17-mai sveisen

Ukene går fort. Nå nærmer vi oss fort 17 mai. I dag ble det ikke barnehage på Daniel. Vi var bare en tur innom for en spesialpedagogtime i dag morges. Og når det ikke er barnehage, må vi utnytte tida til ting vi ellers sjelden rekker, som hårklipp. Guttene har klipt seg hos Leine siden de var små, og det gikk såpass bra sist for Daniel, så jeg tok han med alene. Han var KJEMPE flink! Han som klipte han syntes han var blitt sterkere i nakken siden sist klipp ( rundt 3 mnd siden), og han var i supert humør, var som vanlig tålmodig, og var tydelig mer trygg i situasjonen enn andre ganger han har klipt seg.

Klar for 17 mai feiring ♥

Jeg er veldig spent på hvordan 17 mai blir i år. I fjor mimret jeg tilbake til feiringa før ulykken, i år mimrer jeg tilbake til en liten gutt som ikke fikk være med på noe feiring. 17 mai har alltid vært en familiedag for oss, vi har pyntet oss, gått i tog, vært sosiale, og feiret sammen med familie. Daniel klarte ikke å være med på noe i fjor. Vi prøvde, da jeg og Sebastian gikk forbi i toget sammen med klassen hans, men det ble for mye for han, og endte kjapt i oppkast og en svært stresset Daniel. Da var pappa`en glad de var så nært hjemme. Og der ble de resten av dagen.

Ett år etter, og vi kjenner Daniel mye bedre, og han tåler mer enn noen gang siden ulykken. Men nye ting er alltid ei utfordring. Og det er ingen tvil i at feiringa i år igjen blir ny for han. Det er jo litt ekstra trist disse dagene, som skal være ekstra kjekke for barna, mens Daniel synes de blir ekstra vanskelige og takle. Alle inntrykka, alt bråket blir mye for lille Daniel`en vår ♥

Dagen får vi bare ta som den kommer, og vi får glede oss over de fremskritta Daniel så tydelig gjør hele tiden. Og hvem vet, kanskje vil han igjen overraske oss på 17 mai?

2011

2010

2008