La Stine få et fullverdig liv!

De fleste av oss såg vel dokumentaren "Brevet til Jens". Der fikk vi møte Stine Machlar og Mari Bigstone som begge er funksjonshemmet. Stine, som har CP, var isolert på en institusjon for fysiske og psykiske funksjonshemmede, mens Mari har Borgerstyrt Personlig Assistent, og lever et selvstendig liv. Mari får som de fleste andre voksne ( i hvertfall funksjonsfriske) her i landet selv bestemme når hun skal legge seg, når og hva hun skal spise, hvor lenge hun er ute og hun slipper å lese om sine dobesøk i rapporter. Stine var fratatt disse rettighetene.


Bildet er hentet fra (Norges handikapforbund) sine sider

Dokumentaren fikk mye oppmerksomhet i media. Og rundt omkring i de tusen hjem, satt vi seere og ristet på hodet. Er det virkelig sånn i Norge?

Stine har lenge jobbet aktivt for rettighetsfesting av Borgerstyrt Personlig Assistanse (BPA). 18 juni 2011 mottok hun Stolthetsprisen på Ulobas jubileumshow på tv2, og hun er ambassadør for "Mitt Liv" - kampanjen.

Stine kjempet for sine rettigheter og fikk til slutt BPA med bydelen hun flyttet til i Oslo. Så hun kunne gjøre som oss andre; følge drømmen, studere, jobbe, bo for seg selv, være sammen med venner og kjenne på følelsen av og selv bestemme over sitt eget liv, være selvstenig, fri. Alt det vi tar som en selvfølge.

Ganske kjapt viser det seg at antall timer med BPA, ikke står i stil med behovet. Stine blir influensasjuk og trenger mer assistanse enn hun normalt gjør. Dette går selvsagt ut over de timene hun normalt ville ha brukt til assistanse på skole, jobb osv. Det gikk såpass mye ut over timene at hun nå kanskje må avslutte studiet fordi hun ikke har flere timer å ta av. Når Stine søker om flere timer, får hun avslag hos bydelen. Fylkesmannen gir også avslag.

"Fylkesmannen skriver i sin vurdering at det avgjørende for antallet assistansetimer må være og se behovet fra en helse– og sosialfaglig vurdering. I tillegg menes det at de timene hun får er helsemessig forsvarlig, da de dekker hennes grunnleggende behov.

Videre skriver Fylkesmannen at et tjenestetilbud som ikke oppfyller grunnleggende verdighetskrav ikke vil kunne oppfattes som et forsvarlig tjenestetilbud. De avslo Stines søknad om flere timer, og konkluderer med at bydelens vedtak ikke er lovstridig eller urimelig. Med andre ord må det da oppfylle grunnleggende verdighetskrav."
(kilde: La Stine få et fullverdig liv)

Stine frykter nå at hun må avslutte studiet. Gjennomfører ikke Stine studiet, vil heller ikke lånekassen gjør om studielånet til stipend. Hun får ikke muligheten til og utdanne seg og kan se for seg et liv på trygd. Fordi bydelen og fylkesmannen mener de grunneleggende behovene og verdighetskrav er dekt opp.

Fylkesmannen sitt avslag er vel langt i fra verdig. Det skulle ha vært unødvendig at Stine gang på gang må kjempe om noe som burde være den største selvfølge.

Vil du være med og støtte Stine? Du kan gjøre en forskjell, ved å melde deg inn i gruppen "La Stine få et fullverdig liv" på facebook.

Her finner du bloggen til Stine!