Ofte tenker jeg tilbake til tida etter ulykken og frem til nå, og lurer på hvordan vi fortsatt er oppegående. Har vi ikke blitt "gal" til nå, blir vi det nok aldri. Påkjenningene har vært umenneskelig store, utfordringene like så. Vi har bukt ufattelig mye tid og krefter på og sloss mot systemet, sloss for at Daniel og vi som familie skal få det vi har rett på. Jeg gir meg aldri. Jeg blir forbanna og engasjert. Kommunen glemmer fort hvilken ekstremsituasjon vi er i, vi rekker knapt og fordøye alt vi har opplevd, rekker knapt og sørge over hva vi har mistet, glede oss over hva vi har. Hele tiden er det noe som må ordnes opp i, klages på, engasjere seg i. Og det har bare gått 1,5 år.
Huslånet vårt vokser og vokser. Kommunen slo på stortromma og gav oss 100 000 kr. Hjelper ikke så mye når vi vet at vi i år 2011 kunne ha trukket av 28% på skatten pga utbygging pga funksjonshemmet barn, mens vi i år 2012 ikke får trekke fra noe. 420 000 kr gikk vi glipp av, fordi vi bygger i år 2012. For og spare penger, så tar vi egeninnsatsen selv. Jeg kan vel ikke påstå det er en dans på roser. Magnus er i 100%jobb på dagtid, og jobber til sene kveldstimer her hjemme. Fremdeles har vi mye jobb igjen. Men vi nærmer oss sakte, men sikkert målet.
Stue og scrapperom i 2 etg er så og si ferdig. Mangler gulvlister og et par taklister og ei skyvedør, noe som skal opp i nærmeste fremtid (kommer denne uken). Nå er det kjøkkenet i 1 etg som er "ukens prosjekt".
Lørdag begynte Magnus og fjerne den gamle kjøkkeninnredningen.
Da skal kjøkkeninnredningen ned, og leveres til nye eiere søndag.
Stua er "tømt" og fylles opp igjen
Tjoho! Kjøkkenet er nede! :)
Vi gleder oss stort til vi er ferdig!
Søndags morgen våknet jeg med hjerte i halsen, og trodde jeg skulle falle gjennom soveromsgulvet. Magnus var i gang med riving av veggen som skilte kjøkken fra stue i 1 etg. Ivrig mann ;) Nå skal alt bli kjøkken.
Dette møter meg i 1 etg ;)
Glad jeg har en mann som jobber med lignende daglig ;)
Veggen er borte, og Magnus har fått hjelp av samboeren til søsteren min. Gulvet forsvant fort. Igjen; ivrige mannfolk! En river det gamle, mens den andre legger det nye.
*Kremt* Helt tømt er det da ikke.. igjen; ivrige mannfolk ;)
Kjøkkenskap blir skrudd sammen.
Og montert opp! Jeg prøvde og få et bilde der de viste sine råe muskelkraft, men ble møtt med motstand der gitt..Uansett, stramme og sterke mannfolk! :)
I kveld (mandag) har Magnus og en kompis fått opp enda mer av kjøkkenet.
Slik ser det ut nå! :) Dette blir bra :)Kvitt høyglans kjøkken med svart steinplate fra Ikea.
Vi har fått vann, oppvask komme og oppvaskmaskin igjen. Blir med ett en litt lettere hverdag med det ;)
Og enda mer skal opp i morgen! :) Blir en lettelse når kjøkkenet er ferdig, og vi kan åpne opp inn til treningsrommet til Daniel. Og en enda større lettelse når vi kan si at vi er ferdig med prosjekt utbygging. Men i mens, står livet fortsatt på vent.
Fantastisk glad gutt som sitter i førersete på pappas bil i dag! Ha ei fin uke alle sammen :)
Så flinke mann du har da og venner som hjelper han :D Dere er jo kjempe flinke :) Å herlige prinse-kjempen Daniel da :) han så kjempe fornødd ut med å sitte i førersete i pappaen sin bil :) hihi<3 Klem<3
SvarSlettkor bra ;)
SvarSlettmorgenmonikasmil
All støtte til dere. Syns kommunen virkelig svikter for dere. Det er jo en ekstrem situsjon som dere er oppe i og som dere klarer å håntere på en utrolig måte. Kommunen/ barnehagen burde ha betalt for alle merkostnader som dere ha fått etter ulykken. Heldige Daniel som har dere som foreldre, ønsker dere masse lykke til og at kommunen tar ansvar!!
SvarSlett