Jobb, kurs, Lycra-klinikk, sjukdom og finevær!

Mandag hadde jeg min første arbeidsdag. Det var rart og være tilbake. Men det gikk fint, til tross for at jeg hadde fått noen timer for lite på øyet! Tirsdag var jeg på kurs i Programsnekkeren. Endelig, for både jeg og assistentene har sittet med et verktøy som vi ikke har blitt kloke på. Så nå håper vi at vi kan bli enda bedre på kommunikasjonen med Daniel. Nå er det bare det og få tid til og jobbe med det som gjenstår. Det er ingen tvil i at Alternativ og Supplerende Kommunikasjon med PCS (Picture Communication Symbols) krever mye av oss.

Etter kurset var jeg innom OCH med korsettet til Daniel. Det har vært for stort, og nå var det på tide og få ordnet det. Spilekorsettet hans har han nemlig vokst ut av;) Daniel liker svært dårlig at han må ha på seg korsett, og når det er litt for stort i tillegg, blir det litt ekstra protester. Men jeg håper jo at han blir vant med det også, eller i hvertfall forstår at han ikke har noen alternativ. For korsett må han ha. Han er henvist Oslo for et skikkelig korsett som blir støpt etter han.

Så bar det på Lycra klinikk. Endelig det også! ;) Vi har som sagt før, hatt problem med de også, og jeg har savnet og kunne bruke den. For den er virkelig ei fantastisk ortose når den fungerer som den skal. Jeg kan faktisk gå så langt og si at jeg elsker den :) Hehe :)
Daniel hadde på seg drakt nr 3, og vi hadde med drakt nr 2 ( Drakt nr 1 vokste han ut av til jul i fjor). Drakt nr 3 manglet glidelås, klaff til knappen og de hadde glemt og gjøre utringningen ved halsen større. Så den blir sendt tilbake for justering. Dakt nr 2 hovnet han slik opp i hendene av, så de klipte like godt av armene. I tillegg måtte de klippe et par snitt fordi den fremdeles strammet noe. Så nå ble den perfekt, dog uten lange armer. Men den ble i det minste litt mer sommer tilpasset ;)

En litt sliten og allergisk Daniel med lycradrakta på :)

Klipt av arma heilt opp til sømmen, og klipt et par snitt i de.

Jeg tror alle her var litt sliten da ettermiddagen kom, og da Magnus slengte beina oppi sofaen for en liten hvil før han skulle tapetsere, ble Daniel veldig misfornøyd. At vi legger oss ned i sofaen uten han, er heilt uaktuelt..

Hva gjør pappa??

Neeeiiii!!

Rice and shine pappa!!

Onsdag brukte jeg til og handle inn grunning, maling og diverse. Nå er det meldt finevær hele uken, så da må en prøve og få malet litt hus. Da Daniel kom hjem fra barnehagen var han slettes ikke i form. Han hadde kastet opp i barnehagen, surklet og hostet stygt. Det ble endel oppkast resten av dagen (pga halsvondt og hosting). Han sovnet fint da han la seg om kvelden, men da han skulle ha medisin og snues ved midnatt, hostet han endel og kastet opp flere ganger. Han hadde feber og sleit med spasmer. Jeg og Daniel sovnet ikke før klokka 0430 torsdags morgen og da fikk vi oss et par timer på øyet. Kl 0515 for Magnus til Sverige. *Gjesp*

Heldigvis kom tante Marianne på jobb klokka 0730, så etter og ha fått Sebastian på skolen, gikk jeg og la meg og sov til 12. Daniel sovnet kl 0930 og sov til nærmere 1400. Han fikk væske, mat og medisin jevnlig mens han sov. Planene vi hadde om bading og sykkelutprøving på HMS ble det ikke noe av. Det ble en rolig dag på sjuklingen Daniel etter han våknet. Jeg fikk grunnet litt hus, og fikk hjelp av mamma, Marianne og lillebroren min etterhvert! Tusen takk for hjelpa ♥ Nå er huset så og si ferdig grunnet, mangler bare et strøk der hvor vepsene flyr (ikke noe fan av vepser) og der det må klatring til. Etter at jeg hadde ei nesten ulykke i går, og er både rød, blå og vond i dag, så overlater jeg klatring til Magnus.

Daniel hadde den beste natta på lenge i natt. Jeg la han klokka 21, snudde han og gav han medisin i 0100 tida, og han sov til kl 09 i dag. Fantastisk ♥ Tante Marianne har vært her i dag også. Daniel er i bedre form, og har vært oppe og gått, og stått som vanlig. Han hoster fremdeles, og får smertestillende så han slipper vond hals. Så det ble ikke noe av planene (sansehus og tannpleier) vi hadde i dag heller. Men litt ut på dagen fikk vi besøk av onkel Arild og Eric, og det var jo kjempe gøy! :)

Daniel og verdens beste tante Marianne ♥

Daniel får smake is av Eric!

SMIIIL!! Gode venner :)

I dag har det blitt litt maling når Marianne var her, også kom ei tante og malte litt også :) Aller monner drar! Tusen takk for hjelpen ♥ Det er vel tvilsomt jeg får gjort så mye mer, vi har ingen assistent på hele helgen. Og i morgen har vi kjekke planer :) Det er meldt strålende vær her igjen, og da må vi nyte det! Vi har planer om å få det superdupert :) Håper dere får ei super helg dere også!

Klem Karina og Daniel ♥

Lange dager her i huset..

Hvordan kan en sååå blid og fornøyd gutt, bli sååå trist og lei seg med en gang hodet hans finner puta kl 21 om kvelden? Jeg har ikke tall på hvor mange ganger assistenten gikk opp mellom kl 21 og 22, og slik fortsetter han til klokken bikker midnatt og vel så det ofte. Jeg har vært oppe tre ganger på 15 minutt nå, jeg har snudd han to ganger, han har nesten spydd en gang, men heldigvis kom det bare litt grøt, som jeg fikk fanget opp. I hvertfall meste parten. Vi har jo til tider måttet skiftet på sengen både en og to ganger på en kveld, så det er jo luksus at han ikke tømmer seg helt.

Hadde vi bare vist hva som plager han, og hvordan vi kan hjelpe han! Det blir jo reine gjettekonkurransen. Der vi veksler mellom allergi, spasmer, vond hals, tett nese, smerte, for stille i huset, for mye støy, for mye stimulering på dagtid, sovet for lenge på dagen, sovet for lite på dagen.. osv osv...

Det er lenge siden vi har kunnet slappet av på kvelden jeg og Magnus (og storebror), da må vi ut av huset. Jeg har gitt opp og se på TV på kveldstid, får aldri med meg mer enn deler av det likevel. Og nå når Magnus jobber ute i nybygget til seint på kveld, blir det naturligvis jeg alene som må ta Daniel.

Jeg begynner endelig og ser en ende på den jobben som er igjen i nybygget. Magnus har malet andre, og SISTE strøk på stua i dag. OG han driver i skrivende stund og tapetserer fondveggen på scrapperommet mitt :) I morgen skal fondveggen på stuen tapetseres. Onsdag blir det rydding og finpussing av gulv osv. Så er det klart til åpning og legging av gulv i andre etg neste uke, når Magnus kommer hjem fra Sverige (tror nemlig jeg overlater den jobben til han ;). Når gulvet er på, er det bare listing igjen, og det gjør jo Magnus hver eneste dag på jobb for øyeblikket, så det har han jo godt innarbeidet i fingrene.

Stuen har fått andre strøk med maling, en eggehvit farge.

Herlig tapet med fugler, og resten av rommet har fått hele tre strøk med gråmaling. Men nå er vi fornøyde ;)

Og POFF, så var fondveggen på scrapperommet ferdig og ! :)

Til tross for gråting til sene nattetimer, har vi jo en fantastisk blid gutt på dagtid:

Tirsdag var Daniel hjemme fra barnehagen pga allergi (pollen..) Tante var også her hos oss. Ho tuller myyye!! :) Her er lua satt på (??) Daniel skal ut og se på gravemaskina utenfor.

Hva er det tante styrer med??

Daniel er ivrig, å se på gravemaskin er jo bare sååå kult!

Flink til å gå :)

Nabohuset vårt ble totalskadd i brann i februar, forrige uke fikk de heldigvis klarsignal fra kommunen om og rive det.

Ha ei fin uke alle sammen! :)

Fritidsmesse i Borgundgavlen :)

I dag for vi på "Platou Fritidsmesse" i Bogundgavlen. Storebror tok med seg en kompis og de ble ganske gira begge to da de hørte det var kanopadling og taubane der. Og mens de største guttene fartet rundt, satt Daniel kjempe fint i rullestolen sin. Ble jo litt farting på Daniel også da, i rullestolen. Og det var spennende og se på at storebror og Peter fløy gjennom lufta.

Sola har også kommet til Ålesund, og det ser ut som den har kommet for å bli ei stund, skal vi tro værmeldingene. Det var kjempe kjekt at det ble sånt vær når det var noe som skjedde på Gavlen!

Storbror og Peter er ute med kano! Fantastisk vær i Ålesund i dag ♥

Daniel myser mot solen.

Storebror og Daniel etter en flott dag i Borgundgavlen :)

For to år siden var vi også på Fritidsmesse i Borgundgavlen, men situasjonen var en helt annen. I år hadde Daniel vært så stor at han hadde vært med pappa`en ut på kanotur, og kanskje stått i kø for og prøve taubana, men trekt seg i siste liten? Eller kanskje han hadde prøvd? Han hadde nok hermet etter Sebastian og kjøpt seg muffins og Daim is og ♥ Og Gud vet hvilke ablegøyer han hadde funnet på, han hadde alltid et på lager!

Daniel ser på storebror som er ute i kajak.

Nydelige Danielen vår!

Alltid i farta!

Tar ei kunstpause mellom slaga ♥

Litt trøtt Daniel?

Men han var fort oppe igjen og sprang.

Og det var GØY!!

Det var tider det!

I morgen har jeg min første arbeidsdag siden 4 oktober 2010. Vi har enda ikke fått trygdebilen, så det blir litt puslespill fremover. Så får vi bare håpe den er på plass snart. Ikke så godt med slike stressmoment for skuldrene mine kjenner jeg.. Jeg skal jobbe to og tre dager, annen hver uke. Mandag og tirsdag og annen hver torsdag. Denne uken blir det dog bare i morgen jeg skal på jobb, da det på tirsdag er kurs i Programsnekkeren og Lycra-klinikk etterpå. Torsdag drar Magnus til Sverige og assistent 2 har fri, og det er svømming og rett på tilpassing av Tandemsykkel på Hjelpemiddelsentralen. Fredag skal vi på første time på Sansehuset og Daniel skal på tannpleieren. Full rulle med andre ord. Men jeg er klar!! :)

Ny feiring i dag!

Denne gangen var det lillebroren min, som vist ikke lengre er så liten, som konfirmerte seg. Flott dag ♥ Daniel var veldig trøtt i dag, ei god blanding av lite søvn i natt, allergi og lite søvn i dag, til tross for at han hadde muligheten til det. Så han og assistenten hans for litt fra og til i dag. Men han liker jo uten tvil den oppmerksomheten han får ♥ Og onkel Mads var uten tvil glad for at Daniel også kunne være med og feire dagen hans!

♥ Pappakos ♥

I morgen skal Magnus prøve og få mala første strøk på stua i 2 etg.

17. mai feiringa vår!

Til tross for at det ble en regntung 17 mai feiring, ble dagen ganske så fin. Toget går ikke før klokken 14 her på Blindheim, så vi hadde en rolig morning og formiddag. Magnus sparklet stuen i 2 etg. Jeg, Daniel og storebror fulgte 17. mai feiringa på NRK, Daniel fikk mat, fysio, var oppe og sto, og vi laget Pavlova kake. Det er vel typisk meg og begynne med sånt i siste liten.

Daniel og jeg prøvdesmakte på marengsbunnen. Daniel var svært fornøyd over det :)Hjelper han til, så hjelper han til ;)

Selv om vi hadde god tid i går, klarte vi likevel og komme for seint til toget. Så Magnus slapp av meg, Sebastian og Daniel på H-vinduet, der sto det flere andre og ventet også. Magnus satt fra seg bilen hos ei tante av meg som ikke bor så langt unna oss.

Her står vi og venter på at vi kan hoppe inn sammen med 5 c på Blindheim barneskole. Som dere ser så er Daniel preget av "alvoret" ;)

Sebastian var ganske utålmodig da vi ventet på at toget skulle komme. Han var klar for og feire sammen med resten av klassen, og ikke minst få russekort! Han forberedte meg på at det ble mye løping frem og tilbake når det dukket russer opp!

Har ikke mange sek. på oss når det skal knipses bilder av storebror på 17. mai nei ;)

Vi slapp og vente så lenge på toget. Men Daniel ble engstelig ganske fort, så han havnet fort i armene mine!

Det var ikke det store og sitte i rullestolen i toget, men i mammas armer er alt bra! ♥

♥ Goingen ♥

Vi gikk hele veien til Blindheimshallen, og var ganske sliten i armene mine da vi kom frem, og jeg var veldig spent på om der var noen ledige plasser. Det er nemlig slik at vi som faktisk går i toget sjelden får sitteplasser når vi sliten og våt har nådd "målet"! (Jeg klager hvert år ;) Men jammen var der ikke en ledig en ved siden av mora til en i klassen til Sebastian! Så der ble jeg og Daniel sittende ei lita stund. Både jeg og Daniel var veldig glad for og komme inn i varmen, etter en heller våt og kald trimtur ;) Da Sebastian fant oss var han ganske fornøyd og sliten, og hadde lyst hjem. Daniel var trøtt, og vi var klar for og slenge oss på sofaen ei lita stund.

Stolt mamma til to nydelige bunad - kledde gutter ♥

Vi kosa oss med Pavlova kake når Daniel sov. Vi fikk skifta og gjort oss klar til en bedre middag på "Bulduks" (Var med på Hellstrøm rydder opp for ei stund siden), sammen med den beste slekta. Daniel fikk seg middag før vi dro.

Pavlova kake i rødt, hvitt og blått :) Var enda bedre i dag ;)

Ble mye mammakos på "Bulduks" også!

Og på sofaen da vi kom hjem ♥ God helg alle sammen ♥

Hipp Hipp Hurra!!

Gratulerer med dagen!! Stor klem fra oss!

17-mai sveisen

Ukene går fort. Nå nærmer vi oss fort 17 mai. I dag ble det ikke barnehage på Daniel. Vi var bare en tur innom for en spesialpedagogtime i dag morges. Og når det ikke er barnehage, må vi utnytte tida til ting vi ellers sjelden rekker, som hårklipp. Guttene har klipt seg hos Leine siden de var små, og det gikk såpass bra sist for Daniel, så jeg tok han med alene. Han var KJEMPE flink! Han som klipte han syntes han var blitt sterkere i nakken siden sist klipp ( rundt 3 mnd siden), og han var i supert humør, var som vanlig tålmodig, og var tydelig mer trygg i situasjonen enn andre ganger han har klipt seg.

Klar for 17 mai feiring ♥

Jeg er veldig spent på hvordan 17 mai blir i år. I fjor mimret jeg tilbake til feiringa før ulykken, i år mimrer jeg tilbake til en liten gutt som ikke fikk være med på noe feiring. 17 mai har alltid vært en familiedag for oss, vi har pyntet oss, gått i tog, vært sosiale, og feiret sammen med familie. Daniel klarte ikke å være med på noe i fjor. Vi prøvde, da jeg og Sebastian gikk forbi i toget sammen med klassen hans, men det ble for mye for han, og endte kjapt i oppkast og en svært stresset Daniel. Da var pappa`en glad de var så nært hjemme. Og der ble de resten av dagen.

Ett år etter, og vi kjenner Daniel mye bedre, og han tåler mer enn noen gang siden ulykken. Men nye ting er alltid ei utfordring. Og det er ingen tvil i at feiringa i år igjen blir ny for han. Det er jo litt ekstra trist disse dagene, som skal være ekstra kjekke for barna, mens Daniel synes de blir ekstra vanskelige og takle. Alle inntrykka, alt bråket blir mye for lille Daniel`en vår ♥

Dagen får vi bare ta som den kommer, og vi får glede oss over de fremskritta Daniel så tydelig gjør hele tiden. Og hvem vet, kanskje vil han igjen overraske oss på 17 mai?

2011

2010

2008

Lycra ortose og bursdagshilsen :)

Fredag var jeg og hentet Lycraortosen på posten. Vi ha hatt litt problem med at hendene til Daniel hovner opp etter vi fikk ny drakt. Den ble levert inn til justering, da de hadde sydd for trange armer på den, men dessverre var det fortsatt for trangt. Siden vi skulle ha drakt nr 2 likevel avtalte vi at de bare skulle sende den med 5 mm videre armer. Fredag hentet vi den.

Her har Daniel fått på seg den nye Lycraortosen :)

Jeg er usikker på om det var med hensikt ikke glidelåsen fremme på drakta ikke var påsydd. Han har heller ikke fått den klaffen som skal være foran knappen, så ikke den ligger åpen slik som på bildet. Dette regner jeg med OCH fikser til. I tillegg var ikke utringningen i halsen som vi ville tror jeg, for etter å ha brukt den litt ble det sårt og rødt pga gnag. Og armene var for lange. Jeg er litt redd for at drakta må sendes bort igjen for de justeringene... Og da tar det enda litt tid før vi får ta den i bruk.

Daniel i den første Lycradrakta han fikk i fjor sommer. Her ser dere den med glidelås og "klaffe" foran knappehullet. Søting ;)
Du kan lese mer om Lycraortosen her!

Daniel er oppe og går med den nye lycradrakta på. Han går så mye bedre med den på, så jeg skulle ønske drakta passet snart.

Torsdag 24 mai har vi time med Nils på OCH, så får vi høre hva han sier.

Eller så har ei søt snuppe i Tromsø bursdag i dag! Datteren til samboeren til søstra mi er hele 15 år i dag. På torsdag drar jeg til Tromsø, lørdag blir hun konfirmert. Gleder meg masse, for hun er savnet her i Ålesund ♥ Gleder meg til å se hvordan hun bor, bli med på danseoppvisning fredagskvelden, se Tromsø, som jeg aldri har vært i før, og ikke minst feire den store dagen sammen med ho ♥

Hipp Hipp Hurra for deg Henriette ♥ Vi er glad i deg! ♥

Puss, puss, så får du en suss!

Det å pusse tenner har ikke vært bare, bare for Daniel. Jeg vet ikke hvor mange ganger tannpussen har endt med oppkast. Når Daniel kaster opp, tømmer han hele magen. Men tannpuss morgen og kveld har vi vært konsekvente med likevel, selv om vi ofte har tenkt "hva er vitsen?".

Daniel har helt siden ulykken hatt problem med at han fort brekker seg. I perioder har bare det og ta på leppene hans, trigget brekninger og mye oppkast. Det har vært en stor ekstrabelastning for oss foreldre, storebror, og ikke minst for kjempen selv. Som mor kan jeg ikke gjøre annet enn og trygge Daniel når det står på. Selv om vi i perioder ofte har tenkte "å, nei, ikke nå IGJEN!!" For en kan bli (drit)lei av oppkast. Men det hjelper jo lite og bli frustrert, selv om man ofte må ta seg kraftig sammen for og ikke bli det. Daniel kan jo ikke noe for at det skjer, og jeg må støtt og stadig minne spesielt storebror, som både blir frustrert og lei seg når lillebror igjen kaster opp, om at det ikke er Daniel sin feil at det har blitt som det har blitt. Men jeg forstår selvsagt storebror godt også, for Daniel har det med å kaste opp i situasjoner det passer veldig dårlig.

Daniel har tenner som perler på ei snor. Men all den oppkasten må jo sette spor etter hvert. Jeg tror tuben han låg med under respiratorbehandlingen har presset fortennene hans litt frem, jeg la merke til det allerede på intensiven. Men foruten det, vil jeg påstå at tennene hans ser nesten like fine og hvite ut som før ulykken enn så lenge. I slutten av Mai har Daniel fått tannpleier time, så da får vi høre hva de sier. Jeg vil i hvertfall at de skal kalle han inn et par ganger i året, for og være på den sikre siden.

Lille "Emil`en" min sommeren 2010.

Nå har vi begynt og bruke "omvendt psykologi" på Daniel under tannpussen. Med veldig godt resultat. Og det å pusse tennene til Daniel har blitt noe helt annet enn det var for noen få uker siden. Han protesterer fremdeles når han ser symbolet for tannpuss, men vi klarer likevel og få tannpussen til å bli en positiv opplevelse for Daniel. Selvsagt er der ingen regel uten unntak, men det går stort sett kjempe bra.

Ikke lov å SMILE Daniel!!

Puss, puss, så får du en suss
Puss, så får du en suss
Hver eneste tann med børste og vann
Puss, så får du en suss

Glad Daniel, betyr glade foreldre ♥

Så håper vi at det blir lettere og lettere for Daniel å pusse tennene i tida fremover! Vi er i hvertfall kjempe stolt over at han har nådd så langt som han har gjort til nå ♥Gode, flinke Danielen vår ♥


Må få skryte litt av pappa`en i huset når jeg først er i siget ;) For i dag våknet jeg til dette;

Lurer du på hva dette er? Dette er en ganske så velbrukt Mic-Key knapp ;) Vi har lenge tenkt at vi må bytte knappen til Daniel. Det har nemlig ganske lenge lekket mat gjennom hullet vi fester slangen i, Daniel har i det siste fått mye villkjøtt rundt knappen, og det har vært endel "mat" på selve huda rundt knappen. Men fordi vi helst skifter knapp om morgenen før han får første måltid for dagen, og morgenene ofte er ganske hektiske, så har det blitt utsatt ganske lenge. Men i dag tok pappa`en saken i egne hender, og byttet Mic-Key knappen. Han som for ikke så veldig lenge siden knapt klarte og se på knappen, og måtte gå ut når den skulle skiftes på sjukehuset. Han kunne lett ha sagt at det der er ei oppgave for meg, og jeg hadde uten tvil godtatt det. I dag byttet han knapp helt alene, noe faktisk ikke jeg har gjort en gang på Daniel! Flinkeste pappa`en jeg vet om ♥ Flaks for meg at han er min ♥

God morgen alle sammen :)

En smørblid Daniel i dag morges! Ønsker alle våre lesere en flott fredag!

Flaggdag!

2 Mai 2012, 1 år siden vi kom hjem ♥

2 Mai ble for ett år siden flaggdag her hjemme. Vi ble skrevet ut fra barneavdelingen etter 7 lange måneder med intensiv trening. Endelig var dagen der. Og tenk, nå har det gått et helt år! Det er nesten ikke til og tro. Men mye har skjedd på det året, på godt og vondt. Daniel har hatt stor utvikling dette siste året, både fysisk og mentalt. Det gjorde godt for han og komme hjem. At vi alle fire igjen var samlet under samme tak, i kjente omgivelser, at han endelig kunne føle på forutsigbarhet ved at han skulle få sove hjemme hver natt. Daniel har "våknet" mye siden vi kom hjem, og vi føler vi kan si at vi igjen kjenner sønnen vår ganske godt nå, selv om det er mye vi fortsatt ikke forstår eller kan gjette oss til. Men det er feks godt og ha kommet dit at jeg kan gå og legge meg for natta, uten og være redd for at Daniel skal våkne 5 min etter jeg sovnet. Gjør han det, så gjør han det, det er lite vi kan gjøre fra eller til med den saken. Mye har blitt en vane, og vi er blitt flinkere på og ta ting når de kommer. Og vi vet som regel hvor mye Daniel tåler, og hva vi skal gjøre om han blir frustrert og lei seg, i hvertfall på dagtid. Men det er vanskelig og bli godt kjent med en liten gutt som ikke kan kommunisere. Og stadig blir vi overrasket over han.

Det er vel ingen tvil om at vi har måttet kjempet for at hverdagen vår er som den er i dag. Jeg hadde ikke i min villeste fantasi forestilt meg den motstanden vi skulle møte fra kommunen da vi ble skrevet ut for ett år siden. Jammen har det vært mye som har skurret. Men heldigvis er det noe som har vært problemfritt også. Vi har hatt noen fantastiske mennesker i gruppa rundt Daniel, som har stått stødig ♥ Jeg vet ikke hvordan vi hadde hatt det i dag uten de!

Nå ser vi endelig enden på påbyggingsprosjektet, og trygdebilen er veldig nær. To store og viktige ting som vil gjøre livet vårt litt lettere. Magnus har kommet seg ut i 100% jobb igjen, og jeg nærmer meg første arbeidsdag etter nesten 1 år og 8 mnd. Vi har på mange måter vært isolert fra det aktive og sosiale livet vi levde før ulykken. Selv om kanskje mange synes vi ofte finner på noen sprell alle sammen, så kan det ikke sammenlignes med før ulykken. Og jeg savner virkelig hvor enkelt alt var da. Daniel har vokst mye både på lengde og tyngde det siste året, og vi kjenner begge på at det blir vanskeligere og tyngre å ta med oss Daniel på det vi vil. Derfor gleder vi oss også mye til at Permobilen og sykkelen er på plass snart. De hjelpemidlene gir oss litt mer mulighet for og komme oss ut på tur.

Ett år er gått og endelig begynner noen viktige biter av puslespillet og falle på plass. Og vi gleder oss til fortsettelsen sammen med Daniel og storebror. Og jeg lurer veldig på hvor vi er om ett år.

Sangen "What are Words" av Chris Medina ble spilt på radioen den dagen vi hentet Kjempen vår hjem. Jeg husker det som om det var i går. Da jeg hørte den for første gang traff den meg mitt i hjertet. Og den sangen vil alltid bety noe spesielt for meg. Da vi kom hjem hadde naboen pyntet gata med flagg og ballonger ♥ Og vi fikk kake og blomster på døra ♥

Daniel klar for og dra hjem for akkurat ett år siden i dag ♥

Hagen vår!

Overraskelse fra snilleste slekta ♥

Bakken ned til gata vår!

Den fantastiske kjempen vår nå, ett år etter.