil, sjelden sådann, som vi fikk beskjed om at mest sannsynlig ikke ville kunne gå pga spasmer, hypotoni, etc. Han begynte å ri sammen med meg ni måneder gammel, vi satt akkurat slik Daniel og assistenten hans gjorde. I dag er han tre og et halvt og har sittet alene på hesteryggen i ett år. Han begynte å gå som to-åring. Jeg kan jo ikke bevise at ridning har effekt men jeg er overbevist om at det har hatt stor betydning for vår sønn. Varmen og bevegelsene fra hesten finnes ingen andre steder.
Vi har aldri benyttet organisert terapiridning, men fått låne en snill ponni og styrt oss selv, funnet det som passer oss.
Jeg ønsker på ingen måte å legge meg opp i deres hverdag og trening så jeg mener ikke å være formanende på noen måte.
Det er bare ment som et tips, det er ikke alltid fysioterapeuter, ergoterapeuter og andre er oppmerksomme på fordelene med terapiridning.
Ønsker dere alt godt og lykke til videre!
Hilsen Silje (silje@caniche-de-chocolat.com)