onsdag 2. mars 2011

Bekymringer..

Mamma, pappa og storebror skulle kose seg med film og litt godis i kveld. Mamma hadde gledet seg skikkelig, og storebror fikk låne seg hele tre filmer. Vi varmet opp med Beverly Hills Chiwawa 2, før pappa kom hjem fra sjukehuset.

Pappa forteller at du var blitt så spastisk igjen. Kunne ikke sitte i stolen din engang fordi du var så utrolig stiv. Skal ikke mere til for å ødelegge kvelden min, og nå bekymrer mamma seg sjuk. Hvorfor er du så spastisk, lille venn? Brygger du på en ny urinveisinfeksjon? Eller har du vondt i magen? Eller er det bare dette vi må forvente, at du stadig blir mer og mer spastisk? Må vi begynne å tenke på den Baklofen-pumpa igjen? Du får max dose med Baklofen tabeletter nå, i tillegg til at de er muskelavslappende, virker de på resten av kroppen og. At du står på max dose betyr at du også kanskje er sløvet ned av den. Kanskje du ville ha våknet enda litt mer om du ikke hadde stått på så mye? Eller om du hadde fått det med pumpe rett inn i ryggmargen? Eller er det fordi du våkner mer, at du er mere spastisk? Vi merker jo hvordan du reagerer med spasmer om du blir ivrig, eller forteller deg noe som du blir glad eller lei deg for. Får jeg noen gang svar på spørsmåla mine?

Film nr 2 står og ruller her.. men tankene mine og hjertet mitt er hos deg, Danielen min. Jeg skulle bare ønske at alt ordnet seg, at du bare viste fremgang og ikke måtte slite med disse spasmene, som ødelegger så mye. Og mamma blir bekymret. Mamma har det bare bra når du har det bra. Jeg vil jo bare det beste for deg, at du ikke skal ha det vondt. Og at du skal nå langt.

Mamma sine bekymringer vil nokk aldri ta slutt, og de vil nokk være større enn mange andres. Og godt er det, ingen skulle måtte ha slike bekymringer som vi har hatt og kommer til å ha, for resten av livet. Men jeg vet vi ikke er aleine, jeg vet det er mange som nå sitter og bekymrer seg for de neste timene, natten, morgendagen, fremtiden, som har barn som er syke, som er døende, som kanskje vil ta sitt siste åndedrag i natt, barn som er skadet for resten av livet, som du Daniel, og barn med ulike slags syndromer og sykdommer. En helt ny verden åpnet seg i det du ble kvalt i den sklien, Daniel. Jeg innså fort hvor små de store bekymringene jeg hadde før ulykken var. Og hvor mye mer sliten en faktisk kan bli uten at en går under for det. Hvor mange tårer det faktisk går ann å felle på en dag, og at det er flere igjen til dagen etter. Og hvor fort alt snur.

6 kommentarer:

  1. huff lille venn ♥
    Husker jo bildet fra sykehuset, men gjør så vondt å se igjen!! Sterke Daniel og mamman (og ja pappan og hele familien)Får rett og slett frysninger når jeg ser hva dere går gjennom.


    Jeg håper og ber karina for at han våkner i morra og er bedre. Håper du får sovnet noe inatt vennen. Får vondt langt inni meg av dere.

    Tenker masse på dere ♥

    Måtte verden smile til Daniel og Daniel smile tilbake ♥LA oss håpe på uendelige mange mange gode dager ♥

    SvarSlett
  2. Å nei :( Som sagt over håper jeg at Daniel våkner i morgen mye mye bedre, og han klarer å sitte fint og relativt avslappet i stolen sin igjen.

    Skulle ønske jeg kunne dratt ut det engstelige suget du har i magen Karina, fjernet bekymringene for bare en dag eller to. Slik at du fikk innhentet deg, kunne kjent på en trygg rolig følelse i kroppen, som kunne gitt det et real puff av ny giv til fortsatt å stå på.

    Jeg føler meg veldig heldig og er takknemlig som står i vår situasjon, hvor vi vet at det er noe vi kan få gjort og et nytt liv venter oss.
    Men har også hatt et par av de alvorlige situasjonene hvor vi ikke vet om det kommer til å gå bra. Jeg kjenner de fryktelige følelsene så godt og håper aldri aldri måtte føle på dem igjen,

    En stor klem på en vanskelig kveld det er å være mamma å ikke kunne makte gjøre noe med situasjonen.

    SvarSlett
  3. Oi, ble den anonym?
    Jeg forstår visst ikke helt signaturgreia her, jaja.

    Hilsen Bente og Marwin <3

    SvarSlett
  4. Bente:
    Jeg skjønte det var du :) Og jeg tror jeg må lære meg å slappe litt mer av og ikke krisemaksimere selv om han har en dårlig dag. Dagen i dag er i hvertfall vært fin til nå! Men jeg er bare så fryktelig redd for å komme tilbake til det helvette vi hadde før nyttår. Det går seg vel til etter hvert når jeg blir tryggere og blir "mere kjent" med han.

    Det er godt dere ser et lys der fremme, det betyr veldig mye. Håper det vil gå ganske så knirkefritt for dere frem til livet er tibake i normalen igjen :)

    May: Takk! Snille du. Vi håper virkelig på mange gode dager vi også!

    SvarSlett
  5. Vondt å lese om alle bekymringer og all motgang dere møter. Ønsker dere kun oppturer og håper og tror at dere går mot lysere tider nå.

    Styrken i dere inspirerer og rører.

    Mange gode klemmer og tanker sendes fra oss!

    SvarSlett
  6. sender deg noen varmen tanker i ein tung tid ....
    håper du finner litt lys i enden av tunnenlen

    klemma fra monika

    SvarSlett