Har dere noen spesielle ønsker om tema jeg skal skrive om, hadde det vært kjekt å skrevet noen ord til meg om det og.
Vil dere være anonym, kan dere poste de på bloggen min, men dere kan også sende spørsmål, evt tema på mail: karina-mag@hotmail.com
Hadde vært gøy og få litt spørsmål, så håper jeg dere tar oppfordringen :) Så tar jeg utfordringen ;)
Spørsmåla skal jeg få svart på i neste uke :)
Heeeia Sverige!! (??) Pappan, storebror og Daniel er i hvertfall enig om det ;)Her er Daniel klar for en ny barnehagedag!
Og etter barnehagedagen er over, blir det alltid en tur i gåmaskinen :)En ekte treningshelt ;)
Lurte på hvordan fremtidsutsiktene til Daniel er? Kommer han til å kunne gå, f.eks? Eller snakke? Vet dere hvor omfattende hjerneskaden er, og hva dere kan forvente/ikke forvente er vel det jeg egentlig lurer på :)
SvarSlettSynes det er så spennende å følge dere, og jeg beundrer dere for hvordan dere takler en helt ny, og sikkert skummel hverdag.
Stolt over den gutten :-) sterk 4 åring kan man sei ! <3 ikke farlig når man har to gode foreldre Daniel :-) Varm klem te en sterk 4 åring :-) Sjarmøren .. Stå på Daniel :-) heie masse på dæ ..
SvarSlettFra Trønder jente :-)
-Kan Daniel gå litt selv hvis dere holder han?
SvarSlett-Hva synest Daniel er det kjekkeste av alt?
- Hvordan går det med dere?
- Hvordan reagerte Sebastian da han fikk vite at Daniel var på sykehuset etter ulykken?
Daniel og Sebastian er to kjempe skjønne gutter, synest Daniel er ganske lik pappaen sin jeg da :)Lykke til med å svare på spørsmålene :) Håper dere får en super fin torsdag skjønnaser :D Klem<3
Jeg tenker mye bitterhet, dersom mitt barn hadde blitt skadet i barnehagen. Har du snakket med de ansatte? Har du tanker om å treffe dem/prate/tilgi?
SvarSlettHei Karina!
SvarSlettNoe dere trenger til huset som "sponsorer" kunne hjelpt dere med?
Vennen
Når er Daniel født?
SvarSlettHvordan ser du for deg livet om 5 eller kanskje 10 år? Og hvordan tror du Daniel er da?
:-)
Jeg er veldig spent på hva dere kommer til å gjøre angående innredning av nybygget jeg da:p Nå vet jeg ikke hvor opptatt du er av interiør og innredning o.l. Om det i det hele tatt er viktig i denne "prosessen"...
SvarSlettMen i så fall hadde det vært spennende å se bilder av hvilke ideer og fantasier du har der:) Jeg vet jo at dere fikk så flotte wallstickers til å ha på nye rommet til Daniel! Det skal bli kjekt å se resultatet!
Klem fra trollemor!
du og alle sammen får ha en kjempefin helg!:) du må hilse daniel fra meg<3:) klem rebekka!
SvarSlettHei!
SvarSlettEg kom inn på bloggen din via ein Mail eg fekk fra Japan Photo om vekeplan. Spennande å lesa! Lurer på om dåkke har sett på Abilia si nettsida ifht ulike kognitive hjelpemiddel? Der er det veldig mykje lure og gjennomtenkte hjelpemiddel som kan gjer kvardagen lettare. Gå gjerne inn og se på http://www.abilia.no/produkter/produktgruppe.aspx?productgroup=313780
God helg!
Helsing ergoterapeut og vestlending
Hei. Kom tilfeldig over bloggen din. Trist at sånn skjer, er selv mor til en funksjonshemmet gutt på snart 9 år som fikk en hjerneblødning etter er en intensiv behandling etter fødselen. Det ser ut til at dere har et godt nettverk rundt dere, vi har også vært heldige med et godt nettverk rundt vår sønn. Når jeg ser det "arbeidet" dere gjør for Daniel lurer jeg på om dere er i full jobb, årsaken til at jeg spør er at jeg/vi er i full jobb og begynner nå å føle at døgnet strekker ikke til for det jeg ønsker å gjøre for barna mine og for å ikke glemme min mann. For alt tar sin tid når vi er en litt annerledes familie.
SvarSlettØnsker dere lykke til videre med utfordringene deres. Ta vare på de "små" fremskrittene for de er STORE.
Hilsen en stolt mamma
Hei :) Tusen takk for komenttar! Kjekt med nye lesere!Ja, vi er veldig fornøyd med de som jobber med Daniel! Heldigvis! Godt å høre at dere også er det. Det betyr så mye, når det andre ikke går vår vei.
SlettAng jobb spm:
Vi har hatt pleiepenger frem til januar i år, Magnus er ute i 100% jobb fra april av og jeg i 50% fra mai engang. Da er assistentordningen et par ettermiddag i uken på plass, og dermed mindre belastning på oss foreldre. Vi hadde nok ikke holdt mange ukene om vi skulle ha jobbet 24 timer i døgnet.. For Daniel har ofte lange perioder der han ikke sover om natten pga spasmer (eller det som måtte trigge spasmene). og den fysiske belastningen her hjemme er stor, det blir mye bæring, forflytning osv, men det verste er nok kreftene i spasmene hans. Så jeg ser for meg å jobbe redusert i bhg jeg jobber i ei stund fremover. Jeg er veldig spent på hvordan hverdagen blir når vi jobber såpass mye begge to, men jeg gleder meg egentlig mest. Det blir ensomt i lengden dette livet her!
Jeg ønsker dere lykke til dere også. Godt å høre fra andre som lever et litt annerledes liv! ♥
Jeg syns det er veldig spennende å høre,øhm, lese om Daniel sin evne til å kommunisere :)
SvarSlettSyns du har en bra blogg med tanke på alt det positive du fremmer rundt det å ha et barn som har blitt nedsatt funksjonsmessig.
Stå på :)
Hvordan tar dere vare på dere selv, hverandre(som kjærester/mann og kone), og storebror opp i alt dette?
SvarSlettHvordan synes du hverdagen har blitt forandret nå når du har lappen?
Forstår Daniel hva dere sier til han, forstår han det meste? Hvordan fungerer den... kommer ikke på hva det heter.. men de lappene med bilder og ordet under?
Dere har jo mye på programmet hver dag, men er det slik at om det f.eks. er veldig fint en dag at dere kan "slippe det dere har i hendene" og finne på noe kjekt i fineværet?
Føler du at dere har blitt mer forsiktige og tenker mere enn før? som f.eks. å sende barna til andre og dere ikke har kontrollen?
Leser bloggen din hver dag og synes du skriver veldig bra:)
Jeg ramlet tilfeldig over bloggen din i går. Begynte å lese fra begynnelsen og klarte ikke stoppe, nå har jeg lest hele! Historien deres er virkelig sterk, rørende og tragisk, men på samme tid en solskinnshistorie! Jeg har felt en del tårer mens jeg leste, men klarer heller ikke holde igjen smilet når jeg ser bildene av de nydelige guttene dine. Helt fantastiske er dere, alle fire! Jeg skal jammen følge med videre! :-)
SvarSlettHilsen Lianne
Jeg lurer på om Daniel går på den samme barnehagen han gjør nå som før ulykken? Og hvordan er deres følelser rundt det? Det var jo der ulykken skjedde, det må jo være utrolig sårt å se igjen dag på dag...
SvarSlettOgså lurer jeg på hvordan fremtidsutsiktene ser ut for Daniel? Jeg har lest så å si hele bloggen din å ser jo enorme fremskritt. Tror dere han noen gang klarer å gå igjen for eksempel?
:) utrolig sterk og rørende historie. Det står stor respekt av dere som foreldre, og av sønnen din som storebror og selvfølgelig lille Daniel
Jeg beundrer dere, helt enkelt. Forstår at hverdagen deres har blitt full av bekymringer og mye arbeid, men dere gir livet helt nye perspektiver med alt dere deler med oss. Takk Karina og Magnus.
SvarSlettGode klemmer fra en venn
Ikke noe galt med Sverige vel :-))
SvarSlettJeg synes det er utrolig flott at du deler det du deler med oss - det føles som om jeg kjenner dere alle sammen. Du skriver levende og engasjert, og jeg vet ikke hvor mange tårer jeg har felt i forbindelse med bilder og tekst her på bloggen om den vakreste kjempen i hele verden. Og du vet jo at det er både gode og såre tårer, det er hulking og det er smil :-)
Er det noe jeg lurer på... masse! Men jeg lærer stadig noe nytt av å lese bloggen - jeg sitter for eksempel ikke her og naivt tror at dersom noen er så uheldige og opplever at barnet deres blir funksjonshemmet pga dårlig pass i offentlig barnehage, så ordner staten opp med det som måtte trenges - DET vet jeg jo nå at kun foregår i et eller annet drømmeland og ikke i et av verdens rikeste land slik som det burde være!! Jeg har også lært at livet går videre for de som opplever noe så urettferdig som det dere har opplevd - og det er utrolig sterk lesing om en utrolig sterk kjempe og familien hans. Jeg kan jo ikke engngang forestille meg hvordan det føles, jeg bare vet hvor redd og utrolig lei meg jeg blir når jeg leser om Daniel si ulykke og tenker at dette faktisk har skjedd.
Så joda, jeg lurer på masse, på hvordan Daniel har det, hva slags finurlige nye hjelpemidler dukker opp denne måneden, kommer han til å kunne si 'mamma' og 'pappa' og 'bror' igjen (sukk, det er noe av det jeg ønsker mest for dere - noen ord fra Daniel), hva med egenstyrt bevegelse.... og mye mer. Men svarene kommer som regel. Du skriver jo om det dere opplever, og skjer det noe så får vi vite det - og det er godt at du deler både gode og tunge stunder for da kan vi i allefall vise vår støtte gjennom å kommentere.
Håper du hadde en fin helg og at gutta klarte seg bra hjemme 'alene'.
Go'klem
Du må være verdens sterkeste mor, og Daniel er nydelig! Beundrer dere. Jeg har noen spørsmål;
SvarSlettHvor lang tid tok det for dere å innse at dere hadde en 100% invalid sønn?
Bærer dere nag ovenfor barnehagen som dette skjedde i?
Hvordan har hans bror taklet dette?
Tror du livet ville vært mye mer annerledes om denne hendelsen ikke forekom?
Masse lykke til videre! Også lurte jeg på om vi kunne få en film av den skjønne? Det hadde vært så hyggelig å kunne se han, stooor klem.
hva liker daniel best å spise:)?
SvarSlettka er det gøyeste han vet om å se på tven:)?
hva er den gøyeste leken han bruker å le av:)?
bruker han å stå opp veldig tildlig eller bruker han og sove litt lenge?
store klemmer fra rebekka:)
Hei igjen Karina, jeg kommenterte tidligere i uka, men tror ikke jeg fikk sent det skikkelig. Satt med laptopen på jobb og så timet internett ut akkurat idet jeg lastet opp kommentaren :-/ Trodde at den ble sent men ser at den ikke er dukket opp enda så da svever den vel i rommet et sted!
SvarSlettIkke noe viktig jeg skrev altså, bare det vanlige - at det er sterkt gjort at du deler så masse med oss som følger dere, at du skriver godt og at jeg føler nesten jeg kjenner dere alle sammen etter å ha lest bloggen fast nå en god stund. Det har blitt mange tårer, men som du vet er det både såre og gode tårer, hulking og latter. Og om jeg lurer på noe, ja da må jeg svare: masse! Men så kommer egentlig svarene sånn litt etterhvert uansett. Jeg har lært utrolig mye av å lese bloggen, blant annet så sitter jeg ikke her og naivt tror at staten ordner opp når noen har vært så uheldige at barnet deres (og de selv også for den saks skyld) får livet snudd opp ned pga en ulykke som skyldes dårlig pass i offentlig barnehage. Slik er det vel bare i et eller annet fjernt drømmeland, selv om det er slik det burde vært i Norge, et av verdens rikeste land. Ser at du har svart at barnehagen ikke tar ansvar for det som skjedde - en skam er det, de burde skamme seg. Videre så har jeg lært at livet likevel går videre - at det går an å finne tilbake til livet, selv om det ikke ble slik en hadde sett det for seg. At dere som familie har masse av æren for at det går så bra både med Daniel og med dere er det ikke tvil om, og jeg har enorm respekt for pågangsmotet deres. Kjempesterke er dere. Ikke minst i forhold til det at dere stadig må ta kampen opp med kommune osv, dere må kjempe kamper som dere burde vært fritatt for - kamper som ikke en gang burde finnes!
Jeg lurer ofte på hva Daniel tenker! At han har det bra er det jo ingen tvil om, det er jo som å se sola gløtte frem på en regnfylt morgen hver gang det dukker opp et smilebilde :-) Og jeg lurer også på dette med kommunikasjon og tale evne - for jeg vil så inderlig at dere skal få høre ham si 'mamma', 'pappa' og 'bror' igjen. Godt å se at dere ikke gir opp håpet :-) Uansett så er det jo hjelpemidler for kommunikasjon som dere allerede er i gang med, men jeg vet at mange foreldre som har barn med funksjonshemminger og uten taleevne sier at kunne de fått ett ønske oppfylt så hadde det vært at barnet deres kunne snakke (heller det fremfor å gå f.eks). At Daniel ikke er ferdig med å imponere det vet jeg helt sikkert :-)
Tror det oppsummerer mesteparten av det jeg skrev i innlegget som ble borte…
Mange go'klemmer fra meg til hele familie