Allerede på barnehagen startet ambulansepersonalet å nedkjøle Daniel, som en del av behandlingen. Hva kropstemperaturen hans var da han blei inlagt, husker jeg ikke, men den var lav. Legene bestemte fort at de skulle prøve en eksperimentell behandling på Daniel.Der er ingen forskningsresultat som sier at behandlingen fungerer på barn, men blir brukt på spedbarn som blir født med surstoffmangel og voksne etter feks hjerteinnfarkt og drukning.
Daniel fikk et kateter lagt inn i ei sentral vene i lysken, gjennom dette kateteret gikk det væske som kjølte ned Daniel til 33 grader. Daniel var nedkjølt i tre døgn. Oppigjen varmingen må gjøres sakte, det gikk vel nesten ett døgn før han hadde nådd 37grader. Det blei noen timer mer enn vi i utgangspuktet hadde forberedd oss på, men det viktigste var jo at kroppen hans tålte å bli varmet opp igjen og at det gikk bra til slutt.
Nedkjøling av kroppen etter gjennoplivning etter hodeskader, respirasjonssvikt, hjerteinfarkt og drukning har gjennom flere studier vist å være positiv hos voksne. Nedkjølingen reduserer alle prosessene som nomalt ville ha skjedd om kroppen var i normal temperatur eller i værste fall, og mest sansynlig, for høy kroppstemperatur. Hjernen blir rett og slett beskyttet, og Danel hjerne trengte dette sårt.
Venner og familie som kom på besøk når Daniel var nedkjølt hadde sett for seg at han låg inne i ei maskin, som gjorde han blei kald.. kanskje som et solarium?
Men maskinen er ganske enkel:
Her er bilde av Coolgarden maskina som holdt Daniel på 33 grader og som sakte men sikkert fikk han opp igjen i normal temperatur igjen.
Da legene sa at det var dette de hadde å tilby av behandling, og at det var eksperimentell var vi ikke i tvil om at vi ville prøve. Vi var glede for at de hadde fått liv i Daniel igjen, og var villig til å prøve alt for at han skulle overleve. Alternativet hadde vært å ikke kjølt han ned. Daniel hadde etterhvert fått høy feber og hjerneskaden hadde blitt større. Og sjansene for at han fremdeles hadde vært hos oss er vel små tror jeg. Om han hadde vært det tror jeg aldri vi hadde vært der vi er nå.
Storebror koser med handa til Daniel. Det var rart å ta og kjenne på han når han var så kald.
For en sterk blogg! all hell og lykke til hele familien, stå på! <3
SvarSlett♥ Takk ♥ Det varmer at så mange tenker på oss!
SvarSlettåååh. tårene triller når jeg leser, jeg kan ikke fatte at noe slikt kan skje med et lite barn:`(
SvarSlettHell og lykke til den flotte familien din, måtte alt godt følge dere fremover og til lille Daniel som kjemper med alle verdens krefter <3
Jeg blir like imponert hver gang jeg leser kjære Karina. Du har en formidabel god evne til å forklare hva som skjer med lille gullet deres. Du lar oss få innblikk i tanker og følelser som gjør at en kan ikke annet enn å ville passe på og beskytte Daniel selv. Tusen takk for at du deler dette med oss.Jeg tenker på dere hver dag og BER om at ting skal gå rette veien hele tiden.En stor klem til verdens beste Daniel,og til deg som klarer dele deres store sorg med oss.
SvarSlettTove Marie: Tusen takk for det ♥
SvarSlettAylasweetheart: Takk for nydelig kommentar! Daniel trenger all styrke han kan få, og han er ikke den som sier nei takk til en klem lengre heller :) Mange klemmer tilbake ♥