fredag 7. oktober 2011

7 oktober- Dagbok fra intensiven

"Hei Daniel.
No har det igjen blitt mørkt ute, det er kveld og klokka over ni torsdag den 7 oktober. Farmor og farfar har vært her i lag med deg, mamma og pappa i kveld. Dei har klemt deg og klappa deg. Du sover så godt. Du får fortsatt sovemedisin og smertestillende og medisin som reduserer krampene du har. Doktorene studerer blodprøvene og skjermen der hodet ditt er tilkoblet med ledninger og gir deg medisiner du treng. I dag har det gått tre dager siden kroppen din vart kjølt ned og det er bestemt at vi skal med hjelp av maskina du er tilkobla, varme kroppen din forsiktig opp. Vi starta først med 0,25 grad per time. Så vart oppvarminga minka til 0,1 grad nokre timer, for så å øke den til 0,25 grd igjen. Så i dag har alle vore spente på korleis du ville reagere på at kroppen din ble varmet opp. Hittil har dette gått bra Daniel. Ønsker deg alt godt.

-Helsing en intensivsykepleier-"

Dette skriver jeg:
"Torsdag 7 okt.
Mamma sov lenge i natt. Marianne og mormor var flinke passere. Det ble ingen ny CT i dag. Det er godt. Epilepsien har roet seg pga sterke medisiner, men blodtrykket begynner og krangle når de vil bytte ut den BT med. du står på, til en annen. Det synker og blir ganske lavt. Mamma og pappa og resten er redde for deg. Det er hele tiden noe og bekymre seg for. Du startet med oppvarmingen kl 12. Før forventet, men veldig bra. 0,25 grader opp i timen. Da tar det 16 timer. Men etter 2-3 timer har halsårene utvidet seg og de må skru ned til 0,1 grad i timen. Etter noen timer skrur de opp igjen. Det er ikke bare, bare å gå fra 33 grader og oppover. Men du er sterk og klarer det."



♥ Storebror elsker deg, kjempen vår ♥


Daniel i Innowalk-maskina i dag. Vår alles STORE helt ♥

6 kommentarer:

  1. Utrolig sterkt å lese det du deler om desse tøffe dagene!
    Ønsker dere en fin fredag.
    Klem fra Anine

    SvarSlett
  2. Fortsatt sterk lesing - det blir så mye mer virkelig av å lese det som er skrevet i dagbøkene. Virkelig er det jo uansett, men å lese de tankene du hadde da det skjedde gjør det enda mer nært på en måte. Synes det er så fint at sykepleierne også skrev dagbok til Daniel.

    For en flott og kjærlig storebror Sebastian er, passer på og stryker på lillebroren sin, sukk, veldig rørende.
    Og se på den gutten i 'gå-maskina' da, en skikkelig hjerteknuser.

    Håper dere får en fin helg :-)
    Go'klem

    SvarSlett
  3. trist å lese om. har fulgt bloggen siden første innlegg. godt å høre at ting er blitt bedre med Daniel =) god Bedring til Daniel klem fra Caroline i Oslo

    SvarSlett
  4. Huff, så sterkt å lese det du deler her... Kan bare prøve å forestille meg hva dere gikk igjennom - og det river i hjertet mitt. Til tross for alt dere har vært og fremdeles går igjennom så fremstår du så sterk og trygg. Jeg beundrer deg, Karina. Håper og ber om at dere får oppleve mye godt sammen i fremtiden <3

    SvarSlett
  5. Dere er utrolig sterke som klarer å holde ut dette; spesielt Daniel. Hvis dette blir en bok (som noen andre rørende blogger) skal jeg kjøpe den/låne den/lese den

    SvarSlett