Ikke smile, ikke le, ikke vise tennene!

I går hadde Daniel sin årlige sjekk hos tannpleieren. Jeg må si jeg var spent. Da vi var der i fjor gjorde hun meg oppmerksom på at tannkjøttet han var veldig rødt, og anbefalte oss og pusse også det, under tannpuss.

Daniel og tannkosten har ikke vært verdens beste venner etter ulykken. Daniel har vært veldig sensitiv i munnen, og i perioder er det ingenting som skal til før han brekker seg og kaster opp. En tannkost som roter rundt i munnen, har mang en gang ført til brekninger og oppkast. Bare tanken på og pusse tenner, gir han tydelig ubehag.

Det er kjedelig og vondt både for hovedpersonen selv, oss foreldre og storebror. Vi blir alle påvirket av at lillebror igjen må kaste opp.. selv om det for oss foreldre fort blir en vane, så er det jo egentlig fryktelig at det blir det. Storebror blir nok aldri vant med det. For han er det like vondt, forferdelig, kvalmende og irriterende gang på gang.

I tillegg til oppkast sliter Daniel med reflux (sure oppstøt)da lukkemuskelen hans ikke lengre fungerer som den skal, og det gir han sure oppstøt gjennom hele dagen, til tross for at han får medisin mot det.. Så det er ingen tvil om at tennene hans blir utsatt for mye syre gjennom dagen.

For ei stund siden begynt vi og tulle veldig under tannpussen. "Ikke smile, ikke le, ikke vise tennene" viste seg og være svært så effektivt. Og tannpussen gikk plutselig mye enklere. Der er fortsatt morgener og kvelder der humøret ikke er på topp og vi merker han stritter mer mot tannkosten, men det går så utrolig mye bedre enn for bare et halvt år siden. Bank i bordet ;)

Jeg spurte om Daniel ikke burde ha oppfølging hos tannpleieren et par ganger i året, men tannpleieren var veldig fornøyd med tennene til Daniel, og så ikke behovet for det. Hun sa vi gjorde en kjempe god jobb her hjemme (takk Marianne, Monica og Beate, som også er med på tannpussen ;), og at tannkjøttet var blitt merkbart bedre siden sist, og det så friskt og fint ut. Hun så heller ikke noe syreskader. Og jeg puster lettet ut. Vi fortsetter selvsagt som vi har gjort, og håper det fortsetter slik, og kanskje blir enda lettere også for Daniel og pusse tennene sine. Kanskje han igjen også kan bli guidet litt under tannpussen, slik som han ble etter ulykken, før det ble alt for ille med de brekningene?


Spent Daniel som lurer på hva som skal skje nå.. ;)


♥


Veldig spennende stol som både heisa oss høyt opp i lufta og langt bak!


Ikke heilt fornøyd når tannpleieren begynte og pirke på tennene hans!


Skal mamma vise tennene?


Ikke smile, ikke le, ikke vise tennene!! Omvendt psykologi pleier og hjelpe :)



En kjempe flink Daniel får premie ♥

Her går virkelig dagene i ett for tida, det har vært intensive dager, uker og måneder for oss foreldre, spesielt etter vi begynte med egeninnsatsen i huset, Magnus gikk i samme periode ut i 100% jobb igjen, og nå jeg i 50% i barnehagen. I dag har jeg først vært på jobb i barnehagen, før jeg for på Lederkurs for fungerende arbeidsledere i ULOBA. Var hjemme 2030, og kjenner jeg er mer enn klar for senga nå. Siste dag med kurs i morgen på dagtid, så kl 14 tar jeg helg. Selv om det "å ta helg" slettes ikke har samme mening som før, slipper vi likevel og måtte tenke at assistenten kommer kl 0730, at storebror må på skolen, alle møter og avtaler og ikke minst at vi må på jobb. Så det blir jo på en måte helg selv om det er mye jobb med både Daniel og huset. Skal tro hva vi skal gjøre på når huset er ferdig??

Håper alle våre lesere får en fin fredag!! Nå stuper jeg til sengs!

Klem Karina og Daniel